Hva er det med opptatte menn som roter med andre damer?

[Gjest TS]

Laget ny tråd med for å ikke blande dette inn i den andre tråden om single kvinner som går etter gifte menn.

[Gjest x]

Både opptatte menn og opptatte damer som går etter andre menn/damer er av samme ulla.

[Gjest Jadda]

Både opptatte menn og opptatte damer som går etter andre menn/damer er av samme ulla.

Og det er også den den som går etter opptatte menn eller kvinner.

De får som fortjent en dag.

[Gjest Gjest]

Karma, sier nå jeg. Du får som fortjent!

[Gjest Gjest]

Laget ny tråd med for å ikke blande dette inn i den andre tråden om single kvinner som går etter gifte menn.

Det er ikke så mye med dem egentlig. Jeg tror de er ganske vanlige menn.

Jeg tror at de fleste menn og kvinner søker bekreftelser fra det annet kjønn. Men for ikke å generalisere, kan jeg si at jeg søker bekreftelser fra det annet kjønn.

Når jeg får bekreftet at jeg, etter 25 års monogamt samliv, fortsatt har "draget" på kvinner (som selv er noenlunde attraktive), får jeg en god følelse. Å få det bekreftet fra andre enn partneren er tilfredsstillende.

Jeg merker også at kvinner, opptatte som single, søker den samme bekreftelsen. Og bekreftelsen blir ikke "ordentlig" før vi begge har gitt til kjenne at det er noe "ekstra" med den andre. Og da må man jo intervjue hverandre litt, gi hverandre komlimenter, kanskje en dans,...

Denne balansegangen kan, dersom omstendighetene er "riktige", resultere i at man faller ned på feil side. Den risikoen aksepterer jeg. Skulle jeg tryne, holder jeg helt kjeft om det i all framtid.

Det er tydelig at mange på KG mener at dette i så fall gjør meg til den usleste av de usle. Det lever jeg greit med.

BTW: skulle det komme meg for øret at min kone hadde trådt over en strek i sine bestrebelser på å få bekreftelse, ville jeg blitt skikkelig forbanna.

Ikke fordi hun hadde trådt over streken, men fordi jeg måtte forholde meg til det.

Så til dere som sier at det er barnslig å søke bekreftelser fra andre enn partneren: Jeg tror dere er noen fantasiløse personer som mangler elementær innsikt i den menneskelige psyke.

Live and let live!

[aquiz]

Jeg tror mannen savner noe i forholdet han er i.. Kanskje han savner ømhet? Kanskje han savner å få sex mer enn 2 ganger i året? Kanskje hans følelser har endret seg til vennskaplighet?

Av de mennene jeg har snakket med som er i et forhold (og ikke har det bra såklart!!) så har ene sagt "Etter vi fikk barnet så ser hun aldri på meg, hun vil aldri se på tv sammen med meg, hun vil aldri gå i seng sammen med meg på kvelden. Det eneste vi gjøre er å skjendes over ting som må gjøres."

En annen sa "Jeg er fryktelig gla i dama mi, men vi er kun venner nå.. Jeg synes det er så trist at vi ikke lenger er intime, nå er det 4 år siden sist jeg fikk noe." hvorpå han ser sørgelig ned i bordplaten før han går hjem til dama si.

Ingen av disse har vært utro ut fra det jeg vet, men jeg synes det setter ting litt i perspektiv.

Vi har kvinnedagen for å hedre de som har oppnådd så MYE for oss. Vi har lov til å si nei, vi har bastante meninger om hvordan VI vil ha det, men hva med mannen? Fleste menn elsker intimitet og hvilken rett har vi å si nei og etter det bli sur fordi han finner det han vil ha et annet sted når vi nekter?

Eller hva med kjefting? Ville ikke du funnet seg noe annet om du kun hører nagging og hele tiden krangler?

Det er alltid forskjellige grunner og ingen sier at alle er like, men ta det som et eksempel da. Noen menn sliter rett og slett med å si nei til en fristelse eller fordi han er en gjennomført idiot.

Når alt dette er sagt vil jeg tilføye at jeg aldri har vært i en slik situasjon selv, men jeg har FULL forståelse for hvor sårene og hvor jævelig utroskap er!

[Gjest Gjest]

Det er ikke så mye med dem egentlig. Jeg tror de er ganske vanlige menn.

