Fortjent favorisme?

[AnonymBruker]

Jeg er min bestemors favorittbarnebarn, noe hun ikke legger skjul på i det hele tatt (ovenfor meg vertfall). Jeg har tilbrakt mye tid hos besteforeldrene mine i oppveksten og som voksen så har jeg opprettholdt kontakten med å komme innom en gang i uka når jeg ikke har bodd borte. Hun har derfor også høyere forventninger til meg når det gjelder å komme på besøk, lurer veldig på hvor jeg er om jeg ikke kommer innom en uke mens dette er helt vanlig for mine fettere og kusiner. Mitt barn er også hennes favorittoldebarn, noe hun heller ikke legger skjul på.

Jeg er det eneste voksne barnebarnet som får julegaver og bursdagsgaver, i tillegg får barnet mitt større gaver (større beløp siden hun gir pengegaver) enn de andre oldebarna.

På den ene siden syns jeg dette er litt ubehagelig, jeg syns ikke forskjellsbehandling er noe positivt. På den andre siden gjør jeg meg jo "fortjent" til favorittittelen siden jeg tar meg bedre tid til besteforeldrene mine enn de andre barnebarna (det handler ikke om at de andre har dårligere tid enn meg, det kan jeg si med 100% sikkerhet). Og det er ikke snakk om at bestemor stapper tusenlapper i lommene på meg foran de andre... Hva syns dere?

Anonym poster: 4a3d1414043aca9158df1fb6b243a7f9

[onyx]

Kanskje det er så enkelt at de andre tar seg mindre tid til besteforeldrene fordi de er klar over favoriseringen og ikke føler seg like ønsket uansett?

[AnonymBruker]

For å oppklare: i familieselskaper o.l. blir jeg ikke favorisert. Tror ikke det er tydelig i "hverdagen", mer på det materialistiske.

Ts

Anonym poster: 4a3d1414043aca9158df1fb6b243a7f9

[Tibbie]

Jeg syns ikke det er noe galt i dette. Det er karma. Du tar deg tid til dem, de setter pris på det. Klart du får bra julegaver!

Jeg er også mine besteforeldres favoritt. Jeg får samme julegave og bursdagsgave som de andre, men jeg får ganske mange penger og gaver ellers, noe de ikke får.

[onyx]

For å oppklare: i familieselskaper o.l. blir jeg ikke favorisert. Tror ikke det er tydelig i "hverdagen", mer på det materialistiske.

Ts

Anonym poster: 4a3d1414043aca9158df1fb6b243a7f9

Uansett er det neppe noen hemmelighet at du er favoritten og det trenger ikke engang handle om gaver og materielle goder. Hvem har lyst til å tilbringe tid med bestemor når en innerst inne vet at hun ville foretrukket et av de andre barnebarna? Det er jo ikke nødvendigvis din eller andres feil at det er sånn, men resultatet blir jo det samme.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er noe galt i dette. Det er karma.

Karma? Det er da virkelig ikke TS sin "feil" at foreldrene hennes var flinke til å la henne være hos besteforeldrene, eller fettere/kusiner sin feil at deres foreldre ikke var det.

Anonym poster: 010b74e7e0cd3d3694e74a5eb7929497

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg ser ikke problemet med dette. Selv er jeg en av de som har lite kontakt og jeg syns det er helt greit å også få mindre ting. Hadde egentlig blitt utilpass om jeg skulle fått masse av noen jeg egentlig ikke har noe særlig forhold til utover ett eller to familietreff i året.

[Gjest Gjest]

Jeg har selv vært i situasjonen til dine fettere og kusiner. Det er ikke noe hyggelig, det skal jeg love deg.

Jeg har opplevd at besteforeldrene mine har stappet tusenlapper i lommene på brødrene mine rett foran øynene mine. Jeg bor i en annen by og kan umulig konkurrere med brødrene mine som bor rett i nærheten og ser dem hele tiden. Fortjener jeg å bli forskjellsbehandlet mener du?

Denne åpenbare favoriseringen gjør at jeg føler meg mindre verdsatt, og jeg får enda mindre lyst til å komme på besøk. Jeg føler meg annenrangs. Kjærligheten deres føles betinget, ikke ubetinget. Avstanden mellom oss blir større og større. Jeg kommer sjeldnere på besøk. Det blir en ond sirkel.

Favorisering innad i familien er noe dritt. Det skaper splid. Det sårer følelser. Det ødelegger det fine samholdet som skal være i en familie - den ubetingede. Forskjellsbehandling kan ikke forsvares, uansett hvordan du vrir og vender på det.

[AnonymBruker]

For meg er det naturlig at den som bruker tid til å besøke besteforeldre og hjelpe dem også blir favoritter. Det samme når man får eldre foreldre. Her er det prioritering. Jeg har selv besøkt besteforeldrene mine 1 - 2 ganger i uken hele livet. Bestefar er nå død og bestemor syk, men jeg kommer fortsatt minimum 2 ganger i uken selv om jeg har 1 times biltur hver vei dit. Blir jo til at jeg får mer enn de av barnebarna som aldri prioriterer å ta turen. Jeg kommer ikke for å få ting, men eldre generasjoner liker å gi bort så sånn er det.

