3 barnsmor, snart 40 og snart skilt ...

[AnonymBruker]

Det er snart 4 mnd siden min mann fortalte at han hadde bestemt seg for å skilles. Han hadde ikke følelser for meg lenger og var ikke interessert i noe snakk om parterapi eller lignende. Det var i romjulen, jeg startet ety par tråder ger da, om menn i 40 års krisa, og om det jeg opplevde. Til alle dere som skrev at han sikkert hadde funne en ny dame, selv om han benektet det på det sterkeste, dere hadde rett. Så nå...3 mnd etter...jeg har kommet over det værste sjokket, har fått vite han har ny dame, han har ett nytt liv, har våre 2 minste barn hver 3 helg, men eldstemann på 14 vil ikke ha noe med faren sin å gkøre. Jeg har vært diplomaten med stor D. Har ikke gitt min mann kamp på noen ting, har ikke kranglet om noe og har sagt gang på gang til barna at faren deres er vrldig glad o drm osv osv...Så nå ...sjokket er over, alt det praktiske er ordnet, og ting har roet seg....og min eksmann har nok med seg selv, ny dame og har liten og ingen interesse av barna og deres liv. Ja, sann kan det gå. Er veldig interessert å høre om andre i lignende situasjoner....ka f...som blir fremtiden nå? Snart 40 og snart skilt 3 barnsmor.....

Anonym poster: 670eba3d68eb65a2cfd87a478ee7c092

[Miss Lucky]

Vet i grunnen ikke helt hva jeg skal si utenom - fy fader så rottne mannfolk kan være (sikkert en del kvinnfolk også da)

Og så håper jeg ting ordner seg for deg/dere

[AnonymBruker]

Beklager. Ser nå at det vart mye skrivefeil.:|ts

Anonym poster: 670eba3d68eb65a2cfd87a478ee7c092

[Gjest Pippi65]

Hei. Har opplevd akkurat det samme som deg, skremmende likt. Skjedde for tre mnd siden. La nylig ut en tråd om det;" Han var utro med min venninne ..og han har flyttet inn til henne", datert 15.3. Orker ikke skrive alt her, men alt står i den tråden. Veldig likt din historie. Og veldig, veldig trist hele greia. Føler med deg, vet akkurat hvordan du har det. Klem til deg !

[AnonymBruker]

Hei. Har opplevd akkurat det samme som deg, skremmende likt. Skjedde for tre mnd siden. La nylig ut en tråd om det;" Han var utro med min venninne ..og han har flyttet inn til henne", datert 15.3. Orker ikke skrive alt her, men alt står i den tråden. Veldig likt din historie. Og veldig, veldig trist hele greia. Føler med deg, vet akkurat hvordan du har det. Klem til deg !

Ja, jeg har lest tråden din og helt sant...jeg kjenner meg igjen i situasjonen din ja....er veldig rart syns jeg å vere i denne situasjonen...men sann er det. Min mann kjenner jeg ikke lenger...poff..så var min mann borte..hehe..sann føles det:-)

Ts

Anonym poster: 670eba3d68eb65a2cfd87a478ee7c092

[Adhara]

Uff, føler med dere som opplever noe sånt.

[AnonymBruker]

Jeg har som sagt kommet over værste sjokket, jeg har klart å holde følelsene på avstand å klarer å kommunisere greitt med min eksmann om praktiske ting og om barna, men er utslitt av å ta meg sammen for å klare det. Jag har nå litt problem med å se for meg hvordan livet blir videre....klarer hverdagen med 3 barn, full jobb og har tatt over huset og tror jeg skal klare dette...hehe.har ikke annet valg sann sett. Men i alle dager, hva nå?

Ts

Anonym poster: 670eba3d68eb65a2cfd87a478ee7c092

[Gjest Pippi65]

Ja, jeg har lest tråden din og helt sant...jeg kjenner meg igjen i situasjonen din ja....er veldig rart syns jeg å vere i denne situasjonen...men sann er det. Min mann kjenner jeg ikke lenger...poff..så var min mann borte..hehe..sann føles det:-)

Ts

Anonym poster: 670eba3d68eb65a2cfd87a478ee7c092

Det er sånn jeg føler det også, at jeg kjenner ikke igjen mannen min. Ikke får jeg snakket med han, og han driter i ungene. Kommer ikke på samvær, 6 uker siden han var her sist. Han er kun opptatt av å dyrke forelskelse og begjær med den nye dama,, Vi er nok i veien. Kan hende disse ex- mennene våre våkner med et brak en dag, og innser hva de har ødelagt. Da kan det hende det blir tøfft for dem.

[Gjest Pippi65]

Jeg har som sagt kommet over værste sjokket, jeg har klart å holde følelsene på avstand å klarer å kommunisere greitt med min eksmann om praktiske ting og om barna, men er utslitt av å ta meg sammen for å klare det. Jag har nå litt problem med å se for meg hvordan livet blir videre....klarer hverdagen med 3 barn, full jobb og har tatt over huset og tror jeg skal klare dette...hehe.har ikke annet valg sann sett. Men i alle dager, hva nå?

