Lykkelig, men ulykkelig forelsket i kollega

[Gjest lykkelig]

min hemmelige kjærlighet..

første gang jeg så deg la jeg merke til øynene dine, dype, mørke blå, de gnistret. Du var så blid og utadvendt, jeg ble raskt sjarmert..

Jeg likte deg fra første stund, men tenkte ikke at du kunne være noe annet enn en venn. Både du og jeg har hver vår samboer, tilsynelatende lykkelige på hver vår kant. Ingen av oss har noen gang gjort noe galt, noe som vi ikke burde gjøre, heldigvis.. Men..

Hver gang du sitter ved siden av meg kjenner jeg hvordan pulsen øker, jeg blir klam i hendene, ør i kroppen, klarer ikke å konsentrere meg. Bare lukta av deg gjør at det kiler i magen, kroppen, ja hele meg.

Når vi sitter inntil hverandre på jobb, reise, kjenner jeg at det bruser i hele kroppen, jeg er forelsket i deg.. Det er helt herlig å være forelsket, men samtidig så vondt. For det kan aldri bli oss..

Du har din samboer og jeg har min familie. Vi kan ikke.

Jeg har aldri sagt det til noen, er redd for at noen skal få vite det. Det ville ødelagt alt.. Vennskap, arbeidsforhold, alt..

Sist vi var på fest sammen, bare du og jeg fra vår jobb, så stod vi i sammen hele kvelden. Bare du og jeg. Pratet og lo. Jeg tror du liker meg, kanskje bare som en venn, mer får jeg aldri vite. For jeg kan aldri spørre.

Når vi gikk hjem kikket du lenge på meg da vi sa hadde. Jeg hadde så lyst til å holde deg i handa, klemme deg, holde rundt deg.. Men sa raskt farvel.. Jeg kan ikke..

Jeg har bevisst prøvd å holde meg unna deg..

Da du reiste på ferie med kompiser og kom tilbake etter en uke kjente jeg at hele kroppen verket etter å være i sammen med deg.

Da du kom tilbake, kom du rett bort til meg, og sa, jeg har savnet deg, samme her, kom det fra meg, og du kom å gav meg en klem.. Vi ble stående litt flaue begge to og smile, da de andre kommenterte at det var jo bare 5 dager.

Jeg lurer på om noen merker det.. Jeg prøver å aldri vise det.

Men likevel tar jeg meg i at jeg sitter å kikker på deg, når du jobber, jeg har lyst å gi deg en klem.. Holde rundt deg, klemme deg.. Kysse deg.. Men jeg kan ikke. Du er ikke min. Jeg er ikke din. Og det blir det aldri. .kjenner det er så vondt å tenke på..

Jeg har forsøkt å holde tankene om deg unna, undertrykke dem, vise de bort, glemme de, og deg, i mange mange måneder.. Det har fungert, helt til jeg legger meg på kvelden, så ser deg i drømmene mine. Da er det bare du og jeg, ingen andre. Drømmene er helt fantastiske. Jeg er overlykkelig.. Vi klemmer, kysser og elsker hverandre, vi har fantastisk sex, du er bare min, jeg er din.. helt til jeg våkner. Så er alt det samme igjen, ingen meg og deg, ingen mulighet, ingen fremtid.. Det gjør så vondt..

I mens går jeg å venter på at forelskelsen skal gå over. Det sies at forelskelse kun varer 6 mnd-2 år. Jeg får gi det ett år til..

Jeg har tenkt at dersom det ikke går over, så må jeg flytte, langt bort fra deg, for jeg har ingen andre valg.. Så får jeg håpe det går over.. For du er ett så fantastisk flott menneske, og jeg vil så gjerne ha deg, bare som en venn.. Og ikke kjenne på alt som er håpløst og vanskelig, og ulovlig..

Hadde det ikke vært for alle forpliktelser, så hadde jeg gått fra mannen min som jeg har, for jeg føler meg utro hver dag, døgnet rundt.. Det er vondt.. Han fortjener mer..

