Stakk før begravelsen...Tilgivelse.

[Gjest Gjest]

Bestefar døde brått og brutalt i forgje uke, itillegg til at jeg har hadt så utruuulig mye som har gjort meg veldig sliten. 5 åringen og mamma har begge tatt dødsfallet veldig tungt.

I går, dagen før begravelsen, var jeg kvass mot samboer min da jeg synes han var treg å hente ungen i barnehagen noe han hadde sagt han skulle gjøre... Han er ikke barnets biologiske far men funger som det i dagliglivet. Han furtet i timesvis for min "jeg henter ungen selv viss du ikke gidder å hjelpe" helt til jeg ut på kvelden sa til han at enten fikk han skjerpe seg, vi skulle tross alt forberede ungen på begravelse, eller stikke viss han ikke kunne bidra til noe possitivt. Han dro.

Trodde helt til det siste at han ble å dukke opp men nå er begraveelsen over og non andre hjalp til å bære kisten. Sa til familien min at han hadde spysyke....

Dette kan jeg da aldri tillgi??? hvordan kunne han la meg i stikken på denne måten, i begravelsen? er ikke første gang han, men det får da være måte på...

[Gjest Roy]

Han gjorde jo bare som du sa? Du gav ham valget mellom å være positiv eller å stikke. Ettersom han sikkert ikke følte han hadde noe positivt å bidra med der og da. valgte han altså å ta deg på ordet og stikke. At du sier ting du egentlig ikke mener må du nesten ta på din egen kappe. Kan ikke forvente at han skal forholde seg til det.

[Gjest Roy]

P.S. Spesielt ettersom han ikke er biologisk far til barnet, men allikevel fungerer som dette, syns jeg du skal gi ham litt slakk med tanke på den hentinga i barnehagen. Det er tross alt et drøyt stort offer han gjør for deg ved å opptre som far for en annen manns barn.

[Gjest Gjest]

Enten så får han velge å være sammen med deg, og ta barnet med i pakka, eller så får han finne seg en uten barn. Er han en del av deres familie og velger seg et barn må han også trå til som en ansvarlig voksenperson.

Når det kommer til tilgivelse; jeg ville syntes det var vanskelig. Har han i det hele tatt beklaget? Han dro da du trengte ham mest. Det er lov å være sint på hverandre i et forhold, men det må man klare å sette til side om man f.eks. har lovt å bære en kiste. Dette var ikke ok oppførsel. I det hele tatt.

[Gjest Gjest]

For det første forlanger du at han skal fugere fult ut som far for ditt barn og for det andre forlanger du at han skal bære din døde bestefar til graven! Hva i alverden for en storforlangene dame du er!??

Det er greit at ting skal fungere i hverdagen,men jeg tror du forlanger mer en han er istand til å gi deg.

Barnet ditt har en far og der bør barnet forholde seg til farsfiguren!

Når dette er sagt,vil jeg kondulere med din bestefar.

Det er ofte ved død og fødsel man oppdager hvordan partnerforholdet virkelig fungerer. Å miste noen eller å få ett barn er så stor psykisk påkjenning at mange forhold ryker. Ofte er det ting dere må forholde dere til som dere aldri har diskutert. Dette er sårt,vanskelig og krever ekte kjærlighet. Vis dere er unge og aldri har opplevd død i nær relasjon tidligere vil forholdet få en krafitg prøve! Det er faktisk en større påkjenning å miste foreldre.Du må trå varsomt og dere må snakke om rolledelingen og følelsene.

Du kan ikke forlange at samboer skal føle det samme som deg hverken for bestefaren eller for ditt barn!