Ts

Anonym poster: 670eba3d68eb65a2cfd87a478ee7c092

Et nytt liv starter, og mye blir forandret. Man har ikke lenger den personen hos seg, som man deler alt med. Veldig uvant og trist. Men vi damer er tøffere enn menn, så dette klarer vi.Mennene våre er taperne til slutt.

[Rotemor]

Samme båt!,

Noe av det såre var også hvor raskt han fremmedgjorde seg fra meg.

"Jeg ar ny dame som er rake motsetningen av deg.hun er inn og du er ut"

Som om han angret på alt VI hadde vært.

Den nye stemoren er dessverre ikke grei heller.

I det store og hele er livet godt. Det er deilig å være alene på mange måter. Jeg har mer overskudd til barna som alenemor enn med eksen. Ble på en måte kvitt ett barn der....

Sorgen ligger i nedprioriteringen av barna, såklart.

Jeg prøver å ikke bekymre meg for me over ting jeg ikke kan endre av den grunn at jeg blir mutt og grublende da...

Hverdagen er fin den! Ingen som skuffer, ingen som krever.

Ble nylig førti og føler meg veldig avslappet til tilværelsen. Det er ingenting som haster lenger. Barna spirer og gror og jeg har i aller høyeste grad et verdifullt voksenliv i tillegg.

Jeg er faktisk stolt av å trives alene. Jeg anser meg selv som sterk og selvstendig ved å føle det slik. Håper det gjelder mange av oss.

[AnonymBruker]

Det har jeg tenkt mye på... Kommer han til å "våkne" opp, hva i alle dager er det han tenker på nå og vil han komme til å forstå hva han har forårsaket av smerte? Men..nå prøver jeg å ikke tenke så mye på det, jeg prøver å forstille meg hva jeg hadde gjort om han plutselig sto på døren en dag. Jeg har kommet til at jeg hadde aldri i verden ønsket han velkommen inn igjen. Så det er derfor ikke mer å lure på. Men. Jeg må tenke hva nå for min del. Slik jeg ser det så er jeg veldig glad for at barna mine vet de kan stle på meg og at jeg er her for dem. Har kommet så langt i sorgprosessen at jeg nå prøver å se for meg veien videre. Men det er der jeg også får vanskligheter. Akkurat nå går det bra. Barn, hus og jobb. Gledene fins i de små hverdagstingene...kanskje bare konsentrere seg om det og ikke tenke for langt frem ? Er kunsten å konsentrere seg om dagen i dag?:-)

Ts

Anonym poster: 670eba3d68eb65a2cfd87a478ee7c092

[Rotemor]

Det har jeg tenkt mye på... Kommer han til å "våkne" opp, hva i alle dager er det han tenker på nå og vil han komme til å forstå hva han har forårsaket av smerte? Men..nå prøver jeg å ikke tenke så mye på det, jeg prøver å forstille meg hva jeg hadde gjort om han plutselig sto på døren en dag. Jeg har kommet til at jeg hadde aldri i verden ønsket han velkommen inn igjen. Så det er derfor ikke mer å lure på. Men. Jeg må tenke hva nå for min del. Slik jeg ser det så er jeg veldig glad for at barna mine vet de kan stle på meg og at jeg er her for dem. Har kommet så langt i sorgprosessen at jeg nå prøver å se for meg veien videre. Men det er der jeg også får vanskligheter. Akkurat nå går det bra. Barn, hus og jobb. Gledene fins i de små hverdagstingene...kanskje bare konsentrere seg om det og ikke tenke for langt frem ? Er kunsten å konsentrere seg om dagen i dag?:-)

Ts

Anonym poster: 670eba3d68eb65a2cfd87a478ee7c092

Kunsten er ihvertfall å finne glede der man kan. Jeg brukte ett år på å "lande" og skjønte ikke selv hvordan jeg var. Jeg var overivrig på å bli kjent med folk, startet husprosjekter i hytt og gevær, gikk ned flere kilo og var SÅ JÆVLA GLAD men det gikk over -kjærlighetssorg og alt den andre. Jeg er på plass i sofaen igjen og lever ørlite bedre enn før

[.....anonym.....]

Så hærlig beskrevet...jævla glad, og tilbake i sofaen og lever ørlite bedre enn før:-) hihi..Jaja. Er vel ikke noe mer hokus pokus enn som så heller:-)

[AnonymBruker]

Samme båt!,

Noe av det såre var også hvor raskt han fremmedgjorde seg fra meg.

"Jeg ar ny dame som er rake motsetningen av deg.hun er inn og du er ut"

Som om han angret på alt VI hadde vært.

Den nye stemoren er dessverre ikke grei heller.

I det store og hele er livet godt. Det er deilig å være alene på mange måter. Jeg har mer overskudd til barna som alenemor enn med eksen. Ble på en måte kvitt ett barn der....