Jeg tror at de fleste menn og kvinner søker bekreftelser fra det annet kjønn. Men for ikke å generalisere, kan jeg si at jeg søker bekreftelser fra det annet kjønn.

Når jeg får bekreftet at jeg, etter 25 års monogamt samliv, fortsatt har "draget" på kvinner (som selv er noenlunde attraktive), får jeg en god følelse. Å få det bekreftet fra andre enn partneren er tilfredsstillende.

Jeg merker også at kvinner, opptatte som single, søker den samme bekreftelsen. Og bekreftelsen blir ikke "ordentlig" før vi begge har gitt til kjenne at det er noe "ekstra" med den andre. Og da må man jo intervjue hverandre litt, gi hverandre komlimenter, kanskje en dans,...

Denne balansegangen kan, dersom omstendighetene er "riktige", resultere i at man faller ned på feil side. Den risikoen aksepterer jeg. Skulle jeg tryne, holder jeg helt kjeft om det i all framtid.

Det er tydelig at mange på KG mener at dette i så fall gjør meg til den usleste av de usle. Det lever jeg greit med.

BTW: skulle det komme meg for øret at min kone hadde trådt over en strek i sine bestrebelser på å få bekreftelse, ville jeg blitt skikkelig forbanna.

Ikke fordi hun hadde trådt over streken, men fordi jeg måtte forholde meg til det.

Så til dere som sier at det er barnslig å søke bekreftelser fra andre enn partneren: Jeg tror dere er noen fantasiløse personer som mangler elementær innsikt i den menneskelige psyke.

Live and let live!

Jøss !!!! Glad jeg ikke har deg som mann :-)

[Gjest Hank]

Jøss !!!! Glad jeg ikke har deg som mann :-)

Og jeg er så uendelig glad for at jeg ikke har deg som kone. Og jeg priser den guden jeg ikke tror på over at jeg fant en kvinne som vedkjenner seg sitt følelsesliv og vet å tolerere andres høyst menneskelige behov.

Jeg har forresten mange kompiser som fant seg damer som deg. Og kompisene måtte skjule sine sanne jeg og framstå som mer "prektige" (merk hermetegnene) enn de er. Skilt alle sammen.

[Gjest Gjest]

Og jeg er så uendelig glad for at jeg ikke har deg som kone. Og jeg priser den guden jeg ikke tror på over at jeg fant en kvinne som vedkjenner seg sitt følelsesliv og vet å tolerere andres høyst menneskelige behov.

Jeg har forresten mange kompiser som fant seg damer som deg. Og kompisene måtte skjule sine sanne jeg og framstå som mer "prektige" (merk hermetegnene) enn de er. Skilt alle sammen.

Så alle menn må få lov å følge sine lyster utad, men kone og barn venter hjemme, ja herregud !!!

[AnonymBruker]

Naturlig seleksjon. AKA det er digg. Les menneskelig evolusjonsteori, så forstår dunok.

Anonym poster: d0001c34e6dc75aadcdd080e1d33c98c

[Gjest Hank]

Så alle menn må få lov å følge sine lyster utad, men kone og barn venter hjemme, ja herregud !!!

Hvis du kan peke på ett sted i min tekst som rettferdiggjør den kommentaren, skal du få en 10-er.

[smilo]

Jeg ser ikke ned på de verken kvinner eller menn som faller for en annen enn den som sitter hjemme. Det kan skje oss alle. Men å være utro mot den som som sitter hjemme, DET ser jeg ned på dem for.

Om man ønsker en annen så er det ikke verre enn å avslutte det forholdet man har først. Så er man fri til å gjøre hva man ønsker etterpå. Det er mest redelig, både for den man har som partner, eventuelle unger og den man eventuelt ønsker som ny (sex)partner.

[Cata]

De mangler totalt ryggrad.

Det er "lov" å bli lei i et forhold. Det er "lov" å bryte ut av et forhold, men har man et snev av anstendighet i seg så avslutter man det forholdet man er i på en redelig måte, før man begir seg inn i et nytt.

[Snipa]

Live and let live: Jeg tror du har mye rett i det du sier. Bekreftelse. Det handler om bekreftelse. Å bli sett. Det er alltid kult å bli sett.

[Steinar40]

Det er ikke så mye med dem egentlig. Jeg tror de er ganske vanlige menn.