Jeg har en snill mann, men jeg klarer ikke å glemme deg. For du er der hver dag på jobb, jeg ser deg hele tiden, og det er godt, men samtidig veldig vondt. For det kan aldri bli oss.

Aldri.. men jeg elsker deg, bare deg.. og det er håpløst..

jeg gleder meg til å legge meg hver kveld, å drømme... For I drømmene mine er det bare meg og deg hver natt..

See u in my dreams

xxx

[Gjest Lykkelig]

Takk <3

[AnonymBruker]

Er dette for real?

Emosjonelt utroskap på høyt nivå. Typen/mannen din fortjener bedre.

Hvis du ikke klarer å vise slike følelser for din mann, men klarer det for en kollega, så kan du like greit sette han fri.

Anonym poster: 523f7eeac776361efb02b6ae98abe665

[Gjest lykkelig]

Dette er for real.. Dessverre..

Men jeg prøver å trøste meg med at all teori sier jo at denne forelskelsen er helt vanlig å oppleve, fordi vi er kollegaer og tilbringer 8-9 timer sammen hver dag.. Og at den vil gå over.. Må bare gi det tid, ikke dyrke det osv..

Jeg har forsøkt å bare fokusere på andre ting, bare være alene med samboeren min, oss to, fokusere på bare han.. Der og da klarer jeg å være bare oss, uten at jeg tenker på kollegaen min,, (nesten hele tiden) men så går jeg å legger neg, så drømmer jeg om kollegaen min hele natten. Det har holdt på sånn i over ett halvt år..

Jeg klarer ikke å styre følelsene mine, iallfall ikke drømmene mine..

Tro meg, hadde det ikke vært for at jeg vet at hormoner styrer forelskelse og ikke fornuften hadde jeg gått for lenge siden..

Min samboer er både Kjekk, snill og en god far. Men vi har vært sammen i mange år, så forelskelse er bitt til vennskap..

Og jeg savner kanskje å være forelsket.. Kanskje det er grunnen.. Jeg vet ikke..

[Knirke]

Naaaw

Lykke til med å vente det ut! Desverre den eneste løsningen...

[Gjest Lykkelig]

Takk Knirke

Jeg fikk nettopp en mail om at vi, jeg og kollegaen min må reise bort i 8 dager til utlandet med jobb (noe som skjer ofre i jobb, men ikke så ofte oss to alene på så lang reise)

Lurer på hvordan det kommer til å bli..

[Gjest Gjest]

Takk Knirke

Jeg fikk nettopp en mail om at vi, jeg og kollegaen min må reise bort i 8 dager til utlandet med jobb (noe som skjer ofre i jobb, men ikke så ofte oss to alene på så lang reise)

Lurer på hvordan det kommer til å bli..

Lurt å tanke gjennom saker og ting nå ! For sent når dere har trådt i salaten.... Uff, tenk på hva du har, du risikerer for mye !

[I Grosny]

Det minner meg om en film jeg så i går: " Anna Karenina " av Leo Tolstoi.

Hvis du ser filmen må du imidlertid vite at prins Vronsky bommet på rollen sin. Han var ikke så innmari kvinnebedårer i boka, men ett mer sammensatt menneske med klare sterke sider.

[Gjest Tekola]

Innlegg fra utestengt bruker og svar til disse er fjernet.

Tekola, mod.

[Gjest Lykkelig]

Dagene går..I dag var vi samlet en hel gjeng, du med din samboer og jeg med min. Jeg har holdt meg borte fra jobb i mange dager, bare for å se og kjenne om det hjelper å holde seg unna deg.. Så treftes vi i gjen i dag, etter ei uke.

hjertet dundra i vei. jeg klarer ikke la vær å se på deg.

Har så lyst å gå bort å bare holde rundt deg, kysse deg...

Hele kroppen værker. Jeg legger merke til at vi kikker veldig på hverandre når vi står med andre folk. Hjertet hopper når du ser på meg.

Så skjedd det. Dama de går bort til deg og begynner å kysse på deg.

Jeg må kikke ned.. Kjenner jeg ikke klarer å se på dere, det er helt jævlig.

Samboeren min drar, jeg blir etter planen igjen.

