Hun fikk sammenbrudd i bilen min

[AnonymBruker]

Jeg hadde med dattera mi på hånballkamp i går. Treneren, som tilfeldigvis også er naboen vår, følte seg brått dårlig med en gang vi kom frem, (holdt på å besvime) så jeg sa jeg kunne kjøre henne hjem. Døtrene våre ble kjørt hjem av noen andre etter kampen.

Døtrene våre har lekt mye sammen fra de var helt små. De er en ressurssterk familie, med jobber og tre idrettsaktive barn som blir fulgt godt opp. Faren i huset virker også som en hyggelig og sympatisk mann. Alt i alt hyggelige naboer, men vi har bare snakket overfladisk sammen.

Da vi kommer inn i bilen bryter hun plutselig fullstendig sammen, gråter som et barn. Jeg trøster, holder rundt henne og hjelper henne når hun også kaster opp. Har aldri sett en slik reaksjon før hos noen, det blir en ganske heftig time i bilden. Jeg spør om hun har opplevd noe lignende før, men det virker ikke som hun har det. Det eneste hun omsider klarer å si, er at hun er sliten. Etter ca. en time, roer hun seg ned, vil selv gå inn i huset, sier hun skal gå å legge seg. (Mann og to barn er hjemme).

Dattera mi hadde blitt med nabojenta inn for å hente T- skjorten sin da hun ble kjørt hjem etter kampen i går. Faren satt da i sofaen, mens moren hadde lagt seg. (Jeg sa selvsagt ikke noe om det som hadde skjedd)

Kan dette være en reaksjon på stress? Eller er det andre ting bak som jeg bør vise mer beskymring for, spurt om hun ville snakke om? (Siden det er jeg som har sett henne bryte sammen) Hun har jobb, tre barn og er svært aktiv i fritiden.

Hvordan skal jeg forholde meg til henne neste gang jeg ser henne? Bør jeg ta kontakt å høre hvordan det går med henne, eller blir det bare pinlig for henne? Er det best å bare vente til neste gang vi treffes tilfeldig? Hva ville du gjort?

Anonym poster: c490025efabc371b9cdbb9f1521490db

[AnonymBruker]

Jeg ville gjerne tatt kontakt med henne om en uke eller noe, og spurt om hvordan hun har det, om hun evt trenger hjelp til noe. Men det er veldig viktig at hun verken føler seg sykeliggjort, eller mistenkeliggjort. Bare at du tilbyr henne å være der som en støttespiller. Kanskje hun trenger noen å snakke meg. Vi bør være flinkere på å hjelpe hverandre, men om hun er veldig sårbar nå kan det fort føles invaderende også. Så det er viktig å trå varsomt å være ydmyk...

Klem

Anonym poster: 8c2d0437bf146914358de4527c83c791

[AnonymBruker]

Hva med; "Hei. Jeg tenkte meg en tur på kafè i ettermiddag, kunne du tenke deg å bli med?"

Å så ta det derfra.

Anonym poster: f93e4e6941d74e62fd5a5f1da4e08ab5

[lovedrug]

Ta forsiktig kontakt uten og presse på,hun valgte og åpne seg for deg så kanskje hun har lyst på en vennine?

[AnonymBruker]

Ta forsiktig kontakt uten og presse på,hun valgte og åpne seg for deg så kanskje hun har lyst på en vennine?

For et herlig avatar-bilde

Anonym poster: b0de8309fd7a4399d0a450fbfafca81d

[lovedrug]

Takk:) søteste pusen

[xinnia]

Ville ha sendt en sms i første omgang- rimelig kjapt.. med fokus på at på at hun kan ta kontakt dersom hun føler for det-, at du er bekymret for om hun har det bra,

samtidig berolige henne med at hun ikke behøver å føle seg ubekvem over at dette skjedde ..

[Ciara]

Jeg ville tatt kontakt. Kanskje synes hun det er litt pinlig, kanskje ikke, men det er uansett veldig merkelig å oppleve en slik episode og ikke høre hvordan det går etterpå, synes jeg. Særlig når du faktisk er bekymret selv.

Jeg tror jeg ville vært helt ærlig med henne og sagt at du lurer på hvordan det går med henne og at hun kan snakke med deg dersom hun ønsker det.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar!

Gjorde som dere sa, og tok kontakt. Valgte sms, siden det er ganske håpløst å få henne på tomannshånd. (En mann og flere unger både her og der). Hun ville møte meg, så hun kommer innom nå straks.

Rart å plutselig skulle snakke "på den måten" med et menneske jeg har sett daglig i ti år, men aldri faktisk "snakket" med. Bare om praktiske, hverdagslige ting. En tankevekker at vi egentlig ikke tar mere vare på hverandre ja.

Vet ikke hva vi kommer til å snakke om, det blir vel litt opp til henne hva hun forteller. Kanskje vil hun bare treffe meg, etter episoden. Uansett føles det riktig nå, hadde blitt rart og ikke sagt noe mer om det ja...

Anonym poster: c490025efabc371b9cdbb9f1521490db

[Ciara]

Så fint! Hvem vet, kanskje det er starten på et godt vennskap?

[Gjest Gjest]

Godt eks på at vi lever i et fantastisk stressende glansbilde samfunn

[Gjest Gjest]

Hvordan gikk det?