Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Sinna mann
Skrevet

Tror jeg er/blir gal!

Etter 15 år sammen der damen i flere år har fått sms fra kollegaer og turer på byen med samme type "uten at det er skjedd noe". Ny jobb og etter 3 år fant jeg ut at hun hadde vært utro ved tre tilfeller. Hun angret og ville ha meg.

Jeg stoler ikke på henne og vil gjerne forsette på grunn av de tre barna. Jeg får klump i magen og slenger ut kommentarer som er vondt for henne. Hun sier at det er derfor ting skjer.

Bør jeg heller pakke og flytte enn å tilgi alt.

Jeg tror dette bare vi komme igjen og igjen

Videoannonse
Annonse
Gjest cool_water
Skrevet

Jeg hadde nok pakket og flyttet. Dere har barn sammen og de merker jo at alt ikke er bra mellom mamma og pappa, da er det bedre at dere kanskje skiller lag og er lykkeligere hver for dere.

Når hun i tillegg har vært utro ved 3 tilfeller så vil jeg ikke tro at det er noe som kommer til å endre seg, samtidig som det virker som det er vanskelig for deg å tilgi, noe jeg har full forståelse for. Dere kan forsøke samlivsrådgivning som et siste forsøk kanskje, om du virkelig vil prøve å få dette til å fungere.

AnonymBruker
Skrevet

Du fortjener bedre, enkelt og greit. Alt er selvfølgelig mye mer komplisert, men du skal ikke måtte holde ut resten av livet ditt når dette alltid vil ligge i bakhodet å plage deg. Utroskap er noe av det verste man kan gjøre mot partneren sin, og selv om det finnes tilgivelse, glemmer man aldri. Du er nok veldig glad i barna dine, men å fortelle dette til dem om dere går fra hverandre er ikke rett som du vet - selv om det frister. Kjenner en som var i akkurat samme situasjon(dette er nå kjæresten til min mor, og de har det kjempefint sammen). Du må selv vurdere om det er et forholdt verdt å prøve å redde...Lykke til, håper du finner utav det.

Anonym poster: 47b11ea0cfdf5023e81fecbe76c8344c

Skrevet

Hei

Jeg er i samme situasjon, tre barn sammen i 17 år. Min kone utro over en periode på 8-10 måneder. I allefall 4 tilfeller av minst klining, beføling m.m. Hun innrømmer ikke samleie og tror vel henne.

Tilgitt, ja, glemt nei... Er mye på vakt og vet ikke om det noengang blir bra igjen. Har mistet noe i forholdet og selv om vi har det bra så vet jeg ikke om jeg vil bli så lykkelig som før. Tenker fortsatt på å gå nå 4 måneder etter siste utroskap... men er glad i henne. Ikke lett å stole på ,,, men hva gjør jeg???

Skjønner veldig godt ditt syn på saken og kan selvfølgelig ikke gi deg noe godt råd da jeg ikke selv vet om jeg gjør det riktige. Tror også det at jeg har små barn spiller inn... De er alle i skolealder og under 12 år og selvsagt sårbar. Det verste er ikke det seksuelle men at hun og ham har hatt samtaler over en lengre periode og at hun samtidigh har holdt fasaden overfor meg..

Så lykke til, håper noen med "lengre tids erfaring etter bruddet" kan gi deg/oss noen tips :-)

God Påske :)

Gjest Sinna mann
Skrevet

Hei Gangerolv.

Jeg oppfører meg helt likt som deg. Kommer hun senere enn vanlig hjem spør jeg om hvorfor. Da blir det krangel.

Alt blir bare tull.

Skal hun ut med kollegaer spør jeg om hvem og hun har da vist meg et par ganger mail fra 3 kollegaer. Ikke tidligere type som hun var utro med :-) Men dette ødelegger meg og hun sier nå at at jeg driver med psykisk vold. Jeg nekter å tro på noe av det hun sier før hun viser meg ting svart på hvitt

Jeg har sagt at vi skal ha full åpenhet på telefon og mail men dette nekter hun.

Burde jeg kunne kreve åpenhet på mail og telefon, samme gjelder meg selv sef! Eller er dette kontrollerende adferd som man ikke bør holde på med.

Ting er kommet så langt at det er ingenting som bryr meg nå. Alt er bare ting og personer som kan ofres, selv om jeg egentlig bryr meg mye om de.

Gjest Gjest
Skrevet

Tror jeg er/blir gal!

Etter 15 år sammen der damen i flere år har fått sms fra kollegaer og turer på byen med samme type "uten at det er skjedd noe". Ny jobb og etter 3 år fant jeg ut at hun hadde vært utro ved tre tilfeller. Hun angret og ville ha meg.

Jeg stoler ikke på henne og vil gjerne forsette på grunn av de tre barna. Jeg får klump i magen og slenger ut kommentarer som er vondt for henne. Hun sier at det er derfor ting skjer.

Bør jeg heller pakke og flytte enn å tilgi alt.