Jeg blir stående å fikle med telefonen min

Jeg går å gjør noe annet. Må ikke tenke på bare deg..

Så skjer det. Du kommer å forteller at dere drar igjen, jeg forklarer senere. Kanskje jeg kommer tilbake, "

Så drar dere. Jeg blir stående å se ut av vinduet..det er så vondt når du drar.

Ei venninne forteller meg at dere har gjort det slutt kvelden:

Senere kommer du tilbake du bekrefter det samme.

Du forklarer at det har vært på bristepunktet i flere mnd.

Jeg kjenner jeg blir veldig ubeskrivelig glad!

Jeg gir deg en klem, vi blir stående å holde den ene armen rundt hverandre. I ett minutt kanskje. Jeg stryker hånda på ryggen din. Gud, jeg har så lyst å kysse deg.. men Kan selvfølgelig ikke det. jeg må være en snill og bare en venn. som sier at jeg er her om du skulle trenge meg..Vi blir stående å prate nesten hele kvelden.

Når noen nevner navnet på samboeren min blir du veldig stille.

Vi har sittet sammen hele kvelden. Når dere skal gå kommer du å gir meg en klem, en veldig god en. Du klemmer ekstra til. Jeg har bare lyst å holde rundt deg., di gangene du gir meg en klem har jeg bare lyst å stå der for alltid. følelsene er så sterke.. Det er vondt, men samtidig deilig å være i en situasjon hvor jeg kjenner hele kroppen din inntil min. Lukter på halsen din, har lyst å kysse den..

Jeg har så lyst til å bare ha en natt med deg. En natt hvor vi kan holde rundt hverandre, oppleve det første kysset, når leppene dine treffer mine, elske, kysse, kose og bare være oss..

Men jeg kommer meg fort ned på bakken igjen når jeg tenker på mine forpliktelser.. Alt blir helt håpløst.. Gud å jeg er forelsket i deg, så forelsket at det gjør meg helt.. Har ikke ord.. å Gud å håpløst og trist samtidig nydelig og veldig spennende. Min hemmelige kjærlighet..

[Zoom]

Virker som forelskelsen din er litt tvangspreget? Gå til legen din, evt få henvisning til psykolog.

Har hørt om andre som har skrevet et brev fylt av alt man har på hjeret til den de er forelsket i, for så å brenne det (som et symbol på at man skal kunne gå videre i livet):. Kanskje du vil føle deg bedre etter det?

[Gjest Gjest]

Dagene går..I dag var vi samlet en hel gjeng, du med din samboer og jeg med min. Jeg har holdt meg borte fra jobb i mange dager, bare for å se og kjenne om det hjelper å holde seg unna deg.. Så treftes vi i gjen i dag, etter ei uke.

hjertet dundra i vei. jeg klarer ikke la vær å se på deg.

Har så lyst å gå bort å bare holde rundt deg, kysse deg...

Hele kroppen værker. Jeg legger merke til at vi kikker veldig på hverandre når vi står med andre folk. Hjertet hopper når du ser på meg.

Så skjedd det. Dama de går bort til deg og begynner å kysse på deg.

Jeg må kikke ned.. Kjenner jeg ikke klarer å se på dere, det er helt jævlig.

Samboeren min drar, jeg blir etter planen igjen.

Jeg blir stående å fikle med telefonen min

Jeg går å gjør noe annet. Må ikke tenke på bare deg..

Så skjer det. Du kommer å forteller at dere drar igjen, jeg forklarer senere. Kanskje jeg kommer tilbake, "

Så drar dere. Jeg blir stående å se ut av vinduet..det er så vondt når du drar.

Ei venninne forteller meg at dere har gjort det slutt kvelden:

Senere kommer du tilbake du bekrefter det samme.

Du forklarer at det har vært på bristepunktet i flere mnd.

Jeg kjenner jeg blir veldig ubeskrivelig glad!

Jeg gir deg en klem, vi blir stående å holde den ene armen rundt hverandre. I ett minutt kanskje. Jeg stryker hånda på ryggen din. Gud, jeg har så lyst å kysse deg.. men Kan selvfølgelig ikke det. jeg må være en snill og bare en venn. som sier at jeg er her om du skulle trenge meg..Vi blir stående å prate nesten hele kvelden.