Anonym poster: 1fea1b6b586d2a108a63beba78b55c20

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at slikt kan skape splid i familien, men det virker heldigvis ikke som om dette er noe problem i vår familie. Jeg har vertfall aldri opplevd noe fiendtlighet fra mine søskenbarn og det ser ikke ut som om de tenker noe over favoriseringen. Virker egentlig som om jeg er den eneste som tenker over det.

Ts

Anonym poster: 4a3d1414043aca9158df1fb6b243a7f9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at slikt kan skape splid i familien, men det virker heldigvis ikke som om dette er noe problem i vår familie. Jeg har vertfall aldri opplevd noe fiendtlighet fra mine søskenbarn og det ser ikke ut som om de tenker noe over favoriseringen. Virker egentlig som om jeg er den eneste som tenker over det.

Ts

Anonym poster: 4a3d1414043aca9158df1fb6b243a7f9

det kan godt hende de legger merke til det men ikke sier noe.

Anonym poster: 4c07f89821bf68c6291d56d4966c7033

[Gjest Mariah]

Jeg tror ikke å favorisere, iallfall ikke åpenlyst, som i dette tilfellet, medfører noe positivt, fordi det blir en evig runddans. Bestemor gir ene barnebarnet litt finere gaver og litt mer oppmerksomhet (klart at barn, iallfall ungdom, merker det.) Som resultat vil nok dette prege litt av forholdet til bestemor, og hun vil dermed (ofte) få mindre kontrakt med (iallfall enkelte) øvrige barnebarn enn hun ellers ville fått. Det igjen går utover forholdet til oldebarn.

Jeg har selv en farmor som jeg absolutt stod nærmest av alle barnebarna, men hun har heldigvis aldri gitt uttrykk for at jeg var favoritten hennes. Hun elsket oss alle på hver sin måte, men siden jeg bodde et hus unna (og de andre 60 mil) var det naturlig at jeg hadde mest kontakt med henne. På den annen side har vi bestemor (min mors mor) som åpenbart liker broren min og en av fetterne mine best, noe hun understreker i alt hun gjør. Hun har også, av en eller annen grunn, blitt glad i min samboer (sikkert fordi han er ambisiøs og jurist som henne), og spør nesten mer om ham enn meg. Haha. Heldigvis er jeg for lite opptatt av sånt til å bry meg nevnverdig, men vet at en av kusinene mine reagerer - hennes samboer fikk ikke personlig gave til jul som min fikk osv.

[AnonymBruker]

Det blir jo ikke åpenlyst når hun ikke gir meg gavene når de andre ikke er der og hun oppfører seg normalt når vi alle er samlet vel? Jeg står ikke den siden av familien så nær (utenom besteforeldrene mine da) siden foreldrene mine er skilt og min far flyttet mange mil unna da jeg var liten så vi har egentlig aldri feiret jul og bursdager sammen. Jeg vil også si at jeg syns ikke det er negativt at de andre ikke får gaver siden vi er mange og besteforeldrene våre er minstepensjonister, men syns da i prinsippet det er feil at jeg skal få.

Men håper virkelig ikke de andre vet dette og føler at bestemor er mindre glad i dem av den grunn, jeg tror nok hun bare gjør det uten å tenke over det siden vi er så mye sammen. Får jo enda mer dårlig samvittighet når jeg leser noen av svarene her

Ts

Anonym poster: 4a3d1414043aca9158df1fb6b243a7f9

[AnonymBruker]

Det blir jo ikke åpenlyst når hun ikke gir meg gavene når de andre ikke er der og hun oppfører seg normalt når vi alle er samlet vel? Jeg står ikke den siden av familien så nær (utenom besteforeldrene mine da) siden foreldrene mine er skilt og min far flyttet mange mil unna da jeg var liten så vi har egentlig aldri feiret jul og bursdager sammen. Jeg vil også si at jeg syns ikke det er negativt at de andre ikke får gaver siden vi er mange og besteforeldrene våre er minstepensjonister, men syns da i prinsippet det er feil at jeg skal få.

Men håper virkelig ikke de andre vet dette og føler at bestemor er mindre glad i dem av den grunn, jeg tror nok hun bare gjør det uten å tenke over det siden vi er så mye sammen. Får jo enda mer dårlig samvittighet når jeg leser noen av svarene her

Ts

Anonym poster: 4a3d1414043aca9158df1fb6b243a7f9

[Teriyaki]

Synes det er helt greit. Hadde det vært fordi de bodde langt unna eller hadde det svært travelt, så synes jeg det hadde blitt litt feil. Men når de ikke besøker henne noe særlig fordi de ikke gidder, da kan de i grunn ikke forvente annet.

