Tenåringsdatter er sjalu på sin tante

[AnonymBruker]

Overskriften sier seg selv. Min datter er sjalu på tanten sin, som er min 10år yngre søster.

De to har alltid hatt ett godt og tett forhold, fram til nå nylig. Lillesøster har fulgt drømmene sine og skaffet seg godt betalt jobb etter endt utdannelse. Plutselig fikk hun råd til å handle dyre klær, sko og vesker. Dra på dyre reiser. Hun passer alltid på å kjøpe gaver til meg, datter, sønn og mannen. Av og til tar hun med niesen sin på spatur eller lar niese bruke sin fine leilighet, når hun har bursdag og invitere venner til en uskyldig fest.

Etterhvert har jeg bedt min søster om å kutte ned på gavmildheten, noe hun selvsagt gjorde, uten at vi har informert datteren min om dette.

Nå i det siste har min datter unngått tanten sin og de gangene de er i nærheten av hverandre har hun skjelt ut tanten uten grunn. Hun har ved flere anledninger tatt tantens yttertøy og veske inn på rommet sitt og låst døren. Av og til har hun stukket av med sakene. Én gang spurte datteren meg rett ut, hvorfor jeg ikke har tatt samme utdannelse som min lillesøster så vi også kunne ha råd til "alt". Tidligere har søster kommet hjem til oss på fredager og spist middag sammen med resten av familien og spille spill eller "sladre". Det har det blitt slutt på nå, for å bevare freden i hjemmet. Det syns vi alle er sårt. Er dette en fase hun går gjennom, eller må vi henvise henne videre til psykolog? Flere som er i samme situasjon?

Anonym poster: cd2d729076e1f313d87c43306fd1555f

[AnonymBruker]

Til psykolog? Dere får bare be henne om å ta seg sammen og slutte med dramatikken, elers blir det konsekvenser for henne. Du mener ikke at du skal overlate oppdragelsen til en psykolog?

Anonym poster: 6b6aac1c19a49ca5e551d6fec348ade6

[AnonymBruker]

Er ikke så rart at hun er sur på tante

.Jenta er full av hormoner, i tilegg bare sånn plutselig, slutter tante med alle "godene" sånn uten videre forklaring eller noe..

I stedet for psykolog- bør dere jo prate med jenta, gi henne en skikkelig forklaring stakkars...

Anonym poster: e4a208fd0737c2fde128cea8a86af5f9

[onyx]

For det første er det jo helt feil å legge "ansvar og skyld" over på tanten i stedet for å faktisk snakke med dattera! Tanta har ikke gjort noe galt, det er tenåringen som trenger korreksjon. Her i huset hadde tenåringen fått klar beskjed om at den slags oppførsel ikke er akseptabel! Tenåringer er fullt ut i stand til å forstå at tanten har jobbet hardt og tjener penger og at det ikke er en selvfølge at tanten deler ut. Ønsker tenåringen seg god råd? Da får hn jobbe hardt, ta en god utdannelse og få seg en god jobb!

Jeg fatter ikke at ts går på tanten i stedet for oppdra ungen sin...

[Gjest Gjest]

Du ber datteren din om å skjerpe seg naturligvis og ikke minst gjøre det bra på skolen sånn at hun også kan få fin utdanning og tjene mange penger.

[AnonymBruker]

Sjalu, eller rett og slett såret over at hun ikke lenger får det hun sikkert begynte å tenke på som en selvfølge (siden du reagerte på det)?

En plutselig endring i tantens væremåte ovenfor henne, uten noen forklaring, hadde jeg som hormonell tenåring tolket som "Jeg betyr ikke noe for henne mer".

Anonym poster: 64bfc8fe6455d7895d06efb9545d151e

[Gjest Naria]

Jeg er ikke overrasket over din datters oppførsel TS, dere lar henne oppføre seg som dronningen i huset. Har dere virkelig kuttet ned på besøk fra din søster fordi en drittunge ikke klarer å oppføre seg? Ærlig talt, dersom hun ikke klarer å oppføre seg som folk får hun forvises til rommet sitt mens besøket foregår.

[ViljaH]

Jeg synes du skal fortelle datteren din at det er dere foreldrene som har bedt tante dempe gavmildheten, ellers tror hun jo tante er sur på henne, ikke liker henne mer, etc.

Du kan også si fra at hun må skjerpe seg og ikke ta tantes ting på den måten. Hadde du tatt samme utdannelse, kunne du likevel ikke kjøpt alt av sko og vesker, fordi du må bruke pengene dine på å fø på familien. Som er ditt valg, og du er fornøyd med.