Når noen nevner navnet på samboeren min blir du veldig stille.

Vi har sittet sammen hele kvelden. Når dere skal gå kommer du å gir meg en klem, en veldig god en. Du klemmer ekstra til. Jeg har bare lyst å holde rundt deg., di gangene du gir meg en klem har jeg bare lyst å stå der for alltid. følelsene er så sterke.. Det er vondt, men samtidig deilig å være i en situasjon hvor jeg kjenner hele kroppen din inntil min. Lukter på halsen din, har lyst å kysse den..

Jeg har så lyst til å bare ha en natt med deg. En natt hvor vi kan holde rundt hverandre, oppleve det første kysset, når leppene dine treffer mine, elske, kysse, kose og bare være oss..

Men jeg kommer meg fort ned på bakken igjen når jeg tenker på mine forpliktelser.. Alt blir helt håpløst.. Gud å jeg er forelsket i deg, så forelsket at det gjør meg helt.. Har ikke ord.. å Gud å håpløst og trist samtidig nydelig og veldig spennende. Min hemmelige kjærlighet..

Er du 18 år?? Dette virker ikke voksen kjærlighet men som en tenårings... Hvis du er voksen og har gått såpass opp i et annet menneske, bør du få hjelp til å sortere tankene dine. Og du bør absolutt skifte jobb, dette er jo ikke normalt!

[StellinaX]

Er du 18 år?? Dette virker ikke voksen kjærlighet men som en tenårings... Hvis du er voksen og har gått såpass opp i et annet menneske, bør du få hjelp til å sortere tankene dine. Og du bør absolutt skifte jobb, dette er jo ikke normalt!

Jo, det er helt normalt.

TS burde kanskje vurdere å skjifte arbiedsplass dersom hun ønsker å satse på mannen hun har i dag, men disse prosessene er ikke så sort-hvite i virkeligheten som de kan oppfattes av oss som ikke står og tramper midt i salaten selv, ting tar tid.

[AnonymBruker]

Er dette for real?

Emosjonelt utroskap på høyt nivå. Typen/mannen din fortjener bedre.

Hvis du ikke klarer å vise slike følelser for din mann, men klarer det for en kollega, så kan du like greit sette han fri.

Anonym poster: 523f7eeac776361efb02b6ae98abe665

Støttes. Du setter deg selv i situasjoner der du leker med ilden. Virker som du håper det skal gå galt.

Anonym poster: 13088e8cc00937932e6a46329237b857

[Brunhilde]

Jeg lurer på hva dere er laget av, som tror at man kan gå gjennom et helt liv og aldri ha følelser for andre enn den man er samboer/gift med?

Jeg lurer på om dere er så unge at dere ikke forstår at det kan være flere enn et menneske som er det rette, og at hvem som er den rette kan endre seg ettersom årene går?

Til TS: Jeg forstår at du har det vanskelig, og jeg syns du skal sette deg ned og tenke gjennom hva du virkelig vil med resten av livet ditt. Det er ikke sikkert det er kollegaen din du skal ha, men det kan være det ikke er samboeren du har pr i dag du skal ha heller!

Når du faller så pladask som du tydeligvis har gjort, tyder det ofte på at noe ikke stemmer i det forholdet du er i, har du prøvd å se på hva det er og om det er noe du er villig til å jobbe for å få tilbake?

Jeg mener også at du nevner at du har barn, enda en grunn til å tenke nøye over hva du vil.

Jeg håper det går bra med deg - uansett hva du velger.

[Antlers]

Du kan ikke noe for at du blir betatt, men husk at det er du som velger hvordan du skal håndtere det. Gresset er sjelden noe særlig grønnere på den andre siden, selv om det ofte kan se slik ut på avstand. Fantasiene dine er ikke virkeligheten, bare ønskedrømmer og skjønnmaling. Klart dere kunne hatt det fint sammen - alt er veldig fint når man er forelsket - men hva når hverdagen setter inn? Bremsespor i boksershortsen som havnet på gulvet istedenfor i skittentøyskurven, lite tid til hverandre i hverdagen, følelsene kjølner og kanskje blir han betatt av en annen kvinne, eller du faller for en ny kollega. Jager du forelskelsen så kommer du til å havne i akkurat samme situasjon etter en stund.