Jeg tror dette bare vi komme igjen og igjen

Hun har ikke drept noen eller mishandlet barna dine eller utsatt uskyldige mennesker for livsfare. Hun har hatt sex. What's the big deal?

Valget for deg er veldig enkelt: Hvil du ha henne, beholder du henne. Hvis du ikke vil ha henne, går du.

Dama er innih*lvete tjukk i hue som ikke sørget for at du slapp å forholde seg til at hun har vært utro. Men det visste du vel da du giftet deg med henne.

Jeez, ta deg en bolle.

Gjest Forsmådd gjest
Skrevet

Vei, vet ikke hva jeg skal råde til. Min kone var utro for ca. to år siden, og fortalte meg det i høst. Vi har ett barn og vårt vært sammen i over 10 år. Det går greit nå, men var vanseklig i begynnelsen. Er vel kommet over sjokket, og klarer etter hvert fint å leve med dette, men forholdet er ikke på samme måte like viktig for meg etter dette.

Det jeg er mest glad for nå, er at jeg lot det gå litt tid, og at jeg ikke tok noen uoverveiet avgjørelse. Man kan altids gå fra hverandre, men har man man barn bør man prøve litt ekstra hardt å redde forholdet.

Skrevet

Vei, vet ikke hva jeg skal råde til. Min kone var utro for ca. to år siden, og fortalte meg det i høst. Vi har ett barn og vårt vært sammen i over 10 år. Det går greit nå, men var vanseklig i begynnelsen. Er vel kommet over sjokket, og klarer etter hvert fint å leve med dette, men forholdet er ikke på samme måte like viktig for meg etter dette.

Det jeg er mest glad for nå, er at jeg lot det gå litt tid, og at jeg ikke tok noen uoverveiet avgjørelse. Man kan altids gå fra hverandre, men har man man barn bør man prøve litt ekstra hardt å redde forholdet.

Hei

Ja, det er vel slik jeg og tenker. Det "farligste" nå er vel at jeg møter en jeg liker veldig godt. Barna betyr mye og uten dem hadde jeg gått. Vet ikke hva som blir i framtiden, men vet at hun ikke har en sjanse igjen. Det hun har gjort har laget et arr i meg og det vil jeg aldri glemme, men håper å kunne leve med det dersom vi holder sammen. Å bli bitter er noe en må unngå.

Er nesten irritert på meg selv fordi jeg er så glad i henne.

Huff ja, bare tenke på det gjør meg vondt... Men det er bedre nå enn det var så vi får se....

Gjest kvinne
Skrevet

Min mann var utro mot meg over en lengre periode. Det er halvannet år siden nå. Vi har to barn.

Jeg krevde full innsyn i mail og mobil, og fikk det.

Men du vet - det er enkelt å lage en ny mailadresse som du ikke vet om... Og noen har andre telefoner med kontantkort.

Jeg tok ikke noe valg før jeg var over sjokket, og det er jeg glad for. Min første reaksjon var å kaste han ut, den andre reaksjonen var å kaste han ut. Men så begynte det å demre for meg alt det andre..følelsene jeg har for han, hvorfor skal jeg være så innmari glad i han, og hvordan kan jeg være glad i en som er så slem mot meg?

Han tryglet og bad om at han fikk bli. Men jeg merker at ennå kommer tankene, om at han kunne.

Ikke så mye mer hva de gjorde, hva han sa til henne om meg/oss for å få dett til. Men at han er en mann som kan drive med slikt og så komme hjem til meg og late som alt er bra.

Dette er utrolig vondt, og man blir mistenksom. Man lurer, krever, spør om alt mulig.

Forholdet blir aldri som før. Han er ikke så viktig for meg, som før.

Jeg har møtt en jeg likte veldig godt, kun pratwet sammen, og han ville gjerne gå lengre. jeg var åpen om hva som hadde skjedd (dette var et halvår etter utroskapen ble oppdaget)

Tilsutt tenkte jeg veldig realistisk og fant ut at det var hos mannen min følelsene var mens at dette var en "hevn" og at hverdagen med han nye ville aldri bli slik jeg hadde det nå og trivdes med.

Men man skal aldri si aldr..kan hende når barna er store og flytter ut at jeg lever mitt eget liv.

Det valget tar jeg da, det jeg vet er ivertfall at å bry meg like mye om mannen min som jeg gjorde før, det gjør jeg ikke. Jeg setter mye mer grenser, jeg krever mer og han har de ikke like enkelt som det han hadde før da jeg stelte og puslet rundt han.

Men som man reder ligger man. Og vil han bo her med meg så får han finne seg i at jeg hevder meg selv mer enn før, og at jeg krever mer enn før. For da jeg ikke krevde noe og sa det var greit med sene jobbkvelder etc så var han hos henne, mens jeg la barn, vasket klær etc.

Disse utro ektefellene har vist oss hvem de er og hva de står for. de har en elendig moral, en elendig selvkontroll og en kynisk egoisme som går utover min fatteevne.

Desverre så har de også en side som er bare helt flott, som gjør at man er så glad i dem.

