Bandet hans kommer foran meg

[Gjest Oppgitt kjæreste]

Typen min jobber fulltid, og spiller i band 3-4 kvelder i uka, gjerne i svært mange timer. Vi bor hver for oss, og tanken var den at vi skulle flytte sammen, men nå vet jeg ikke hva han vil lengre....

Det er fint at han har en hobby han liker, men... jeg føler at han nedprioriterer meg. Det hender han tilbringer hele helgen i studio, eller i bandlokalet. Alt pratet og løftene om at han skulle flytte til meg snart, nå vil han heller bo med kompisene og "bare" 3timer og ikke 8timer unna meg.

Når vi enderlig kan snakke sammen er jeg litt lei fordi jeg har savnet han hele kvelden, og han er trøtt. Eller motsatt, at jeg er trøtt og vil sove, og at han ikke kommer seg hjem fra øving før klokken er 23:30.

Hva skal jeg gjøre? Er han verdt noe å samle på? Jeg er veldig glad i han, og han er glad i meg, men jeg vet ikke om jeg orker avstandsforhold så mye lengre. Han bagatelliserer det hele, hevder at han uansett hadde øvd like mye om han hadde flyttet til meg. Dessuten er det visst mitt problem at jeg valgte å gå på et universitet og ikke en høyskole som ligger usentralt til. Som student kan jeg ikke flytte på meg - han lovet å flytte til meg til høsten (først spare opp penger). Nå vil han helst somsakt bo med band-kompisene i en helt annen by.

Råd, ideer anyone?

[Gjest Yellow Taxi]

Dump han!

[AnonymBruker]

En ting jeg har lært med slike menn. Musikken kommr foran alt, alltid, når alt kommer til alt.

Anonym poster: 54e17134fd4ee1ab1849adcebebef173

[Gjest]

Det holder jo ikke at bare du prioriterer dere!

En del "Wannabe-Musikere" greier aldri å legge dette fra seg.

Alle ressurser, tid, penger og annet, pløyes inn i musikkdrømmen. For snart slår man jo igjennom.

De blir mer og mer desperate, og eldre for hvert år.

Om det blir suksess, så er det ut på turne.

Er dette noe du vil være en del av?

Om mannen vil ha deg, så er det kanskje på tide at han gjør noe.

Kanskje burde du se deg litt rundt. Det finnes flere menn. Kanskje finner du en kjekk en som er der du er, både geografisk, emosjonelt og sosialt.

[Gjest Gjest]

Det holder jo ikke at bare du prioriterer dere!

En del "Wannabe-Musikere" greier aldri å legge dette fra seg.

Alle ressurser, tid, penger og annet, pløyes inn i musikkdrømmen. For snart slår man jo igjennom.

De blir mer og mer desperate, og eldre for hvert år.

Om det blir suksess, så er det ut på turne.

Er dette noe du vil være en del av?

Om mannen vil ha deg, så er det kanskje på tide at han gjør noe.

Kanskje burde du se deg litt rundt. Det finnes flere menn. Kanskje finner du en kjekk en som er der du er, både geografisk, emosjonelt og sosialt.

Hvorfor ikkr snu på flisa og si at viss ho vil ha han så må ho godta denne prioriteringen oggodta at ho vil få liten tid med han

[Gjest Marsvinet]

Høres ikke ut som om han tar forholdet deres så seriøst...

[Gjest Gjest]

Dump han. Han trenget ei jente som støtter han i valget om at han ønsker å bli musiker og den tida som trengs. Du er ikke den jenta

[Gjest Marsvinet]

Høres ikke ut som om han tar forholdet deres så seriøst...

[Gjest Kalkunkrøll]

Høres ikke ut som om han tar forholdet deres så seriøst...

Høres ikke ut som hu tar musikken hans seriøst....

[Gjest TS]

TS:

Han sier at han skal gi bandet sitt "ett år", men jeg vet jo at det bare er et skalkeskjul. For ett år siden var unnskyldningen at han skulle bo der han bodde for å spare penger så han kunne flytte med meg.

"Høres ikke ut som hu tar musikken hans seriøst...."