Om du vet med deg selv at du kan komme til å miste kontrollen; gjør det slutt med samboeren din først, eller fortell ham i det minste om problemet, slik at han har et valg. Om du derimot er interessert i få det nåværende forholdet til å fungere, så må du (og samboeren din) vedlikeholde kjærligheten. Om det har blitt litt for mange hverdager og litt for lite nærhet - gjør noe med det! Du skal ikke hate deg selv for det du føler for denne kollegaen, men du må ikke la det ta overhånd. Tar du deg i å fantasere om han, så bør du blande inn noen banale realiteter - se for eksempel for deg at han klør seg godt i rumpa, for så å sniffe på fingrene etterpå. Forelskelse er i utgangspunktet flyktig, men den kan faktisk vare riktig lenge om man stadig forer den - og det er jo akkurat det du gjør nå.

Jeg har selv opplevd å bli betatt mens jeg var i et forhold. To ganger, faktisk. Den første gangen gjorde jeg det slutt for å bli sammen med den nye flammen, og dermed lærte jeg at hverdager faktisk er uunngåelige uansett hvem man er med. Den andre gangen ble jeg i forholdet og oppdaget at den nye forelskelsen gikk over, selv om det var vondt mens det pågikk. Du har et valg her, men ikke la forelskelsesrusen bestemme, for da ender du fort opp i en ond sirkel.

[Gjest Lykkelig, men]

Kjære Antlers og Brunhilde.

Tusen takk for svar og gode råd. Dere er nok to damer med mye livserfaring. For dette er ikke enkelt for meg en gang å forstå. å tro meg. -Jeg har virkelig prøvd alt den siste uka! Og jeg har tenkt mer enn noen gang på hva det er jeg vil med livet mitt..

Ting blir ikke alltid som man planlegger, men det er utrolig hva man kan kontrollere dersom man går inn for det.

Jeg har tidligere fortalt hvor forelsket jeg har vært, og denne uka ble forholdet til både meg og min mann, og meg og min kollega virkelig satt på prøve..

Jeg har lenge ville sagt noe til min samboer om at jeg er forelsket i en annen. Men har vær så redd for å såre han og gjøre han vondt eller for å miste han å så angre veldig etterpå.. For han er virkelig en snill mann som fortjener ei snill jente.

Vi har dog hatt ett stort problem de siste årene, og det er at han ikke har noe særlig sexlyst. Dette har bidratt til mange tårer, duskusjoner, krangler og ikke minst frustrasjon.

Han har hatt fokuset helt andre steder enn ett romantisk forhold, og sex er det siste han tenker på. Vi har hatt små barn, og mye jobbing, så dette er sannsynligvis grunnen. Men etter mange år med avvisning, når jeg prøver å ha sex og han avviser mister man både egen lyst og selvtillit. Han er likevel veldig gla i meg og viser det med masse klemmer og noen kyss, men det har gjort at jeg ser på han mer som en svært god venn, som jeg er veldig gla i, sexlysten har også dabbet veldig av for meg.

Jeg liker ikke å bli avvist, så derfor har jeg sluttet å ta initiativet til sex, og han gjør heller ikke noe med det. -så.. Denne uka tok jeg dette opp med han, (noe jeg har gjort hvert halvår de siste årene uten at det har endret seg) og jeg sa, dersom du vil at vi skal ha ett godt forhold og at vi skal fortsette å være oss, må vi gjøre noe med den nærheten vi har til hverandre. Vi må kose mer, bruke mer tid på hverandre, og forsøke og få mer lyst på hverandre. Han forstår alvoret, og han svarer at han vil prøve, men at han trenger å bruke tid på det. Jeg har tidligere forklart at jeg har mistet mer og mer lyst på sex fordi vi aldri har det. Forskjellen fra når vi traff hverandre til nå er stor. Fra 1 gang om dagen til 1 gang i mnd til 1 gang hver 3 mnd. Det gjør vel noe med de fleste.. Og er ikke særlig gøy..