Sorgen ligger i nedprioriteringen av barna, såklart.

Jeg prøver å ikke bekymre meg for me over ting jeg ikke kan endre av den grunn at jeg blir mutt og grublende da...

Hverdagen er fin den! Ingen som skuffer, ingen som krever.

Ble nylig førti og føler meg veldig avslappet til tilværelsen. Det er ingenting som haster lenger. Barna spirer og gror og jeg har i aller høyeste grad et verdifullt voksenliv i tillegg.

Jeg er faktisk stolt av å trives alene. Jeg anser meg selv som sterk og selvstendig ved å føle det slik. Håper det gjelder mange av oss.

Takk for ditt gode svar. Veldig god hjelp å høre dine tanker, syns du setter ord på det på en fin måte:-)

Ts

Anonym poster: 670eba3d68eb65a2cfd87a478ee7c092

[Gjest Onar]

Det er snart 4 mnd siden min mann fortalte at han hadde bestemt seg for å skilles. Han hadde ikke følelser for meg lenger og var ikke interessert i noe snakk om parterapi eller lignende. Det var i romjulen, jeg startet ety par tråder ger da, om menn i 40 års krisa, og om det jeg opplevde. Til alle dere som skrev at han sikkert hadde funne en ny dame, selv om han benektet det på det sterkeste, dere hadde rett. Så nå...3 mnd etter...jeg har kommet over det værste sjokket, har fått vite han har ny dame, han har ett nytt liv, har våre 2 minste barn hver 3 helg, men eldstemann på 14 vil ikke ha noe med faren sin å gkøre. Jeg har vært diplomaten med stor D. Har ikke gitt min mann kamp på noen ting, har ikke kranglet om noe og har sagt gang på gang til barna at faren deres er vrldig glad o drm osv osv...Så nå ...sjokket er over, alt det praktiske er ordnet, og ting har roet seg....og min eksmann har nok med seg selv, ny dame og har liten og ingen interesse av barna og deres liv. Ja, sann kan det gå. Er veldig interessert å høre om andre i lignende situasjoner....ka f...som blir fremtiden nå? Snart 40 og snart skilt 3 barnsmor.....

Anonym poster: 670eba3d68eb65a2cfd87a478ee7c092

Noen som er klar for nylig høyt utdannet ufør mann med grei inntekt og 1 million på konto. forholdsvis ung 33. Ingen barn

Når huset er solgt, og alle bånd kuttet med tidligere samboer kanskje det kan bli oss?

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette hjelper noe særlig, men livet er ikke slutt selv om du er en skilt trebarnsmor på snart 40. Om du ønsker kan du møte en ny, etter en tid selvsagt, når du er klar for det.

Det er mange som begynner livet sitt når de er 40, og jeg kommer til å bli en av de. Når jeg nærmer meg 40 vil jeg kanskje møte en mann og kanskje få mitt første barn. Elles så møter jeg kanskje ikke en mann før jeg er 50. Da blir det ingen barn på meg.

Sånn kan det være for deg og, når en dør lukkes, så åpnes en ny

Anonym poster: f542167afcf89e796d1f01baced2ceaa

[Rotemor]

Sånn kan det være for deg og, når en dør lukkes, så åpnes en ny

Anonym poster: f542167afcf89e796d1f01baced2ceaa

og sånn går nå dagan

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men det virker som du takler dette på best mulig måte - du oppfører deg voksent og raust, og prøver ikke å komme fram til svar ved å overanalysere eller tenke deg i hjel. Jeg er sikker på du komme til å få det fint alene, og det trenger ikke ta så lang tid. Nå går det mot vår og sommer også Det er veldig trist å høre om disse foreldrene som ikke bryr seg om barna sine etter at de går fra partneren - det ryster meg virkelig, og jeg tror det kommer til å være en langvarig sårhet og frustrasjon både hos deg og barna. Men det gjelder kanskje å ikke tenke for mye på det heller, bare tiltrettelegge for at far KAN ha mer kontakt/samvær om han ønsker, og å holde en real tone. Selv om den andre objektivt sett er en dust.

(jeg tenker også litt på disse nye damene - jeg hadde mistet respekten for en far som knapt ville ha kontakt med barna sine etter samlivsbrudd... selv har jeg ikke barn, men noe av det jeg setter høyt hos kjæresten min er at han alltid har vært en tilstedeværende far for barnet sitt)

Ønsker deg alt godt og lykke til - det er ikke så ille å være singel, og det går an å starte på nytt med gode og seriøse forhold uavhengig av alder

Anonym poster: 95481efcdc411a67cd94e6f9b8e90af0

[Sommee]

Føler med deg TS ..., har du funnet bevis på, eller har han sagt at forholdet startet før han gjorde det slutt med deg?

[xinnia]

Du skal være glad for at du har fått en ny start på livet!

Fresh deg opp- begynn å tren- LEV LIVET..

Livet er utrolig herlig som singel vakker 40 åring.. ;-)