AnonymBruker Skrevet 22. mars 2013 #1 Skrevet 22. mars 2013 Jeg har vært sammen med kjæresten min i halvannet år nå, jeg er 19år og han er 22. Han er utrolig avhengig av meg, å det er akkurat som at min fritid er lagt opp til han. Før jeg ble sammen med han, hadde jeg et relativt stort nettverk. (venner osv) Men saken er at han har sjefet over meg på en eller annen måte, slik at jeg har mistet det. Jeg har nå, en venninne som han syntes det er greit at jeg er med. De andre forblir på skole og jobb tid. Han vil være med meg HELE tiden, når som helst, uansett om vi ikke gjør noe spesielt, og det gjør vi aldri! Det eneste vi gjør nå for tiden er å se på tv o.l. Noe som bare kjeder meg. Jeg er ikke avhengig av han på noen måte vil jeg si, jeg blir små irritert hver gang han står i døren min uten forvarsel. Noe som skjer ca. hver dag. Jeg er heller ikke tiltrukket av han lenger, det siste halvåret har vi sex kanskje 1 gang i måneden hvis han er "heldig". Da vil aldri jeg, men gir meg fordi han furter noe så utrolig. Men jeg kan vel ikke noe for at jeg ikke finner han attraktiv lenger? Det er trist og si det, men får frysninger bare av tanken å være intim med han. Jeg føler meg ikke som meg selv lenger, jeg pleide å være svært sosial og selvsikker. Nå har jeg nesten ingen gode venner lenger, siden jeg gav opp det meste da jeg gikk inn i forholdet. Han kjøper også gaver, dyre gaver ofte. Noe jeg ikke liker, fordi jeg føler meg kjøpt. Men han blir små sint hvis jeg ikke tar i mot, for han tror det er noe galt. Jeg slo opp med han før jul, da ble han så lei seg og sint at han forsvant i noen timer. Da ble jeg så redd å sa at vi kunne prøve igjen. Noe jeg angrer enormt på! Jeg blir bare svak når han er slik. Han har heller ingen venner, siden de han er med studerer utenbys, og han er ikke ute med kamerater lenger. Så når jeg er med venninnen min eller noe lignende, sitter han hjemme å tekster meg hele tiden, og venter på at han kan hente meg. Når jeg er hos venninnen min, kommer han plutselig innom til tider også, uten forvarsel. Noe jeg syntes er litt respektløst, for jeg ser jo venninnen så lite ellers! Jeg tror jeg er sammen med han enda fordi det er blitt en vanesak, at han alltid er der. Det er mere et vennskap enn det er kjærlighet. Å jeg kan ikke se for meg han og meg i fremtiden. Men jeg får heller ikke diskutert forholdet, for han begynner bare å gråte, mens jeg sitter der helt likegyldig, med pokerfjeset. Så kan noen vær så snill å komme med noen råd, før jeg blir "gal"? Hva skal jeg gjøre, hvordan, hvordan taklet du det etter et brudd osv? Har dere opplevd noe lignende? Beklager at dette ble langt, med sikkert utallige skrivefeil osv. Men jeg er så frustrert og desperat etter noen å diskutere dette med/ eventuelt få noen råd. Vil jeg greie med alene? Gud, jeg vet jeg høres latterlig ut. Anonym poster: 72aa831f7ce0c9ac9fc11ec4c61d6c58 Anonym poster: 72aa831f7ce0c9ac9fc11ec4c61d6c58
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2013 #2 Skrevet 22. mars 2013 høres ut som han sliter med en form for sjalusi og et veldig stort kontrollbehov. det er nok veldig vanskelig, men du burde slå opp med han før du mister deg selv helt. Anonym poster: 5d8552bef25809d8b53fbbd69f72130e 2
Avalon Skrevet 22. mars 2013 #3 Skrevet 22. mars 2013 Uff, det hørtes slitsomt ut for å si det mildt! Jeg hadde ikke orket det der. Det er sunt å være fra hverande og få sjansen til å savne hverandre. Er man som en klegg er det jo ikke rart at den ene mister lysten på sex heller. Her i gården har vi vårt sammen og så har jeg mitt, og han sitt. Det fungerer kjempe fint. Både jeg og han klarer oss uten å måtte være sammen hele tiden, uten å måtte sende sms eller ringe hele tiden. Hadde blitt rar i hodet mitt skulle han være med meg heeeele tiden. 1
eidcrea Skrevet 22. mars 2013 #4 Skrevet 22. mars 2013 Uff, det hørtes slitsomt ut for å si det mildt! Jeg hadde ikke orket det der. Det er sunt å være fra hverande og få sjansen til å savne hverandre. Er man som en klegg er det jo ikke rart at den ene mister lysten på sex heller. Her i gården har vi vårt sammen og så har jeg mitt, og han sitt. Det fungerer kjempe fint. Både jeg og han klarer oss uten å måtte være sammen hele tiden, uten å måtte sende sms eller ringe hele tiden. Hadde blitt rar i hodet mitt skulle han være med meg heeeele tiden. Ja det tærer på sjelen! ååh, det hørtes herlig ut, å ha det slikt. Jeg må nok få gjort noe, er bare det å "rive av plasteret" Fikk akkurat vite at han har forandret facebooken min og slettet og lagt til bilder osv. Blir så sint, takk for svar, det hjelper meg et stykke på vei:-)
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2013 #5 Skrevet 22. mars 2013 Ja, har selv vært sammen med en som var slik. Veldig kontrollerende og sjalu. Han tekstet meg hele tiden om jeg var med venner og maste om at jeg måtte komme hjem. Bare jeg gikk med hunden ringte han og maste hvor jeg var! Om jeg grillet med venner hatet han de vennene som opptok min tid, og la de for hat. Jeg kunne til slutt ikke besøke søstra mi engang, for da var jeg utro med andre menn. Trenger jeg å si at han er en ex den dag i dag? Anonym poster: cf6f4f7f4d3f8d6c3023466872ee70c0
Katniss Skrevet 22. mars 2013 #6 Skrevet 22. mars 2013 Jeg tipper han blir ex i løpet en kort stund. Du har helt rett i at forholdet mellom dere er usunt og "ikke stemmer" 2
eidcrea Skrevet 22. mars 2013 #7 Skrevet 22. mars 2013 Det gikk fortere enn forventet, er nå blitt singel. Og det rare er at, jeg gråter av en type glede? Jeg har faktisk ikke følt meg så befriende før, typisk nå at jeg bare tenker på gode minner, men det går da over. Tusen takk til dere som har delt egne erfaringer fra lignende og ikke minst råd! Det har hjulpet :-) 1
Sommee Skrevet 23. mars 2013 #8 Skrevet 23. mars 2013 Det gikk fortere enn forventet, er nå blitt singel. Og det rare er at, jeg gråter av en type glede? Jeg har faktisk ikke følt meg så befriende før, typisk nå at jeg bare tenker på gode minner, men det går da over. Tusen takk til dere som har delt egne erfaringer fra lignende og ikke minst råd! Det har hjulpet :-) Det har jeg opplevd en gang også. Jeg bare gikk og ventet på at savnet og sorgen skulle komme, for det kunne jo ikke være normalt. Men den kom ikke:-) 1
Avalon Skrevet 23. mars 2013 #9 Skrevet 23. mars 2013 Husk å bytt passord på facebook da, siden du sa han hadde endret mye der!!!!! 1
Gjest Gjest_Michelet Skrevet 23. mars 2013 #10 Skrevet 23. mars 2013 Gratulerer med friheten! Dette er kanskje noe av det beste du noengang har gjort for deg selv 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå