Vil ikke gi henne fra meg...trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Først vil jeg bare si at det er mye mer komplisert enn jeg kommer til å forklare her, så skal prøve å gjøre det kortest mulig. Jeg fikk meg en valp for snart 1 år siden, og hun betyr alt for meg. Jeg har slitt med mye, b.l.a depresjon og posttraumatisk stressyndrom + fysiske plager, men hun har alltid vært lyspunktet i hverdagen min. Nå har jeg kommet til et stort dilemma. Jeg er tenåring, går på skole og har kjæreste. Min mor snakker om at jeg må gi henne fra meg, fordi jeg tar meg for lite av henne.

Slik fungerer hverdagen sånn ca:

Man-fre går jeg på skole og er borte fra 07:30-15:30

Jeg er hjemme i 2-3 timer der hun får mye oppmerksomhet og kjærlighet, men så går jeg ut med kjæresten min, venner osv. Jeg kommer hjem i 10-tiden, og da er jeg jo med henne til jeg legger meg.

Det jeg ikke forstår er hvordan andre hundeeiere gjør det. Er dere med hunden hele tiden hver dag? Hvordan ordner dere hundepass? Hvor mye er hunden alene? Hva skal jeg gjøre?

Det er noen pensjonister som er veldig interessert i hunden min, og jeg føler de kanskje kunne gitt henne et bedre hjem, siden hun savner meg og leter etter meg hele tiden når jeg er ute. Hun er aldri alene utenom de timene vi er på skole/jobb, ellers er alltid noen i huset og tar seg av henne.

Håper virkelig på noen gode svar! Jeg vil jo ikke gi henne fra meg, men om det er det beste for henne blir det sånn. Jeg vil gjerne høre hverdagen til dere andre hundeeiere! :-)

Anonym poster: 859c8aea1ec6fd05acd18d0766be82ff

[AnonymBruker]

Går du tur med henne? Er det ikke mulig å ta henne med til kjæresten din, at du og kjæresten din går tur sammen eller at han besøker deg?

Høres ikke ut som om du har tid til å gjøre lekser heller. Du behøver ikke å være sammen med venner hele kvelden. Det er mye du kan gjøre annerledes.

Det vi andre (hvertfall jeg) hundeeiere gjør er å komme hjem fra jobb og holde oss hjemme. Går tur med hunden osv. istedet for å være ute med venner hele kvelden.

Anonym poster: 75c58e7f15a34f80c2317fdc0e385985

[Tomaten]

Det virker jo som du ikke har tid til henne.

Når du er ute med venner på kveldstid, hvem er det som tar seg av hunden da?

Dersom det er moren din, skjønner jeg at hun mener du bør kvitter deg med hunden, for det er jo DIN hund, ikke hennes.

Som AB skriver over, så virker det ikke som du har tid til lekser eller studier heller...

[Fluffe]

Kan svare for meg selv. Jeg og mannen min har jobber som overlapper hverandre, så hun er max alene en time hver dag pga jobb. Ellers så er hun kanskje alene hjemme i 3 timer, hvis vi er ute å handler og koser oss.

Ang hundepass så har jeg en svigerfar som forguder hunden vår over alt og blir veldig glad for å passe på henne.

For meg så høres det ut som hunden din ikke får så mye oppmerksomhet som den trenger.

Endret 22. mars 2013 av mirandaa

[Madison_00]

Kan høres ut som om du er for lite sammen med henne, ja. Og jeg kan forstå at familien din er lei, hvis de må ta seg av en hund de ikke eier og kanskje ikke hadde lyst på i utgangspunktet. Du er ung, og burde vel egentlig ikke skaffet deg hund i utgangspunktet? Å ha hund krever ganske mye mer enn man kanskje tror når man er ung og forelsker seg i en valp. Hundeiere er nødt for å være hjemme etter en så lang periode som det du er når du er på skole. Eller, hunden må få bli med deg. Hvorfor kan ikke kjæresten din eller vennene dine komme hjem til deg? Eller kan dere ta med hunden ut på en langtur sammen?

Så er jo spørsmålet også om du tar deg av andre nødvendige ting, som å trene henne, fore henne, gå tur, klippe negler/børste/bade eller andre ting rasen krever at gjøres ganske ofte? Hvis familien din må ta seg av slike ting, så synes jeg du skal starte med å ta ansvaret for dette selv. Det er DIN hund.

Prøv å legge opp dagene dine slik at du er sammen med hunden din mesteparten av dagen, hver dag, etter skoletid. Hvis familien din ser at du tar hovedansvaret og ikke lar alt falle på dem, kan det jo tenkes at de vil gå med på å passe hunden hvis du skal noe spesiellt en gang i blandt. Men som sagt, du har skaffet deg en hund som du skal leve med i de neste 10-12-15 årene! Dette må du ta ansvaret for.

[AnonymBruker]

Jeg synes din mor er urimelig. Håper du får beholde hunden.

Anonym poster: ef8c7b160931f5872a1c208234e8abbc

[AnonymBruker]

Gå tur med hunden før du går på skolen, og hold deg mer hjemme når du er ferdig på skolen. Det er et levende vesen som trenger deg, ikke en pyntegjenstand.

Anonym poster: 0da2e932ceba443ebd717194bf07d491

[Bonito]

Her er bofsen alene 4 dager i uken mens jeg er på jobb. De få gangene jeg evt. skal noe etter jobb passer faren min han, noe han også gjør om jeg skal reise bort eller skal ut en tur. Jeg har rett og slett ikke samvittighet til å la han være hjemme alene mer enn jeg er nødt. Nå er jo ikke hunden din alene, men jeg kan forstå at moren din blir lei når det tross alt ikke er hennes ansvar. Syntes du skal forsøke å ta med hunden litt mer når du drar bort, eller evt. holde deg mer hjemme om du er interessert i å beholde den. Ellers høres det eldre ekteparet ut som en god ide.

[Gjest Mooky]

Det er en grunn til at ungdommer ikke skal få seg hund med ansvaret alene. Nå kjefter jeg jo egentlig på meg selv, for jeg skaffet meg en chihuahua valp selv når jeg var 17 år. Problemet med å være ung og gå på skole, og samtidig ha ansvaret for en hund alene er at det blir for lite tid. Greit nok hvis du hadde kommet hjem etter skolen og vært med henne hele dagen til du skulle legge deg. Men en hund trenger mer enn 2-3 timer sammen med deg.

Siden min er så liten, så tok jeg henne med når jeg skulle være med venner. Om vi skulle på kino eller ut å spise, passet moren min på henne, og hun forguder hunden min og ønsket å passe henne. Hvis det var helg og alle vennene mine skulle ut å feste en fredag, og hunden hadde vært alene mens jeg var på skolen den dagen, og min mor ikke kunne passe om kvelden; greit, da måtte jeg være hjemme med hunden. Det var mitt valg å få meg hund, så jeg måtte ta ansvar. Og dette var jeg klar over.

Men når du er så ung om bestemmer deg for å få deg hund må du tenke mer over det, enn bare "jeg vil ha hund, så jeg kjøper en hund, så finner jeg ut hvordan jeg skal gjøre det etterpå". Hunder skal ikke være alene så lenge. De trenger oppmerksomhet, kos, tur osv. Det høres (for å være ærlig) ut som hunden din hadde fått det bedre hos noen andre som kan gi den den oppmerksomheten en hund trenger. Det er en levende ting som DU har ansvar for, og det var ditt valg (ikke moren din sitt) å skaffe deg hund. Da bør du ta ansvar, enten å gi bort til noen som kan gi den tiden den fortjener, eller å begynne å bruke mer tid på den enn det du gjør nå.

[AnonymBruker]

Jeg var ute etter råd og hvordan dere gjør det, ikke kritisere og si jeg ikke burde få meg en hund. Nei, jeg behandler henne ikke som en pyntegjenstand. Ja, jeg går tur med henne. Ja, jeg steller henne, klipper klørene, vasker øynene, passer på mat og vann, pelsstell osv. Jeg er ikke helt håpløs, bare så det er sagt. Jeg har fire søsken og det er alltid noen av dem hjemme som leker med henne og passer på.

Jeg har mast i over 10 år om å få meg en hund, og fram til jeg fikk meg kjæreste har jeg brukt hvert minutt ledig på henne. Og jeg har skjønt det med ansvar. Nå er jo alle i familien min glad i henne, og så lenge hun ikke gjør fra seg så er det "alle" sin hund. Når det er sagt, så har jeg brukt mer tid på henne og heller fått besøk hjem, så det ser ut til at det ordner seg. Skolearbeid gjør jeg sjeldent, og det funker helt fint for meg, ferdig med den. Setter pris på å få høre om hvordan dere gjør det, og jeg har forstått at det å få seg en hund innebærer mer enn jeg trodde.

Anonym poster: 859c8aea1ec6fd05acd18d0766be82ff

[AnonymBruker]

Jeg var ute etter råd og hvordan dere gjør det, ikke kritisere og si jeg ikke burde få meg en hund. Nei, jeg behandler henne ikke som en pyntegjenstand. Ja, jeg går tur med henne. Ja, jeg steller henne, klipper klørene, vasker øynene, passer på mat og vann, pelsstell osv. Jeg er ikke helt håpløs, bare så det er sagt. Jeg har fire søsken og det er alltid noen av dem hjemme som leker med henne og passer på.

Jeg har mast i over 10 år om å få meg en hund, og fram til jeg fikk meg kjæreste har jeg brukt hvert minutt ledig på henne. Og jeg har skjønt det med ansvar. Nå er jo alle i familien min glad i henne, og så lenge hun ikke gjør fra seg så er det "alle" sin hund. Når det er sagt, så har jeg brukt mer tid på henne og heller fått besøk hjem, så det ser ut til at det ordner seg. Skolearbeid gjør jeg sjeldent, og det funker helt fint for meg, ferdig med den. Setter pris på å få høre om hvordan dere gjør det, og jeg har forstått at det å få seg en hund innebærer mer enn jeg trodde.

Anonym poster: 859c8aea1ec6fd05acd18d0766be82ff

Så når du fikk deg kjæreste så var ikke hunden så viktig lenger? Det handler om prioritering. Selv var jeg "dum" som skaffet meg hund da jeg var 20, men det er et ansvar jeg må ta på meg, det skal ikke gå utover hunden at jeg kjøpte han. Man er bundet opp i ti til femten år, og jeg har tatt det ansvaret ved å bo på landet så lenge han lever selv om jeg har veldig lyst til å reise og oppleve verden.

Om du føler at du ikke kan gi hunden hva den trenger så bør du omplassere den både for hundens skyld og din.

Om jeg skal til venner så tar jeg han med, om jeg skal på fest eller konsert må jeg ordne pass og om det ikke går så er jeg pent nødt til å være hjemme, det samme gjelder reiser eller dagsturer. Det blir ikke enklere når du blir litt eldre heller. Når du flytter hjemmefra, må finne leilighet der det går an å ha hund, jobb, ikke kan legge ansvaret over på foreldre og søsken, turer ++ Det er MYE man skal tenke på. Og om du mener at det er vanskelig å ta vare på hunden din bare når du bor hjemme, går på skole og prioriterer type så bør du revurdere hundeholdet.

Anonym poster: e54122f32db96360ba97bc0b700ec737

[AnonymBruker]

Jeg fikk også hund som ung, og så "hardt" som det var ble venner, kino og fester droppet til fordel for hunden. Da føltes det som verden raste sammen fordi jeg ikke fikk være med på alle de gøye tingene vennene mine gjorde. Men hunden kom først fordi JEG hadde påtatt meg ansvaret for den når jeg kjøpte den. Virker som du nedprioriterer din... Tror du kommer til å angre om du gir henne vekk, for den ungdomsperioden går over, og da er det ikke kjekt å vite at man ga vekk et familiemedlem til fordel for festing og en exkjæreste du sikkert ikke husker navnet på lenger. *Satt på spissen*

En hund trenger mer enn bare tur og mat. Den trenger å bli mentalt stimulert også. Trener du med henne?

Går dere på kurs? Hundekurs er en fin måte å aktivisere hunden på og samtidig gjøre forholdet deres bedre.

Men for å svare på spørsmålet ditt:

Jeg er student så jeg er mye hjemme med hunden. Vi går turer, trener og går på kurs 1 kveld i uken. Jeg tar med hunden på det meste. Han greier fint å være alene hjemme et par timer.

Anonym poster: 4d51aef42dabee114d694777a95cacc8

[AnonymBruker]

En hund er noe man får inn til familien fordi alle vil ta del i ansvaret. Foreldre burde vite, i TS tilfelle håpe, at ungdommen har andre ting å gjøre enn å sitte hjemme med en hund. Ungdommer skal være ute med venner, og dette må de voksne i en familie ta med i beregningen når de tar en hund inn i familien. Datteren (voksen) min bor hjemme enda pga skolegang. Hun har fått seg hund. Jeg vet at det meste av ansvaret blir på meg fordi jeg er mest hjemme. Jeg går hovedturen på dagtid. Hun lufter hunden når hun kommer hjem, men hun trener, er med venner o.l flere dager i uka.