Kom kanskje ikek med noen råd til dere her..det blir lettere med tiden, men helt borte blir det ikke. Man kan lære seg å leve med det , men borte blir det aldri.

Gjest Kalkunkrøll
Skrevet

er patetisk med utro kvinnfolk. Det er liksom ikke menn som fantaserer om etablering og forhold heller men likevel gir vi dem det selv om vi helst vil ha sex uten forpliktelser. Også er de frekke nok til å vre utro. Fyfaen. Er derfor jeg har som regel at jeg ikke er monogam lenger enn nyforelskelse eller kåthet varer. den pleier heldigvis vare lenger hos kvinner. tips til andre menn der som er i tvil om de skal etablere seg. Aldri ha lange forhold.

Gjest Gjest
Skrevet

Men man skal aldri si aldr..kan hende når barna er store og flytter ut at jeg lever mitt eget liv.

Det valget tar jeg da, det jeg vet er ivertfall at å bry meg like mye om mannen min som jeg gjorde før, det gjør jeg ikke.

Tror de fleste tenker sånn, de holder ut pga barna og så fort de forlater reiret, da er det slutt .....
Gjest kvinne
Skrevet
Tror de fleste tenker sånn, de holder ut pga barna og så fort de forlater reiret, da er det slutt .....

Jeg tenkte ikke slik før utroskapen. da skulle vi bli gamle sammen, pusle om hverandre. Kjenne hverandre inn og ut og kose oss masse sammen.

Men når mannen min velger å blande inn andre i samlivet vårt, da kan jeg ikke garantere at det vil bli slik vi planla opprinnelig.

Vi planla heller ikke at han kunne ha sex med en annen i mange, mange mnd.

Vi planla ikke at han skulle være respektløs mot meg.

Vi planla hele tiden, når vi snakket sammen, om kun oss to og ikke wow..wn tredjepart.

Når han da kan ta en avstikker alene og planlegge utroskap, gjennomføre det mange ganger i flere måneder og allikevel komme hjem til meg og planlegge neste ferie med oss, neste ditt og datt, ol da er det faktisk lov å være så realistisk at man tenker at dette får vare så lenge det varer, men jeg skal gjøre mitt for at det skal være bra den tiden det varer.

Og varer det ikke så har jeg bestemt meg for å fokusere på alt det vonde han har dratt meg gjennom , og da blir det ikke store tapet å bryte opp.

Jeg har ikke sagt at jeg tenker slik nå, men det er ting i hverdagen som gjør at han skjønner at ekteskapet vårt ikke er like sterkt og trygt som det en gang var. Små detaljer som at jeg ikke vil ha brude-bilde av oss to fremme lenger fordi det er en eneste stor løgn hele ekteskapet. Når man er sammen med en person har man ikke sex med en annen , hvis ikke ektefellen samtykker i det.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenkte ikke slik før utroskapen. da skulle vi bli gamle sammen, pusle om hverandre. Kjenne hverandre inn og ut og kose oss masse sammen.

Men når mannen min velger å blande inn andre i samlivet vårt, da kan jeg ikke garantere at det vil bli slik vi planla opprinnelig.

Vi planla heller ikke at han kunne ha sex med en annen i mange, mange mnd.

Vi planla ikke at han skulle være respektløs mot meg.

Vi planla hele tiden, når vi snakket sammen, om kun oss to og ikke wow..wn tredjepart.

Når han da kan ta en avstikker alene og planlegge utroskap, gjennomføre det mange ganger i flere måneder og allikevel komme hjem til meg og planlegge neste ferie med oss, neste ditt og datt, ol da er det faktisk lov å være så realistisk at man tenker at dette får vare så lenge det varer, men jeg skal gjøre mitt for at det skal være bra den tiden det varer.

Og varer det ikke så har jeg bestemt meg for å fokusere på alt det vonde han har dratt meg gjennom , og da blir det ikke store tapet å bryte opp.

Jeg har ikke sagt at jeg tenker slik nå, men det er ting i hverdagen som gjør at han skjønner at ekteskapet vårt ikke er like sterkt og trygt som det en gang var. Små detaljer som at jeg ikke vil ha brude-bilde av oss to fremme lenger fordi det er en eneste stor løgn hele ekteskapet. Når man er sammen med en person har man ikke sex med en annen , hvis ikke ektefellen samtykker i det.

Synes innlegget ditt oppsummerer mye av den smerten utroskap bringer inn i en familie. Det blir sorg både for den bedratte og barna. Og spesielt vondt er utroskapen som har vart i mange måneder og ikke bare var et engangstilfelle, da har noe blitt ødelagt for alltid i forholdet, noe nært og eget som ikke lar seg reparere. Så kan man velge å holde ut for barna sin skyld, mange gjør det og ser fram til frihet og et nytt liv når barna en gang flytter ut. Mye unødvendig smerte som kunne vært unngått hvis folk var mer fornøyd med det de har enn å søke nytt hele tiden.

Anonym poster: 78bab5ed9003523ca2b11f10c59cc40e

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...