Jeg tror at de fleste menn og kvinner søker bekreftelser fra det annet kjønn. Men for ikke å generalisere, kan jeg si at jeg søker bekreftelser fra det annet kjønn.

Når jeg får bekreftet at jeg, etter 25 års monogamt samliv, fortsatt har "draget" på kvinner (som selv er noenlunde attraktive), får jeg en god følelse. Å få det bekreftet fra andre enn partneren er tilfredsstillende.

Jeg merker også at kvinner, opptatte som single, søker den samme bekreftelsen. Og bekreftelsen blir ikke "ordentlig" før vi begge har gitt til kjenne at det er noe "ekstra" med den andre. Og da må man jo intervjue hverandre litt, gi hverandre komlimenter, kanskje en dans,...

Denne balansegangen kan, dersom omstendighetene er "riktige", resultere i at man faller ned på feil side. Den risikoen aksepterer jeg. Skulle jeg tryne, holder jeg helt kjeft om det i all framtid.

Det er tydelig at mange på KG mener at dette i så fall gjør meg til den usleste av de usle. Det lever jeg greit med.

BTW: skulle det komme meg for øret at min kone hadde trådt over en strek i sine bestrebelser på å få bekreftelse, ville jeg blitt skikkelig forbanna.

Ikke fordi hun hadde trådt over streken, men fordi jeg måtte forholde meg til det.

Så til dere som sier at det er barnslig å søke bekreftelser fra andre enn partneren: Jeg tror dere er noen fantasiløse personer som mangler elementær innsikt i den menneskelige psyke.

Live and let live!

Du har sikkert helt rett i at mange folk har disse behovene som du her beskriver.

Men det er ikke det samme som at det ikke er barnslig; for det er nemlig barnslig.

Infantile behov.

[Gjest Gjest]

Du har sikkert helt rett i at mange folk har disse behovene som du her beskriver.

Men det er ikke det samme som at det ikke er barnslig; for det er nemlig barnslig.

Infantile behov.

Og du er en forutsigbar, kjedelig jævel. Skjønner godt at damene dine må ha seg litt på siden.

[xinnia]

Det er ikke så mye med dem egentlig. Jeg tror de er ganske vanlige menn.

Jeg tror at de fleste menn og kvinner søker bekreftelser fra det annet kjønn. Men for ikke å generalisere, kan jeg si at jeg søker bekreftelser fra det annet kjønn.

Når jeg får bekreftet at jeg, etter 25 års monogamt samliv, fortsatt har "draget" på kvinner (som selv er noenlunde attraktive), får jeg en god følelse. Å få det bekreftet fra andre enn partneren er tilfredsstillende.

Jeg merker også at kvinner, opptatte som single, søker den samme bekreftelsen. Og bekreftelsen blir ikke "ordentlig" før vi begge har gitt til kjenne at det er noe "ekstra" med den andre. Og da må man jo intervjue hverandre litt, gi hverandre komlimenter, kanskje en dans,...

Denne balansegangen kan, dersom omstendighetene er "riktige", resultere i at man faller ned på feil side. Den risikoen aksepterer jeg. Skulle jeg tryne, holder jeg helt kjeft om det i all framtid.

Det er tydelig at mange på KG mener at dette i så fall gjør meg til den usleste av de usle. Det lever jeg greit med.

BTW: skulle det komme meg for øret at min kone hadde trådt over en strek i sine bestrebelser på å få bekreftelse, ville jeg blitt skikkelig forbanna.

Ikke fordi hun hadde trådt over streken, men fordi jeg måtte forholde meg til det.

Så til dere som sier at det er barnslig å søke bekreftelser fra andre enn partneren: Jeg tror dere er noen fantasiløse personer som mangler elementær innsikt i den menneskelige psyke.

Live and let live!

Hva er det man sier.. skjerpe apetitten ute også spise hjemme... ;-)

Men det er faktisk viktig at når man er gift, at man ikke tar hverandre for gitt. Man må sørge for å ta vare på hverandre og ikke minst seg selv. Steller seg- gjøre seg attraktiv for den andre part..

Man må huske å viser og fortelle hverandre hvor fantastiske, herlige vakre mennesker de er.. huske å lage litt spenning i hverdagen..ikke la lidenskapen dø ut.

Ikke la alt dreie som om unger, jobb, hus, husarbeid osv..

[Gjest .-L-.]

Det har i alle fall ikke noe med at de er kåte og vil ha seg noe..