[Gjest Ts]

^{TS her. Er han selv som har påtatt seg farsrollen for barnet mitt i livet vi deler. Faren han kunne vært farsfigur ja, men dette har han (bio"far")selv valgt bort jeg sa det slik som det er uten at det er særlig interessangt å vite andres mening om akkurat det. Ikke har jeg tvunget han til å bære no kiste heller, det tilbydde han selv. Ikke er vi spesielt unge heller og vi lever som om vi skulle vært gift med alt som følger med. Han er mannen min å han straffet meg for å være kvass når jeg trengte han mest! det var problemstillingen. Takk til deg i innlegg nr 3 som valgt å prate om det som var tema for min fortvilelse.}

^{Aner ikke hvor han er heller}

[Lillemeg25]

Synes du var litt for hard mot han.

[Gjest Gjest]

Løfter holder en, og spesielt i situasjoner som dette.

[skruf]

Jeg synes ikke Ts har oppført seg urimelig. Hun er i sorg over bestefaren, grudde seg sikkert til begravelsen, og skulle forberede ungen på begravelse. Er ikke bare bare å gjøre det heller, en 5-åring skjønner ikke alt som en voksen gjør. T.o.m mellom foreldre som bor sammen og er biologiske foreldre til felles barn kan det bli bjeffing og uenigheter, særlig i stressede situasjoner.

Når samboeren til Ts har valgt å fungere som en farsfigur i familien, så bør han stå for det valget han har tatt. Har han lovet å hente ungen i barnehagen, ja så bør han gjøre det!

For ikke å snakke om at han har sagt at han kan være med å bære kisten, også dropper han helt ut uten å gi beskjed om han dukker opp eller ei. Dette synes jeg var nedrig gjort av han. Besteforeldre kan få tette bånd til barnebarnas partnere. Husker selv faren min var med og bar kisten til min morfar, selv om det var to år etter foreldrene mine sin skilsmisse. Absolutt ikke noe mamma krevde, men noe pappa ville gjøre for å vise morfar sin siste ære.

Synes samboeren til Ts oppfører seg utrolig barnslig.

Endret 21. mars 2013 av maya76

[Gjest mann]

Vel. Hadde jeg fått kjeft og blitt pratet ned til når jeg gjør så godt jeg kan så hadde jeg blitt muggen også. Og hvis du hadde fulgt opp med "stikk" så hadde jeg gjort det.

Han er ikke tankeleser. Skal han skjønne at du trenger han som mest når alt du gjør er å støte han fra deg??? Kan det tenkes at han ikke følte seg velkommen i begravelsen og uteble for å forhindre bråk på en slik dag??

Hva med å si til han:" beklager at jeg ble så sint men jeg har hatt det litt vanskelig i det siste"

[Gjest Ts]

jo, jeg var sliten.. å ble irritert og gikk selv. Men er det så krise? Han har da utbrudd og er sur avogtil når han er sliten og jeg har vært veldig presset i det siste å det VET han. Jeg ville ALDRI gjort det samme mot han. Ikke på en sånn dag.

Telefon hans er ødelagt og den kompisen han dro til hadde barna sine så han kunne ikke sove der. han hadde gitt inntrykk til kompisen sin om at han skulle gå hjem i natt...

[Gjest TS]

Jeg synes ikke Ts har oppført seg urimelig. Hun er i sorg over bestefaren, grudde seg sikkert til begravelsen, og skulle forberede ungen på begravelse. Er ikke bare bare å gjøre det heller, en 5-åring skjønner ikke alt som en voksen gjør. T.o.m mellom foreldre som bor sammen og er biologiske foreldre til felles barn kan det bli bjeffing og uenigheter, særlig i stressede situasjoner.

Når samboeren til Ts har valgt å fungere som en farsfigur i familien, så bør han stå for det valget han har tatt. Har han lovet å hente ungen i barnehagen, ja så bør han gjøre det!

For ikke å snakke om at han har sagt at han kan være med å bære kisten, også dropper han helt ut uten å gi beskjed om han dukker opp eller ei. Dette synes jeg var nedrig gjort av han. Besteforeldre kan få tette bånd til barnebarnas partnere. Husker selv faren min var med og bar kisten til min morfar, selv om det var to år etter foreldrene mine sin skilsmisse. Absolutt ikke noe mamma krevde, men noe pappa ville gjøre for å vise morfar sin siste ære.

