Urealistisk ønske/krav fra barnefaren...?

[AnonymBruker]

Han flyttet ut for noen dager siden og han er nå allerede klar på hvordan han vil ha det ang jentungen.

Han flytter opp til sin hjemby som er flere hundre mil unna. Men likevel mener han at vi skal sende jentungen vår på 2 år opp og ned hver 6.uke. og være hos han i en uke eller to i slengen.

Han jobber offshore så han har muligheten til å bo hvor han enn vil i landet.

Han mener vi skal dele reiseutgiftene. Noe jeg syns er urettferdig fordi han tjener dobbelt så mye som meg. Pluss at det vàr han som valgte selv å flytte vekk herfra.

Han nekter å bo her i nærheten av ungen sin. Sier at han flytter fordi det er den beste løsningen for han selv.

Er det bare jeg som syns dette er helt bak mål, og totalt virkelighetsfjernt??

Hun ble født for to år siden, synes ikke det er ok å ta henne ut av barnehage så lenge i slengen. Samtidig mener han å ta henne med seg på jobb (båt) når han er på tur nordover for å spare reiseutgifter på den måten.

Hvordan ville dere reagert om dere var i mine sko...?

Jg er helt fortvilet. Vet ikle hva jeg skal gjøre. Uansett hva jeg sier og hvilke argumenter jeg kommer med så ender han med å bli sur og kalle med egoistisk fordi jeg ikke greier å se ting fra hans perspektiv.

Jeg skjønner på en måte at han vil ikke bo et sted han enda ikke har opparbeidet et nettverk.

Men likevel.

Slik som jeg ser det er det HAN som er ego..

Noen tanker?

Endret 24. mars 2013 av Alice i Eventyrland

[Gjest Gjest]

Det er ikke bare deg!! Det er helt virkelighetsfjernt...

[Kontormus]

Sende ungen på 2 år? Hvordan skal hun sendes da; hun må jo følges dit hvor hun skal? Og skal ikke reiseutgifter også deles etter inntekt?

[Gjest Gjest]

Si nei. Dette er ikke forslag som er til barnets beste.

Skaff deg advokat og ta det derfra.

Det far foreslår er barnemishandling.

[AnonymBruker]

For et hårreisende forslag fra barnefars side.

For ikke å snakke om sneversynt.

Anonym poster: 0fc34cb9dff1130fba981bb36bf4d0e3

[Gjest Marmot]

Sende ungen på 2 år? Hvordan skal hun sendes da; hun må jo følges dit hvor hun skal? Og skal ikke reiseutgifter også deles etter inntekt?

Ja, man skal legge sammen inntektene, og så skal man betale etter den prosenten man har av total inntekt. Om eks. mor tjener 750.000 og far tjener 250.000 skal mor betale 3/4 av reiseutgiftene og far betale 1/4.

[Gjest Gjest]

Han flyttet ut for noen dager siden og han er nå allerede klar på hvordan han vil ha det ang jentungen.

Han flytter opp til sin hjemby som er flere hundre mil unna. Men likevel mener han at vi skal sende jentungen vår på 2 år opp og ned hver 6.uke. og være hos han i en uke eller to i slengen.

Han jobber offshore så han har muligheten til å bo hvor han enn vil i landet.

Han mener vi skal dele reiseutgiftene. Noe jeg syns er urettferdig fordi han tjener dobbelt så mye som meg. Pluss at det vàr han som valgte selv å flytte vekk herfra.

Han nekter å bo her i nærheten av ungen sin. Sier at han flytter fordi det er den beste løsningen for han selv.

Er det bare jeg som syns dette er helt bak mål, og totalt virkelighetsfjernt??

Hun ble født for to år siden, synes ikke det er ok å ta henne ut av barnehage så lenge i slengen. Samtidig mener han å ta henne med seg på jobb (båt) når han er på tur nordover for å spare reiseutgifter på den måten.

Hvordan ville dere reagert om dere var i mine sko...?

Jg er helt fortvilet. Vet ikle hva jeg skal gjøre. Uansett hva jeg sier og hvilke argumenter jeg kommer med så ender han med å bli sur og kalle med egoistisk fordi jeg ikke greier å se ting fra hans perspektiv.

Jeg skjønner på en måte at han vil ikke bo et sted han enda ikke har opparbeidet et nettverk.

Men likevel.

Slik som jeg ser det er det HAN som er ego..

Noen tanker?

Anonym poster: e07cec2901e6fd0f5028c7f057500330

Han er fullstendig latterlig fjern og jeg hadde bare ledd av ham. Bestill time på familiekontoret, ta et par timer der selv først og be om råd til å håndtere en så fjern skapning, og så går dere dit sammen etterpå.

[Løvetanten]

Nei, det ville jeg aldri ha gått med på.

[AnonymBruker]

Takk for støtten. Godt å høre at det ikke er jeg som er ego. Han får meg lett til å føle meg dust og egoistisk.

Han har nå heldigvis gått vekk fra dett med å ha ungen med seg på båten nordover. Jeg mener, og har sagt til han at prisen å betale for å flytte så langt vekk fra ungen sin er å se den sjeldnere.

