Bekymret

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret for et ufødt barn.

Vet ikke om det er uten grunn, men jeg har denne følelsen av bekymring.

Et helt uskyldig, ufødt barn som ikke ba om å bli født. Som fortjener det beste.

Det skal vokse opp hos en jeg kjenner. En person som er oppslukt av seg selv og sitt. Som har et barn fra før av og som har klart å vise hvor lite egnet personen er som omsorgsperson. Joda, barnet har klær og mat, men hvor er kjærligheten? Snillheten? Hvor er den varme omsorgen? Den er fraværende.

Det bekymrer meg at personen er så til de grader selvopptatt. At personen har fått 2 barn med 2 forskjellige menn de siste årene (den ene er abortert bort).

Personen skifter ut menn fortere enn hun skifter truser omtrent. Barnet som er under skolealder har allerede opplevd å ha 3-4 forskjellige "pappaer".

Jeg har bare denne magefølelsen, jeg liker det ikke. Jeg liker ikke situasjonen og selv før ungen er født sitter jeg med denne følelsen av at jeg synes synd på begge barna.

Jeg har vokst opp med personen og jeg ble veldig ødelagt av det. Brutt ned hver eneste dag, hakket på, mobbet osv. Det er nok det som sitter i, at jeg ikke ønsker at noen andre skal oppleve det samme som meg.

Flere som kjenner noen som er sånn?

Anonym poster: 637adef58d19f610357ecdbfeaf1babb

[Gjest myr]

Om du er bekymret for barnet og oppveksten dens og omsorgsevnen til mor bør du kontakte barnevernet i kommunen.

Ellers er det nok dessverre lite du kan gjøre.

[Gjest anonym]

Jeg er bekymret for et ufødt barn.

Vet ikke om det er uten grunn, men jeg har denne følelsen av bekymring.

Et helt uskyldig, ufødt barn som ikke ba om å bli født. Som fortjener det beste.

Det skal vokse opp hos en jeg kjenner. En person som er oppslukt av seg selv og sitt. Som har et barn fra før av og som har klart å vise hvor lite egnet personen er som omsorgsperson. Joda, barnet har klær og mat, men hvor er kjærligheten? Snillheten? Hvor er den varme omsorgen? Den er fraværende.

Det bekymrer meg at personen er så til de grader selvopptatt. At personen har fått 2 barn med 2 forskjellige menn de siste årene (den ene er abortert bort).

Personen skifter ut menn fortere enn hun skifter truser omtrent. Barnet som er under skolealder har allerede opplevd å ha 3-4 forskjellige "pappaer".

Jeg har bare denne magefølelsen, jeg liker det ikke. Jeg liker ikke situasjonen og selv før ungen er født sitter jeg med denne følelsen av at jeg synes synd på begge barna.

Jeg har vokst opp med personen og jeg ble veldig ødelagt av det. Brutt ned hver eneste dag, hakket på, mobbet osv. Det er nok det som sitter i, at jeg ikke ønsker at noen andre skal oppleve det samme som meg.

Flere som kjenner noen som er sånn?

Anonym poster: 637adef58d19f610357ecdbfeaf1babb

Mener du å kontakte barnevernet eller noe?

Synes det er bra at du bryr deg! Kanskje du bør ta et videre til noen hvis du føler det er omsorgssvikt?

Synes alle har et ansvar med å bry seg hvis noe ikke stemmer.