Foreldre snakker bare om gulp og bleier!

[Klips]

Gjør de virkelig det?

Dette kommer opp igjen og igjen og igjen, og jeg skal være helt enig i at vi foreldre snakker litt for mye om barna våre, sikkert forteller en historie eller fem for mye om hva for noe morsomt de har sagt, men bæsj, bleier og gulp, det snakker vi da virkelig ikke om i selskapslivet?

Jeg har da aldri sittet på fest og fortalt om gulp?

Er det vanlig?

[Gjest Myumi]

Enkelte foreldre gjør det. Jeg har fått beskrevet en babys avføring gjennom 3 dager på ett cocktailselskap og jeg har sittet og hørt på mødre som ikke kan snakke om annet enn hva barna gjorde, hva barna spiste, hva barna hadde på seg...... utrolig slitsomt og fordummende når man vet at denne kvinnen faktisk har høyere utdannelse og har flere år i arbeidslivet bak seg.

[Gjest sexysadie]

Det skjer en del, men det er jo bare å sette dem på plss da.

[Arkana]

Nei, jeg har aldri opplevd at kvinner med barn har snakket om bæsj, gulp og alt det der. Naturlig nok opptar jo barna en stor del av livet deres, så jeg kan til en viss grad forstå at de har større interesse av å snakke om det enn vi som ikke har barn. Men min erfaring er at de fleste mødre vet hvor grensen går. Og det gjelder ikke bare i selskap, på restaurant eller i andre sosiale sammenhenger, selv om jeg utallige ganger har overhørt mødre snakke sammen f.eks. på T-banen har de selv ikke da dratt fram gulp og avføring.

[Gjest gjesta]

Nei Klips - jeg kjenner meg heller ikke igjen i den beskrivelsen der. Jeg har to barn, men våger å påstå at jeg har sosiale antenner nok til å ikke kjede venner med prat om gulp og bleier. I den perioden av livet når sånt er et interessant tema har jeg hatt steder der jeg har kunnet diskutere dette; barselgrupper, andre i samme situasjon - eller med mammaen min

Jeg har venner jeg diskuterer livets realiteter med, venner jeg diskuterer klær og moter med, venner jeg diskuterer interiør med, venner jeg prater om ingenting med og venner jeg prater barneoppdragelse med. Mine beste venner kan jeg snakke med alle disse tingene om - men alt til sin tid.

Ikke kjenner jeg altså meg selv igjen i beskrivelsen, og heller ikke har jeg venninner som maser hull i hodet på meg om disse tingene. Men at barna nevnes og inkluderes er jo naturlig - de er jo tross alt en stor del av livene våre.

Jeg er fremdelses Mie selv om jeg har barn og er mor!

[Gjest Paff]

Jeg har ikke barn selv, jeg syns barn er søte men jeg har ikke lyst på barn selv på mange år. Når det er sagt;

Noen av vennene mine med barn er slik JEG syns foreldre bør være, de forteller hvis det er noe nytt som har skjedd (begynt å gå, snakke, er sur for tiden osv) og svarer hvis jeg spør hvordan det er med barnet. Ellers er foreldrene akkurat som før, og det er topp!

Andre er totalforandret etter at de fikk barn. De snakker BARE om barnet sitt, kan ikke gjøre noe uten at barnet er med osv. Vi var f.eks i 30-årsdagen til en veninne og hadde gledet oss masse fordi det var lenge siden vi hadde sett henne og mannen sist, de inviterte på FEST med drinker osv og sa de gledet seg til å slå seg løs. Vi kjente ikke noen av de andre gjestene, men det var fire andre par på vår alder som kom. ALLE SNAKKET OM BABY, GULP OG AMMING HELE FESTEN!!!!!!! Mannen min og jeg var helt sjokkert :o og jeg holdt faktisk på å sovne!! Jeg syns det er hyggelig å bli kjent med nye folk og får jeg høre de har barn så er det kjekt å vite litt, men denne kvelden var et mareritt for oss. "Festen" var en gjeng med foreldre som hadde babymøte rundt et glass vin...

[Gjest Madam Felle]

Jeg tror de verste er de som har ønsket seg barn lenge, og som har gått igjennom mye for å få barna.

Men noen er bare rett og slett ekstreme, og da kan det være lurt å gi de et lite hint om at det der ikke er det morsomste du vet å høre på.

[Gjest agurk]

Men det værste er alikavel alle som skal snakke fødsel. Og etter en flaske vin revna de fra navlen til halebeinet Da kjeder jeg meg da!

Har en venninne som jeg fester noe med. Hun har ikke barn, jeg har. Når vi drikker og møter nye mennesker så er det som oftest hun som prater baby og ikke jeg. Timien har barn, han gjør sånn og sånn etc.. det er irriterende det! For da må jeg jo nesten komme med noen komentarer og slik. Så ikke alle mødre prater gulp, men noen blir tvunget

[Gjest Myumi]

Hvis noen hadde begynt å snakke om fødsel og revning hadde jeg rett og slett bare gått min vei.

[Gjest Emera]

Huff ja, det er forferdelig når kvinner konkurrerer om ha hatt, eller kjenne noen som har hatt, en skrekkfødsel.