Hvis hun ønsker seg dyre ting, så burde hun motiveres av tante, se hva som går an hvis man jobber med skolearbeidet, så kan hun selv skaffe seg slike ting en dag. Dere foreldre er ikke kilden til dyre vakre ting, det er hun selv.

[Gjest Mariah]

Her synes jeg dere som foreldre har lagt altfor mye ansvar over på tanten. Helt greit at dere ikke ønsker at jenta skal få altfor mye av henne, men det sier seg jo selv at jenta blir frustrert når gavestrømmen stopper uten forklaring. Hun tror nok at det er tanta som har blitt kjip. Her bør du forklare at grunnen til at tanta ikke gir henne så mye mer er fordi du har foreslått det. Blir hun forbanna, får hun plassere ansvaret der det hører hjemme; på deg.

Når det er sagt, oppfører jenta seg som en uforskammet drittunge (beklager uttrykket.) Å ta tanta sine ting og stikke av med dem er ikke greit. Det er heller ikke ok at hun oppfører seg på en måte som gjør at søsteren din ikke kan besøke dere. Misliker hun det så sterkt, får hun enten dra et sted, eller gå på rommet sitt. Det blir helt feil at hun skal diktere hvem dere skal ha besøk av.

Jeg er for øvrig ikke enig med de som sier at du ikke skal vurdere å koble inn psykolog. Først og fremst ville jeg funnet ut av grunnen til at hun oppfører seg sånn; er det bare fordi tanta ikke gir henne fine gaver er jeg enig, da er det ikke psykolog, men strengere oppdragelse som trengs. Får du derimot inntrykk av at det finnes underliggende motiver (som det ofte gjør i tenårene), og oppførselen kan være utslag av usikkerhet o.l som stikker dypere, er det kanskje verdt å ta med datteren til fastlege for nærmere vurdering.

[Gjest BabyBlue]

Dere må ha bra løse tøyler om dattera tørr å oppføre seg slik... Tenkt på å oppdra henne selv?

[Gjest Allergikeren]

Hadde jeg oppført meg slik da jeg var tenåring, hadde det blitt først en skjennepreken, så husarrest med data- og tvforbud i minst en uke. Underveis i denne husarresten hadde det blitt en samtale eller to om hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde, og hvorfor jeg ikke kan oppføre meg sånn.

[Gjest O___o]

Overskriften sier seg selv. Min datter er sjalu på tanten sin, som er min 10år yngre søster.

De to har alltid hatt ett godt og tett forhold, fram til nå nylig. Lillesøster har fulgt drømmene sine og skaffet seg godt betalt jobb etter endt utdannelse. Plutselig fikk hun råd til å handle dyre klær, sko og vesker. Dra på dyre reiser. Hun passer alltid på å kjøpe gaver til meg, datter, sønn og mannen. Av og til tar hun med niesen sin på spatur eller lar niese bruke sin fine leilighet, når hun har bursdag og invitere venner til en uskyldig fest.

Etterhvert har jeg bedt min søster om å kutte ned på gavmildheten, noe hun selvsagt gjorde,

uten at vi har informert datteren min om dette.

Nå i det siste har min datter unngått tanten sin og de gangene de er i nærheten av hverandre har hun skjelt ut tanten uten grunn. Hun har ved flere anledninger tatt tantens yttertøy og veske inn på rommet sitt og låst døren. Av og til har hun stukket av med sakene. Én gang spurte datteren meg rett ut, hvorfor jeg ikke har tatt samme utdannelse som min lillesøster så vi også kunne ha råd til "alt". Tidligere har søster kommet hjem til oss på fredager og spist middag sammen med resten av familien og spille spill eller "sladre". Det har det blitt slutt på nå, for å bevare freden i hjemmet. Det syns vi alle er sårt. Er dette en fase hun går gjennom, eller må vi henvise henne videre til psykolog? Flere som er i samme situasjon?

Anonym poster: cd2d729076e1f313d87c43306fd1555f

Nei. Datteren din trenger ikke en samtale hos psykolog.

Datteren din trenger en samtale med deg.

[Gjest Gjest]

Nei. Datteren din trenger ikke en samtale hos psykolog.

Datteren din trenger en samtale med deg.

Kor bra.

[Gjest AW]

Selvfølgelig, så reagerer hun! SELVFØLGELIG! Hva i alle dager hadde dere forventet? Tante deler mye med henne, og plutselig kutter hånden rett av. Selvfølgelig, så reagerer hun! Skjerp deg! Dere skulle informert henne med en eneste gang om hva DERE valgte istedenfor å få henne til å hate sin tante. Feigt, forferdelig feigt.