Så sa jeg, at dersom vi ikke jobber med dette, er jeg redd jeg kommer til å gjøre noe jeg ikke burde, som å gjøre det slutt uten å ha prøvd nok å fikse vårt forhold.

Vi forsøkte å bruke tid på hverandre flere kvelder den uka, men han orker ikke å legge opp til å ha sex.

Etter flere frustrerte kvelder, så lå vi å pratet litt på senga. Jeg ville kose med han, og han sa, jeg orker ikke nå. Så jeg ble nok en gang avvist..

Det er ikke så rart tankene mine da bare seiler over på kollegaen min når jeg drømmer om natta..

Jeg hadde så lyst å si at jeg også den siste tiden har fått følelser for en annen mann, men jeg klarte ikke si det. I stedet begynte jeg bare å grine.. Samboeren min ble veldig lei seg, han spurte hva er det.. jeg klarte ikke å si det.. jeg hadde så lyst å si elsk meg, elsk med meg, få meg til å begjære deg, jeg vil ha de sterke følelsene og forelskelsen på bare for deg,, ingen andre.. jeg orker ikke å elske noen andre enn deg.. men heg sa ikke noe. i steder så sa du .. jeg er så sliten, orker ikke å kose, ha sex, tårene trillet og til slutt sovnet jeg.

Morgenen etter bestemte jeg meg for at nok er nok.

Jeg bestemte meg for å bli med på en sosial greie med jobb hvor jeg viste kollegaen min også skulle bli med på.

Så endte vi opp, bare jeg og han på en helaften i sammen. Bare oss to..

Siden han nettopp har blitt singel tenke jeg at nå gjør i allefall ikke han noe galt.

Vi pratet og lo hele kvelden, det er lenge siden jeg har hatt det så gøy i sammen med noen.

Det ble mye drikke, og vi kom til et stadie hvor vi begynte å snakke mye om private ting, noe vi aldri har gjort med en annen gutt før.

Kollegaen min fortalte at forholdet hans hadde skrantet lenge, med han og hun som nå er xn, og at han skulle ønske de hadde vært mer like på hverandre, siden mye av forholdet var veldig bra, men at de siste 20%var veldig dårlig. (Det var han som dumpet henne..)

Han sa at han hadde gjort det slutt flere ganger den tiden de var sammen, men at de likevel hadde endt opp i sammen igjen. Da hadde han angret. Nå var nok nok..

Så spør han, hvordan er egentlig ditt forhold, vel vitene om at jeg er både samboer og har barn. Jeg kjente jeg ble litt nølende, redd for å si noe dumt, men jeg valgte å være ærlig... Selv om det kanskje ikke var det jeg burde gjort, siden jeg har følelser for han..

Jeg sa det som det var. Han spurte, har du tenkt å gjøre noe med det, da var jeg ærlig å sa, jeg må bare være i forholdet, jeg kan ikke gå ut, det er for nye som står på spill.. Vi har jo barn..

Der og da kunne jeg sagt så mye, jeg kunne sagt at jeg ville ut av det, men jeg gjorde ikke det.

Vi pratet om mye, mye ble om oss to.

Ha sa noe helt nydelig som jeg ble veldig rørt av.. Hver gang du kommer inn i rommet lyser alle rundt deg opp. Du er så positiv og det smitter på andre. Du har en måte å være på som bare er helt spesiell.. Helt unik.. Har aldri sett noe lignende hos noen andre før..

Jeg ble varm og rød i kinnene.. Jeg satt veldig pris på det han sa, for han hadde sett noe med meg som han beundret, som ikke handlet om noe annet enn min personlighet.