Synes samboeren til Ts oppfører seg utrolig barnslig.

Takk

[Gjest Rosemor]

Først av alt, kondolerer!

Håper det går bra med deg og din familie.

Ellers forstår jeg at du føler deg sveket nå.

Du hadde kanskje litt lite tålmodighet i går, og var litt kvass, som du sier selv, men slik er det i en stresset situasjon.

Jeg ville nok forventet at han satte seg selv og sine såre følelser til side i en slik situasjon, og så heller tatt det opp når ting hadde roet seg.

Det gjorde han derimot ikke, og økte på den måten konfliktnivået betraktelig.

Håper dere får snakket sammen om dette, og at dere finner en løsning.

[skruf]

Vel. Hadde jeg fått kjeft og blitt pratet ned til når jeg gjør så godt jeg kan så hadde jeg blitt muggen også. Og hvis du hadde fulgt opp med "stikk" så hadde jeg gjort det.

Han er ikke tankeleser. Skal han skjønne at du trenger han som mest når alt du gjør er å støte han fra deg??? Kan det tenkes at han ikke følte seg velkommen i begravelsen og uteble for å forhindre bråk på en slik dag??

Hva med å si til han:" beklager at jeg ble så sint men jeg har hatt det litt vanskelig i det siste"

En trenger ikke være tankeleser for å skjønne at et dødsfall i nær familie er hardt og vanskelig. Ts fikk jo ikke mulighet for å snakke med han heller, siden han stakk og ikke har gitt lyd fra seg. Siden han skulle bære kisten så var han jo absolutt velkommen i begravelsen!

[Gjest TS]

Selv kompisen hans, som han var hos i går kveld, kjenner oss og situasjonen bedre enn jeg har lagt ut om her skrev melding til meg i morges å sa at han håpet han(sambo) ville ta til fornuften.

Åhh, er så sint og såret og frustrert... Vi skal liksom på påskeferie til svigers.. jeg blir helt svett!

Takk for alle kondolanser, setter pris på det!

[Gjest TS]

Ser nå at det mangler noe av det jeg mente skrive i hovedinnlegget. Grunnen til at jeg konfronterte han på kvelden var at han furtet og ikke snakket til enten meg eller barnet etter at vi kom hjem. Han bare ignorete oss og okkuperte tv'n med surleppe og alt. JA, jeg kunne sagt unnskyld for utbruddet mitt når jeg kom hjem.... men syntes ikke der og da at han var noe bedre. dro avgåre med ungen i ett par timer å da vi kom hjem var han like kijp. det var da jeg konfronterte han.

[Gjest Fleecejakke]

Familier krangler, det er helt vanlig, men å ikke stille i begravelse er utilgivelig!

De fleste forhold har opp og nedturer, det er dessverre en del av pakken, men man får se til å oppføre seg som folk. Om det så innebærer å hente en unge selv om kjerringa er sur eller dra i en begravelse når man føler seg dypt fornærmet.

[juliane]

Barn eller ikke barn, dumme uttalelser fra ts til side - er man i et forpliktende forhold legger man for pokker konflikter til side noen timer og stiller opp i begravelse!

[Wolfmoon]

Må bare si meg enig med de andre her, å ikke stille i en begravelse, der man til og med skal bære kisten, er faktisk helt horribelt. Om det er utilgivelig kan bare TS uttale seg om, men for meg hadde det vært veldig nære.

Og kondolerer til TS, jeg håper både du og sønnen din kom gjennom dagen på en grei måte

[Gjest Ts]

Det som plager meg er at jeg "vet" at han blir å komme hjem å angre på at han dro å greier. Men han kan aldri gjøre dette opp for dette. Dagen er passert å den kommer aldri igjen værste er at jeg løy for han, ungen hadde jo allerede sett at han ikke var hjemme med spysyka liksom å der står jeg å ser i bakken å lyver...

Jaja, i kveld skal jeg drikke vin i allefall så får han bare komme når han kommer... skummelt at ingen vet hvor han er da.