Når jeg opplever slikt, og spesielt hvis det er noen der som ikke har barn eller er førstegangsgravide, bruker jeg å tone ned stemningen. For eksempel ved å si at de fleste fødsler ikke forløper sånn, men er helt normale. Og at kvinner er spesialdesignet for formålet sånn at dette går så bra, så.

Deretter prøver jeg å pense samtalen over på andre emner. Det fungerer som regel.

[Nabodama]

Har opplevd å høre om fødselshistorien til en og samme dame under flere tilstelninger, og det er til å miste appetitten av!!!!!

Og når hun har fortalt sin, følger de andre på med sine historier. Ikke alltid lett å si noe, selv om jeg har gjort det av og til, ettersom de fleste i samme selskap har småunger. Men av og til burde en bare "glemme" småungene når en går ut døra hjemme, og bare kunne være seg selv! Plukke av seg morsrollen for en stund.

[Gjest GreenSky]

Tja, noen gjør jo det. Heldigvis er det ikke noe problem for meg, de av vennene mine som har barn vet at jeg orker ikke høre på mye bleiesnakk før jeg blir uansett.

[Gjest gjest1]

Har en venninne som fikk barn mange år etter meg, og da jeg hadde min første baby sa hun at det var så deilig med meg, for selv om jeg hadde fått barn så snakket jeg ikke bare om det hele tiden. Det var nemlig det kjedeligste hun visste.

Samme venninnen ble altså mor noen år senere og det eneste hun snakket om var barn og mann, mann og barn, og fortalte i detaljer om sin harde fødsel - i enhver tilstelning..... Er'e ikke merkelig'a? Snakk om ikke å se seg sjøl...

[Mossa]

Noen er heeelt ekstreme når det gjelder detaljer rundt babyen. Det er helt greit å høre "siste nytt", men det blir svært når det eneste samtalen dreier seg om er: bleieutslett,gulp,babykremer osv....i allefall når en selv ikke har barn.

Heldigvis har jeg også venner med barn som ønsker å snakke om "venninneting" når de har fri fra barna.

[philippa starck]

Jeg er veldig bevisst på å ikke snakke for mye om barn med venninner som ikke har barn! Men det hender nok at jeg kan glemme meg også.

Fødselshistorier hører ike hjemme noen steder, og hvertfall ikke på fest!

Har selv overhørt noen historier som man helst burde holde for seg selv...

Synes det er ok å oppdatere venner med små morsomme historier om jenten min - men jeg er obs på at det ikke skal bli for mye. Det verste var da jeg var i utdrikningslag med jenter som stort sett var 3-4 år yngre enn meg og alt de snakket om var barnehageplass, bleier, amming osv osv Snakk om å bli "kjerring" i ung alder!!

[Mitsi]

Jeg er enig med Klips, merker ikke så veldig mye av dette barnepratet. Men jeg har noen venniner, som etter at de fikk barn, har sluttet og leve. De har aldri voksentid, utenom de få timene etter at barna har lagt seg. ER aldri med på fest, kan aldri være med ut en lørdag, for det er en familiekveld osv. Dette irriterer meg ikke nevneverdig, men jeg må si jeg synes synd på dem. Vi har to barn, men har alltid vært opptatt av å fortsette å leve et voksenliv, og ikke bare være foreldre.

Når det gjelder barneprat med barnløse venner; jeg har alltid syntes det var en befrielse å være sammen med barnløse venner iblandt. Da kan en diskutere alt annet, de har andre interesser, og får ofte andre impulser en oss foreldre. Spesielt gjaldt dette da jeg var i permisjon og ikke gikk på jobb. Babyprat ble (og blir) det nok av sammen med venner med barn.

[Dru]

Jeg har nedlagt "babyprat-forbud" for mine venner med barn. Og det virker som om de er tilfreds med det, siden livet ikke bare består av babyen. Jeg forstår at babyen er en stor del av livet deres, men det er da fint å snakke om andre ting også.

[Gjest Pjusk]

Jeg tror jeg bare har ei venninne som snakker mye barn, men hun snakker også mye jobb og jeg blir litt av begge deler.

Ellers synes jeg dette er helt problemfritt. Jeg har ca. 50/50 fordeling mht. barn/ikke barn i min venneflokk, og vi tilpasser emnene litt ettersom hvem som er tilstede. Og er vi bare mammaer sammen er det på ingen måte kun barnesnakk likevel.

[Gjest Pjusk]

Men jeg har noen venniner' date=' som etter at de fikk barn, har sluttet og leve. De har aldri voksentid, utenom de få timene etter at barna har lagt seg. ER aldri med på fest, kan aldri være med ut en lørdag, for det er en familiekveld osv. Dette irriterer meg ikke nevneverdig, men jeg må si jeg synes synd på dem. Vi har to barn, men har alltid vært opptatt av å fortsette å leve et voksenliv, og ikke bare være foreldre. [/quote']

Tror du de er enige i at "de har sluttet å leve"? De har valgt anderledes enn deg, men er det grunn til å synes synd på dem???

[Gjest Hexoria.]

Synes man må tåle en liten barneprat, det er jo tross alt en stor del av menneskers liv og barna er jo en berikelse.