[AnonymBruker]

Det blir jo ikke åpenlyst når hun ikke gir meg gavene når de andre ikke er der og hun oppfører seg normalt når vi alle er samlet vel? Jeg står ikke den siden av familien så nær (utenom besteforeldrene mine da) siden foreldrene mine er skilt og min far flyttet mange mil unna da jeg var liten så vi har egentlig aldri feiret jul og bursdager sammen. Jeg vil også si at jeg syns ikke det er negativt at de andre ikke får gaver siden vi er mange og besteforeldrene våre er minstepensjonister, men syns da i prinsippet det er feil at jeg skal få.

Men håper virkelig ikke de andre vet dette og føler at bestemor er mindre glad i dem av den grunn, jeg tror nok hun bare gjør det uten å tenke over det siden vi er så mye sammen. Får jo enda mer dårlig samvittighet når jeg leser noen av svarene her

Ts

Anonym poster: 4a3d1414043aca9158df1fb6b243a7f9

Så du tror at det bare er det man fysisk ser skjer som gjør forskjell? De vet nok at du får mer, at du tilbringer mye tid der og sannsynligvis snakker vel dine besteforeldre mer om deg og din gjøren og laden enn om de andre. Det hander om subtile forskjeller og hvis du tror at det er en stor hemmelighet at du er en favoritt er du bare naiv. Det er bare ingen som snakker om det til deg, men det er nok noe alle vet.

Du kan jo spørre deg om hva som kom først? Besøker de andre bestemor mindre fordi de føler de er mindre ønsket enn deg eller favoriserer bestemor deg fordi du uansett besøker henne mye? Og ville du hatt så nært forhold til henne om du IKKE var favoritten og visste at hun gav gaver og oppmerksomhet i smug til en av de andre?

Anonym poster: 3c8ebf69efdd0c4b19c9069586f191e4

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er noen annen grunn til at de andre ikke besøker besteforeldrene våre så mye enn at jeg alltid har tilbrakt mest tid hos dem rett og slett. Så jeg har nok et nærere grunnlag for forholdet til dem fra jeg var liten av enn de andre. Det blir mer naturlig å opprettholde et nært forhold fra barndommen enn å skulle etablere et nært forhold selv når man blir voksen.

Jeg har da aldri besøkt besteforeldrene mine for å få noe!! Jeg er så heldig at jeg har alle besteforeldrene mine i live, og vi besøker de andre like mye selv om jeg/vi ikke blir favorisert der. Det er nesten omvendt innimellom siden jeg er mye eldre enn mine fettere og kusiner.

Ts

Anonym poster: 4a3d1414043aca9158df1fb6b243a7f9

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner veldig godt at slikt kan skape splid i familien, men det virker heldigvis ikke som om dette er noe problem i vår familie. Jeg har vertfall aldri opplevd noe fiendtlighet fra mine søskenbarn og det ser ikke ut som om de tenker noe over favoriseringen. Virker egentlig som om jeg er den eneste som tenker over det.

Skal vedde ganske mye på at du tar feil. Jeg ville aldri nevnt favoriseringen til mine søsken eller søskenbarn som blir favorisert! Det er tross alt ikke deres feil. Feilen her ligger hos bestemor.

Du bør takke nei til gaver når du vet de andre ikke får tilsvarende, og kanskje hinte frempå at de andre barnebarna finnes.

[AnonymBruker]

Dere som mener det er feil å favorisere, hva mener dere TS skal gjøre? Slutte å besøke besteforeldrene?? Hvordan skal vi klare å gå gjennom livet uten å favorisere i den minste grad?? Noen er flinke til å besøke besteforeldre andre ikke. Det er klart at de som stiller opp blir en favoritt. Når vi blir eldre skjønner vi dette og kan forholde oss til det. Enten gir vi f i det eller vi tar tak i det og begynner å stille opp. De som ofte kommer får litt ekstra stukket til seg, det er normalt. Når man er lite skjønner man ikke slikt og skal barna skånes for det selvfølgelig, men føler ikke at TS her er 7 år.

Anonym poster: 1fea1b6b586d2a108a63beba78b55c20

[AnonymBruker]

Ts trenger ikke gjøre noen ting, men det er jo greit om hun klarer å reflektere litt over det og kanskje se det som en mulig forklaring på at de andre søskenbarna ikke har samme forhold til besteforeldrene som hun har... Nå inntar jo ts heller en litt "hodet i sanden"-taktikk og legger heller ansvaret for det dårlige besteforeldreforholdet over på søskenbarna. Det er jo de som ikke besøker, besteforeldrene har tydligvis ikke noe ansvar for å bygge opp et godt forhold..

Nå ser jeg dette fra en annen vinkel enn ts. Her har besteforeldrene mye nærere forhold til de andre barnabarna enn mine barn. Noe skyldes nok avstander, men selv når vi er der klarer de ikke å la være å prioritere de barnabarna de ser hver helg... ja, for de må jo ikke føle seg utenfor, må skjønne...

Anonym poster: 3c8ebf69efdd0c4b19c9069586f191e4