Vi tok en lang gåtur ute. Vi ble stående å se opp på himmelen, det var egentlig veldig romantisk å være der ute med han, hele meg hadde lyst å holde hånda hans i mens vi gikk, hadde lyst å holde rundt han når vi stod der, men det ville blitt så feil. Han spurte igjen om forholdet til meg og min samboer, og sa, når dere var på reise sist og mannen din var med, hvordan var forholdet ditt da? Sannheten var at jeg gikk ei hel uke å bare tenkte på kollegaen min, han som jeg nå stod alene med ute, midt på natta, ingen andre vitner, kun oss, vi var begge ganske beruset, jeg hadde så lyst å si, helt ærlig, jeg har vært forelsket i deg det siste året, så..

Men jeg gjorde ikke det. Jeg bare sa, vi hadde det ikke helt optimalt.. Men sånn er det kanskje for alle etter mange år i ett forhold. Så sa jeg, derfor har jeg valgt å heller bare godta at det er sånn og heller leve livet å gjøre det beste ut av det. Å ha det bra i jobben og trives med den betyr alt.. Så sa jeg jeg trives veldig godt i jobben og jeg trives veldig godt med å jobbe i sammen med deg..

Vi stod der alene, midt på natta... Alt jeg hadde drømt om med deg ble lagt på is.. Jeg kunne ikke, det ville vært så feil.. Følelsene er at jeg tror du tenker det samme.. Du ville ikke gjort noe med meg i mens jeg er i ett forhold.

Og jeg sto hele tiden å tenkte i morgen skal vi på kontoret, vi skal sitte i sammen der hele dagen.. Jeg sa, skal vi finne ei drosje og komme oss hjem. Vi fant en, og du takk for en utrolig hyggelig kveld, du er fantastisk hyggelig å være i sammen med. Du slo ut armene og ventet på at jeg skulle komme å klemme deg. Jeg klemte deg.. Tankene kvernet. Nå drar jeg fra fantasien og drømmene mine..

Dagen etter på kontoret var vi begge litt stille..

Det var rart å vite at du nå viste så mye om meg..

Rart å sitte der og se på deg..

Var jeg fortsatt betatt? Eller hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle bare være i det forholdet jeg er i.. Uten å gjøre noe mer..

Jeg følte meg helt tom.. Tom for følelser..

Jeg som hadde vært så forelsket.. Hadde bestemt meg for å ikke går noe meg med det. Ikke si det til deg..

Kvelden kom.. Jeg satt bare å stirret ut i lufta.. Helt tom..

Savner å være forelska,, men det går jo ikke..

Dagen etter fikk vi beskjed om at vi to skulle ut på reise igjen. Det er først om 1 1/2 uke til.

Du sa, kan vi ikke bare overnatte da, så slipper vi det tidlige flyet.. Jeg kjente jeg ble usikker.. Vil jeg utsette meg mer for dette.,, men dessverre er jobben sånn at vi må.. Vi er et team vi to..

Hjemme har jeg forsøkt å få sortert følelsene for mannen min. Den siste uka har vi ikke hatt sex, men vi har klemt og kysset mer enn vi pleier. Det kjennes godt. Jeg er jo utrolig gla i han.. Men begjæret er nok fortsatt hos kollegaen min.. Kanskje fordi jeg bare er forelsket i å være forelsket.. Eller fordi jeg egentlig bare vil bli elsket og begjært..

xxx

[Gjest Kevlarsjäl]

Du sier du ikke vil dyrke denne forelskelse , du vil få den til å gå over. Å skrive slike "brev" som dette er jo å fyrke forelskelse .

[Gjest Beano]

Jeg tror du lider av ''du vilha hva du ikke kan få'' syndromet. Hørtes ut som du fikk kalde føtter nå som han har blitt singel, og denne forelskelsen for kollegaen din handler i bunn og grunn av mangelen på intimitet med din samboer.

Du må ta det opp med han for at det skal bli bedre. Det virker som du er i 40-årene og du må spørre deg selv hvor lenge skal du leve ulykkelig i ditt forhold?

[beige]

Oi, kjenner meg igjen... Men har ikke tenkt å ofre forholdet jeg har, som er kjempe bra, for noe eg ikke vet ville blitt til... Gresset er ikke bestandig grønnere på den andre siden, men huff så vondt d er når d står på...... Føler med eg, ts