Jo, det gjør jeg med all respekt! Jeg elsker musikk! Men han bruker veldig mye tid på noe som bare er en hobby, og jeg merker hvordan det går utover meg. Han eier ikke forståelse for at jeg synes det er tungt å bli nedprioritert pga en hobby, han ser ikke at det er det som er grunnen til at jeg er irritert.

[Gjest Kalkunkrøll]

TS:

Han sier at han skal gi bandet sitt "ett år", men jeg vet jo at det bare er et skalkeskjul. For ett år siden var unnskyldningen at han skulle bo der han bodde for å spare penger så han kunne flytte med meg.

"Høres ikke ut som hu tar musikken hans seriøst...."

Jo, det gjør jeg med all respekt! Jeg elsker musikk! Men han bruker veldig mye tid på noe som bare er en hobby, og jeg merker hvordan det går utover meg. Han eier ikke forståelse for at jeg synes det er tungt å bli nedprioritert pga en hobby, han ser ikke at det er det som er grunnen til at jeg er irritert.

Du ser ikke at å bli irritert ikke er en gyldig grunn til å få det som du vil. Han må få drive med lidenskapen sin.

[Gjest]

Men om mannen har det så perfekt med jobb og hobby og fullt kjør, og TS ikke liker det, er det ikke like greit at hun finner seg en som ikke lever på dagdrømmer og brutte løfter, og faktisk er interessert i å satse på henne?

Her er det ikke grunnlag for et forhold. Det er helt ulike prioriteringer.

[AnonymBruker]

Ts, har vært sammen med en manns om din, og jeg orket det ikke. Den gang var jeg 18, kom alltid i andre rekke, og han var 26. Nå er han 39, bor i kjelleren til mora, tok opp 500.000kr i lån for å slippe plate med kompisene, og eier ingenting av verdi. Jg måtte slå opp til slutt, for han lovet å flytte sammen, latet som han ville ha familie, et var bare alltid noe me bandet, alltid noe med kompisene osv.

Anonym poster: 6677bccbb9616eae4b382c9715884035

[AnonymBruker]

Er sammen med en som spiller i to band, det ene er kjent og de drar regelmessig til utlandet og andre steder i Norge for å spille. De har øving 1-2 ganger i uken. Det andre bandet har øving 1 gang i uken. Altså ca, 3 kvelder i uken hvor han er borte til 23 tiden. De satte opp nye øvingstider rett etter vi ble sammen, han fikk øvingene slik at han hadde helgene fri så vi kunne ha den tiden helt for oss selv (noe som var et lite krav fra min side).

Før vi ble sammen snakket vi om hva som var hverandres forventninger og hva som kan være aktuelt eller ikke. Han var veldig klar på at musikken var en viktig ting for han og dette kom han ikke til å sette til side eller slutte med, han flytter ikke på seg lengere enn en viss omkrets av der han bor.

Vi har avstandsforhold, jeg må flytte til hans sted hvis vi skal bo sammen. Greit nok. Det med bandet og øvinger, greit. Er bare et pluss, trenger et par dager i uken hvor jeg faar alene tid.

Turnè biten..vel den er jeg ikke helt sikker på, vi har ikke vært i lag så lenge at han har rukket å være på turne, men det kommer snart så vi får se hvordan det går. Har hvertfall gitt han klar beskjed om hva jeg trenger for å kunne slappe av og stole på han når han er borte i en mnd. med groupies hengende rundt seg. Og det må han bare godta og innfri, akkurat som han har sine ting.

Spørsmålet mitt er, har dere snakket sammen om deres forventninger til forholdet? Har du fortalt han hvordan dette påvirker deg at han ikke holder det han lover? Altså, kommuniserer dere? Og hvis ikke han er intressert i å kommunisere og du prøver, så ser jeg ikke helt hvordan dere skal få dette til å fungere. Prøv å snakk med fyren og fortell han det du skriver her..

Anonym poster: 4f6f0bcb445dfc48d0a3b4b0b2acfbf4

[Gjest Tekola]

Innlegg fra utestengt bruker og svar til dette er fjernet.

Tekola, mod.