Anonym poster: 7d6653df7c970302c779f4680c0e6fc2

[Sulosi]

Jeg synes AB over har et viktig poeng. Når en mor/får lar et barn få hund så må de være med å ta ansvar. Jeg forstår det slik at hunden egentlig ikke er så mye alene iom du har en hel familie i huset. Dere må snakke sammen om hvor mye du skal være sammen med hunden og hvor mye de kan hjelpe. Hunden kan du ta med deg på veldig mye, det er sikkert noen av dine venner som synes det er greitt at hunden er med på besøk og som blir med på turer. Hvis du vil trene spor er det noe du kan ta venner med på og gjemsel er kjempegøy for alle. Kanskje du kan få en avtale med det ekteparet om at de kan ha hunden av og til. Håper det ordner seg for dere, men kjæresten din har valgt deg og da må han tåle at du har en hund å ta vare på også.

[AnonymBruker]

En hund er noe man får inn til familien fordi alle vil ta del i ansvaret. Foreldre burde vite, i TS tilfelle håpe, at ungdommen har andre ting å gjøre enn å sitte hjemme med en hund. Ungdommer skal være ute med venner, og dette må de voksne i en familie ta med i beregningen når de tar en hund inn i familien. Datteren (voksen) min bor hjemme enda pga skolegang. Hun har fått seg hund. Jeg vet at det meste av ansvaret blir på meg fordi jeg er mest hjemme. Jeg går hovedturen på dagtid. Hun lufter hunden når hun kommer hjem, men hun trener, er med venner o.l flere dager i uka.

Anonym poster: 7d6653df7c970302c779f4680c0e6fc2

Du høres bare ut som en fantastisk mor

TS, det er en ting hvordan det er nå, når familien faktisk tar vare på hunden noen kvelder i uken, men hvordan blir det når du flytter ut? Du vil fortsatt ha venner, kjæreste, invitasjoner til fester og mye sosiale i forbindelse med studier. Kanskje begynner å du jobbe i stedet for studier, og må jobbe 10 timer i strekk på natten eller overtid (satt på spissen).

Jeg er 22, har en valp på 5 måneder og en katt i tillegg. Jeg studerer og bor for meg selv, og pga. boligkjøp MÅ jeg tjene minst 10 000 i måneden ved siden av studiene. Da er jeg på jobb kanskje 15-20 timer i uka. Hadde jeg ikke hatt den fantastiske samboeren min, som jobber 08 - 16 hver dag fast, og er en liten enstøing som liker å være hjemme, så hadde jeg ikke hatt en sosialt liv over hodet! Ikke hadde jeg kunnet jobbe noe særlig heller, og kunne ikke eid boligen. Forsåvidt kunne jeg egentlig ikke hatt hunden, for jeg tviler på at jeg kunne funnet en bolig innenfor min prisklasse der hund OG katt var ok, uten å måtte bodd med noen andre som garantert ikke gadd å ha dyr der. Katten tar heldigvis mye vare på seg selv, men jeg kan nok ikke si det samme for hunden.. Så jeg er kanskje 3 timer på skolen hver dag. Så kommer jeg hjem, går en lang tur, og gjør skolearbeid. Så går vi en tur, jeg lager middag, og gjør skole igjen etterpå. Så tar samboeren over hunden og jeg kan enten gjøre mer skole, slappe av, gjøre husarbeid eller være sosial. Om jeg jobber kan jeg ikke dra på skolen, da må jeg være mer sammen med hunden, da arbeidstidene til samboer og jeg underlapper og hunden blir gående hjem i mange timer.

Slik er min erfaring, og slik gjør vi det med vår hund.

Anonym poster: 31e516529e161915a4cca50dae3d1fe2

[¤~Paprika~¤]

Når man skaffer seg hund, må man tilpasse livet etter at man har en firbeint skapning som er helt avhengig av deg, og som venter på deg hele dagen.

Her er hunden aldri hjemme alene mer enn en arbeidsdag, og det som skjer på kveldstid er hunden alltid med på. Er det din hund, og du har mast i 10 år for å få hund, er det forståelig at familien din ikke er så begeistret for at ansvaret blir mye overlatt til dem.

Her er det viktig å finne en løsning som alle kan leve med, og hovedansvaret her er jo ditt.