Eller så må han bo i nærheten. Men det virker som at det som er viktigst for han er han selv. At han får det bra. Ikke at ungen får sett pappaen sin ofte.

Det at han må se helle sjeldnere forstår han jo på sett og vis, men da mener han at vi må kompensere med å la ungen være med han lengre. Altså i tre uker i strekk hver tredje måned.

Det er jeg heller ikke enig i. Ikke for å være ekkel og sette meg på bakbeina men ungen blir d ende opp med å må tilvennes i barnehage hver gang han har vært hos pappaen.

Syns dere det er greit?

Hvordan kan vi løse dette problemet, noen forslag....?

Han nekter å bo i nærheten. Hvordan gjøre det best mulig for ungen vår...??

Hilsen Ts.

(Btw, jeg laget ny tråd fordi overskriften ble feil. Lagret innlegget før overskriften var ferdig skrevet)

Anonym poster: e07cec2901e6fd0f5028c7f057500330

[Strixvaria]

Skaff deg en advokat, og ta det derfra.

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk ikke det med barnehagen er et godt motargument all den tid det faktisk er ganske vanlig at barnehagen stenger flere uker om sommeren og foreldre ellers tar ungene ut av barnehagen i forbindelse med ferie etc. Eller har du en sånn forelder som synes det er greit at ungen aldri har fri fra barnehagen?

Når det er sagt, han får ta konsekvensene og kostnadene ved å flytte så langt unna. Jeg mener å huske at det faktisk er samværsforelder som skal stå for reisekostnader så fremt det ikke er avtalt noe annet?

Anonym poster: 9bef6c8e0481717c66f5b43b5c032b10

[Gjest myr]

Dere må uansett på mekling på familievernkontoret så du vil få den hjelpe du trenger der. De vil nok få opp øynene hans så han forstår at enten holder han seg i nærheten for å se datteren sin eller så flytter han og får se ungen typ to-fire ganger i året ved å komme til deres hjemby.

Endret 23. mars 2013 av myr

[AnonymBruker]

Dere må uansett på mekling på familievernkontoret så du vil få den hjelpe du trenger der. De vil nok få opp øynene hans så han forstår at enten holder han seg i nærheten for å se datteren sin eller så flytter han og får se ungen typ to-fire ganger i året ved å komme til deres hjemby.

Det høres greit ut det ja.

Hater tanken på at ungen skal bli slengt som en kasteball frem og tilbake kun fordi pappaen tenker på seg selv og ikke vil bo her.

Anonym poster: e07cec2901e6fd0f5028c7f057500330

Endret 24. mars 2013 av Alice i Eventyrland

[Norbertine]

Avsporinger er fjernet, og to like tråder er flettet.

Alice i Eventyrland, mod

[Missy1]

Beklager at jeg ler, men han høres like virkelighetsfjern ut som faren til mitt barn.

Bf hadde sagt til ei kollega på jobben at "når ungen blir født så reiser jeg ned på gardermoen og henter han og tar han med opp til hammerfest". Han mente at han kunne ha samvær med babyen ved å hente han på flyplassen og ta han med til den andre enden av landet, uten meg, uten å kjenne babyen.

Jeg ville bare sagt at det ikke er det beste for barnet så det kommer ikke til å skje

[Gjest Gunnlaug]

Jeg er ikke enig i deg om at barnet ikke må reise. Det får jo være lenge hos far en stund og får samlet seg opp før det skal hjem igjen. Jeg har vert reisende hele livet mellom far og mor. 200mil hver 4uke og hver ferie når jeg begynte skolen. Det er veldig gøy å reise, masse sanser og inntrykk av folk i flyet og følte meg heldig som fikk reise med fly i forhold til de som aldri har sittet i fly. Husker godt at mor sa at jeg alltid smilte da jeg dro og kom hjem fra en lang tur.

Det er urettferdig å hindre han å se barnet når han kan. Hver 6 eller 8 uke et jo helt greit det da! Jeg har selv barn nå med skilt mann som jeg gjør akkurat det samme med. Jeg mener foreldre ikke alltid må beskytte barna om de ikke blir psykisk eller mentalt skadet av det. De styrkes i oppveksten

[Gjest Marmot]

Jeg synes faktisk ikke det med barnehagen er et godt motargument all den tid det faktisk er ganske vanlig at barnehagen stenger flere uker om sommeren og foreldre ellers tar ungene ut av barnehagen i forbindelse med ferie etc. Eller har du en sånn forelder som synes det er greit at ungen aldri har fri fra barnehagen?

Når det er sagt, han får ta konsekvensene og kostnadene ved å flytte så langt unna. Jeg mener å huske at det faktisk er samværsforelder som skal stå for reisekostnader så fremt det ikke er avtalt noe annet?

Anonym poster: 9bef6c8e0481717c66f5b43b5c032b10

Jeg er helt enig med deg i det første du sier. Klart det er ok å ta barnet ut av barnehage for en uke av gangen, og en toåring er også stor nok til å være borte fra mor en uke såfremt hun har et godt etablert forhold til far.

Når det gjelder det økonomiske er det du sier feil, se mitt første innlegg i tråden og denne linken.