Forskjellsbehandling, gaver og arv

[Gjest Gjest]

Barna mine blir forskjellsbehandlet av sin far (vi er skilt), noe sønnen min reagerer på.

Sønn:

Fikk 200.000 kr i forskudd på arv da han begynte å studere.

Datter:

Begynte å studere samtidig som broren avsluttet studiene. Hun får 30.000 kr pr skoleår (3000 i mnd) som tilskudd, uten at det regnes som forskudd på arv. Det vil fortsette til hun er ferdig med studier (minst 3 år)

Sønnen vår er takknemlig for at han fikk de første 100.000 som forskudd på arv, men mener at det er urettferdig at søsteren hans får penger hver måned, mens han selv bare fikk økonomisk studiehjelp under forutsetning av at det skulle trekkes fra på arven. Han mener at begge (eller ingen) burde fått penger under studiene uten at det ble trukket fra på arven, eller at begge burde fått forskudd på arv. Forskudd på arv er noe helt annet enn periodiske ytelser, mener han. Likevel har han fått mest penger, hvis man kun ser på beløpene.

Når deres far en dag dør (forhåpentligvis lenge til) vil datteren vår få 200.000 kr mer i arv enn sønnen. Datteren vil da ha fått mye mer penger totalt.

Grunnen til at datteren ikke får forskudd på arv, er at deres far mener hun er så lite fornuftig med penger at hun ville brukt opp pengene hvis hun fikk en stor sum på en gang. Sønnen vår føler han blir straffet (gjennom å miste arv) fordi han er mer fornuftig i sin bruk av penger. Datteren er fornøyd. Sønnen føler seg såret over at faren viser mer omsorg for datteren ved å gi henne periodiske ytelser gjennom skoleåret, noe han aldri fikk tilbud om.

Jeg er usikker på om dette er urettmessig forskjellsbehandling eller ikke. Hva synes dere?

[Gjest Gjest]

Det er jo selvfølgelig helt feil, om man tenker rettferdighet.

Alle kan disponere sin arv på den måten de føler, om man ser bort ifra pliktarv. Litt usikker på reglene rundt pliktarv, men det handler bare om en liten prosentdel av arven, resten kan han fritt disponere.

Det er flere faktorer her. Om man sier at far her dør om 20år, vil 200 000 ha vært mye mer verdt i dag, enn det d vil være.

Dette rette etter min mening, og om man skal tenke rettferdighet, ville vært å enten:

1. Gi datter 200 000 i dag.

2. Gi datter, om hun er uansvarlig, 200 000 fordelt over tre år.

Selv man velger alternativ 1. eller 2., må begge regnes som 200 000 i forskudd på arv, og at når den tid kommer da resten av arven skal fordeles, blir den fordelt like mellom de to.

Faren her burde faktisk skamme seg. Her ødelegger han forholdet til sin sønn(jeg hadde hvertfall blitt forbannet om det var jeg som var i samme situasjon), MEN han kan også risikere å ødelegge forholdet mellom søster og bror.

[AnonymBruker]

Tja, det er vel alltids et spørsmål om perspektiver? Likt er heller ikke allitd rettferdig hvis behoven er veldig forskjellige? Nå er det jo lenge siden sønnen fikk pengene utbetalt som forskudd på arv, men i mellomtiden har kanskje far lært at det kanskje er økonomisk gunstigere skattemssig å med månedtlige utbetalinger? (aner ikke om det er tilfellet, men det kan være..) Kanskje far ikke lengre har midler til store utbetalinger? Og om far er bankerott når han dør, så er det vel strengt tatt sønnen som har "vunnet"....

Anonym poster: 8a57d87c261c22f5da11e9c731102cf4

[AnonymBruker]

Om faren ønsker å så splid i familien så gjør han en glimrende jobb.

Anonym poster: 1dca765f94e6b030e2053d3014f96aa0

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om dette er urettmessig forskjellsbehandling eller ikke. Hva synes dere?

Jeg synes det er veldig urettferdig, men er usikker på om sønnen din tjener noe særlig på å gjøre en stor sak ut av det. Slike saker er alltid vanskelige- vi har hatt diverse i min familie også- og erfaringen blir ofte at hvis du har rett og pukker på den, må du være forberedt på at andre ikke nødvendigvis vil se likedan på saken.

Anonym poster: 0fb0ab988c0e35d553fe477320a26f7e

[AnonymBruker]

Uansett kan sønnen kreve dette "tilbake" når faren dør, men da må han gå veien om offentlig skifte og kunne bevise at det var slik.

Anonym poster: 1dc633590b0fcf43de6c845c78e8d16f

[Gjest Gjest]

TS her. Takk for svar alle sammen.

Litt flere opplysninger som kan være relevante:

- Faren har god økonomi og all mulighet til å gi 100.000 kr hit eller dit.

- Det gikk ikke mange år mellom utbetalingene. Broren studerte bare i to år, altså gikk det to år fra han fikk penger til søsteren hans begynte å få penger.

- Sønnen hadde satt seg grundig inn i det skattemessige før han fikk pengene fra faren. Han ba derfor om å få penger som periodiske ytelser, men fikk bare tilbud om forskudd på arv. Han takket ja siden det var det eneste han kunne få, og trengte pengene til studiene.

- Begge søsknene valgte privatskoler som koster en god del penger. Broren sin skole var dyrest.

- Forholdet mellom søsknene har heldigvis ikke blitt påvirket av dette i nevneverdig grad. Broren anser søsteren som helt uskyldig i det hele, og søsteren bryr seg ikke noe særlig om saken (men hun synes nok broren er litt for opphengt i at alt skal være helt rettferdig.) Om det vil være slik når arveoppgjøret kommer om noen år er derimot en annen sak... Mye kan jo også skje i mellomtiden, hvis det blir mange år frem i tid (som vi får håpe).

[AnonymBruker]

Så lenge far lever kan han vel bruke pengene sine som han vil. Barn kan få inntil 41 000 skattefritt per år og uten at det blir regnet som arv. Så han gjør ikke noe ulovlig på noe vis. Men klart, helt rettferdig er det jo ikke. Men det kan vel hende sønnen vil få mer frem til far dør. Synes det er ille at barn som akkurat er ferdig med å studere tenker over arv og hva de skal ha. Jeg har aldri tenkt over at søsteren min får mer enn meg, selv om jeg vet hun har fått MYE hjelp som ikke jeg har fått.

Anonym poster: 6e7a79436ad967d34649a2fc2dc303d0

[Testosteron]

Faren her burde faktisk skamme seg. Her ødelegger han forholdet til sin sønn(jeg hadde hvertfall blitt forbannet om det var jeg som var i samme situasjon), MEN han kan også risikere å ødelegge forholdet mellom søster og bror.

Skamme seg? For å gi barna store gaver til studiene? Pengene er hans. Han kunne brukt de på seg selv om han ville, men han velger altså å gi de til barna sine. Det er da ingenting å skamme seg over.

Hvis sønnen får et dårlig forhold til faren og søsteren pga gavene, er det ikke gavene i seg selv som er årsaken, men sønnens misunnelse.

[AnonymBruker]

Jaja..... Kanskje sønnen er heldig og mister søsteren før pappan dør, så får han alle pengene til å boltre seg med helt for seg selv!

Anonym poster: 4792b50f8e5f042844ab2add18f91566

[Montefalco]

For de aller fleste er det vesentlig bedre å få kr 200 000,- når man er ca 20 år en når man er ca 60 år. Sønnen er den som kommer desidert best ut av dette, så dersom det er en som skal være forbanna er det datteren.