[AnonymBruker]

TS her.

Det stemmer at jeg har gitt min søster mye av skylden og dessverre har vi (mor og far) vært for feige til å ta ansvar. Oppdragelsen på min datter har vært komplisert, hun har vært mye syk opp gjennom årene, så vi har skjemt henne bort. Hun har sin tante som forbilde. Tanten har hele tiden fungert som den strenge forelder for datteren min de gangene hun gjorde noe galt, siden jeg ikke har hatt hjerte til å si nei til alt min datter har bedt om frem til nå nylig. Jeg skjønner irritasjonen fra noen av dere.

Grunnen til at vi har vurdert psykolog er nettopp pga vi har gitt henne alfor frie tøyler. Dessverre er vi altfor redd for utfallet. Og ja, jeg har gitt mye av skylden over på min søster.

Anonym poster: cd2d729076e1f313d87c43306fd1555f

[Bonito]

Hun trenger jo ikke psykolog fordi dere har gitt henne for frie tøyler. Hun trenger at dere strammer de tøylene og forklarer henne hvorfor. Ufint mot søsteren din at dere lasser skylden over på henne, det er ikke hun som skal oppdra ungen deres.

[onyx]

Ts, det virker som det er dere som foreldre som trenger en tur til psykologen... Nå får dere jammen ta tak og gjør foreldrejobben i stedet for å dytte ansvar over på andre (jmf tanten og en ev psykolog...). Javel, så får dere sikkert en pyton reaksjon, men vet du hva, det får dere jammen tåle!

Og du får prise deg lykkelig om du noen gang får et godt forhold til søstren din igjen. Jeg hadde ikke vært særlig begeistret for den behandlingen om jeg hadde vært henne...

[xinnia]

TS her.

Det stemmer at jeg har gitt min søster mye av skylden og dessverre har vi (mor og far) vært for feige til å ta ansvar. Oppdragelsen på min datter har vært komplisert, hun har vært mye syk opp gjennom årene, så vi har skjemt henne bort. Hun har sin tante som forbilde. Tanten har hele tiden fungert som den strenge forelder for datteren min de gangene hun gjorde noe galt, siden jeg ikke har hatt hjerte til å si nei til alt min datter har bedt om frem til nå nylig. Jeg skjønner irritasjonen fra noen av dere.

Grunnen til at vi har vurdert psykolog er nettopp pga vi har gitt henne alfor frie tøyler. Dessverre er vi altfor redd for utfallet. Og ja, jeg har gitt mye av skylden over på min søster.

Anonym poster: cd2d729076e1f313d87c43306fd1555f

Synes du, tante og datter skal sette dere ned å prate sammen, fort som mulig..

Familievern kontoret- og bup er også steder dere kan få hjelp.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du egentlig bedt søsteren din kutte ned på gavmildheten?

Anonym poster: c1fa5062ff7e6209eeca62d67a103481

[AnonymBruker]

Hvorfor har du egentlig bedt søsteren din kutte ned på gavmildheten?

Anonym poster: c1fa5062ff7e6209eeca62d67a103481

Vel, jeg er også sjalu på min søster. Jeg kunne ikke lenger gi min datter det hun trenger eller har lyst på, mens min søster kan kjøpe det hun har lyst uten å snu på hver eneste krone. Vi har hatt våre krangler ang sjalusien min og det har det vært i alle år. Det har hendt at jeg har fryst henne ut i ungdomstiden og gjort ting bak min søsters rygg jeg ikke er stolt av. På en eller annen måte, har hun "vent" seg til sjalusien min. Hun har tatt hensyn til det og ikke "flasher" seg hjemme. Hun har alltid vært flink og pliktoppfyllende og alltid fått alles oppmerksomhet. Aldri gjort noe galt, ikke røyket eller festet noe særlig og ikke vært gravid i tidlig alder som jeg har gjort.

Nå i voksen alder, tar hun igjen "all plass". Alle i familien ber henne om hjelp, som om hun skulle vært en frelser. Hun er den første i slekta som har tatt en utdannelse som alle ser opp til. Til tider har jeg hatet henne fordi vi er i samme familie. Nå har hun funnet mannen i sitt liv som selvsagt er perfekt. Han er rik og velutdannet. Nå er det på leting etter bolig sammen, i den prisklassen jeg bare kan drømme om.

Til dere som lurer, jeg går til psykolog om sjalusien min.

Anonym poster: cd2d729076e1f313d87c43306fd1555f