[Gjest]

Hvis hunden må være alene når jeg og samboern er på jobb er det så enkelt som at vi da ikke gjør noe på kvelden som ikke involverer hunden! Nå ahr ejg vært så heldig å ha en 6 timers jobb så vi kan f.eks dra og trene eller dra på kino på kvelden, men hadde vi jobbet fult og hunden hadde måttet være hjemme alene hele dagen hadde vi rett og slett ikke kunnet gjort noe annet som gjorde at hunden måtte være hjemme!

[AnonymBruker]

Har forstått det med fordeling av tid osv, og snakket med min mor om det. Vi er selvfølgelig knyttet til henne alle sammen, og det var mest pga en tøff periode(fra mamma sin side) at hun ble så stressa av at jeg stakk ut hver dag. Nå går jeg ut kanskje 2 dager i ukene, og det fungerer mye bedre. Hunden min veier knappe 2,5 kilo, så det er ikke en stor hund som trenger mye mosjon. Samlet får hun 1 time+ med tur hver dag, pluss litt løping på terrassen og i hagen. Jeg tror heller det er vennene mine som må bli mer tilbøyelige om de vil være med meg, for det har ikke vært en suksess de 4 gangene jeg har tatt hunden min med.

Men for å sette det på spissen; Skal jeg aldri gå ut av huset, mener dere? Skal jeg droppe kino, trening, andre sosiale sammenkomster for å holde hunden min med selskap, hun som aldri er alene i huset(utenom skole)? Dedikerer dere hverdagen til hunden? For min del hadde jeg aldri fått det til å fungere. Jeg har råtnet lenge nok i dette huset, og vil faktisk ut å oppleve ting nå som jeg er tenåring. Forstår jo at jeg ikke kan sette hunden min på "vent" til det passer meg, men litt kan man vel unne seg?

Anonym poster: 859c8aea1ec6fd05acd18d0766be82ff

[Gjest]

Nå har du jo andre i huset så du får enkelt og greit spørre de om pass! Sier de nei får du bli hjemme, så enkelt er det! Har du hund så har du hund, og har du ikke tid til å gi den hva den trenger så vær så snill og omplaser den! Det finnes nok av hunder som,lider fordi eiere ikke har tid så ikke utsett din for det og!

Og ja, hverdagen min blir dedikert til hunden i den grad! Er han alene en hel arbeidsdag drar jeg ikke ut hvis han ikke får pass! Kino, fester o.l. må jeg da ta i helgen! Treninga tar jeg med bikkja i såfall, ute! Er jeg med venner på hverdagene blir enten hunden med til de, ellers så gjør vi hundevennlige ting som å gå tur, dra på cafe og slikt! Nå har jeg heldigvis en samboer så vi kan gjøre ting utenom mens den andre passer dyret, men ikke sikkert det blir like mye når vi får en hund til, men nå har jeg valgt å kjøpe, ta vare på og ta ansvaret for en hund og da blir det for dumt å ikke ta hensyn til den!

[Madison_00]

Du skal aldri gå ut av huset uten at hunden er mett, gjort fra seg, er sliten og har hatt flere timer med samvær. Det er ganske egoistisk å føle at man må "unne seg" tid til kino og fest, når man har en hund som man nesten ikke tilbringer tid sammen med. Hunden din er fortsatt ung, og hva skjer den dagen du skal flytte ut med hunden? Da er det bare DU som kan ta deg av den, du kan ikke stole på at den får det det trenger av noen andre. Og ja, da er 2 dager i uken for mye. Selvsagt er kino på en lørdag greit, men ikke på ukedagene etter skole/jobb. Sorry, men det er bare ikke det. Hunden din skal ha mer tid sammen med deg enn den er uten deg. Og det inkluderer ikke når dere sover. I helgen bør minst en av dagene dedikeres til en fin aktivitet sammen med hunden. Å ligge på sofaen sammen er ikke kvalitetstid for de fleste hunder. Gå i skog og mark, evt. byen, opplev noe sammen, lek noe som stimulerer hjernen dens etc.

Du har helt tydelig vært alt for ung da du fikk denne hunden, og ikke i stand til å se "konsekvensen" av det. Synes også det var ganske feil av dine foreldre å la deg gjøre det, uten at de var 100% klar for å ta over hunden når du er lei, selvom det betyr at de må ta seg av den for godt. Denne hunden vil trenge deg i sikkert 12 eller flere år fremover. Hvis du allerede nå er lei av den og det livet du må leve for å ha den, da synes jeg du skal omplassere den heller før enn siden.

Og ja, her dedikeres hverdagen til hunden, og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Hun er jo "babyen" min, det skulle da bare mangle. Her er det matmor som får separasjonsangst for å si det sånn