Gi slipp

[AnonymBruker]

Hei,

Ble dumpa av eksen min for et halvt år siden, hadde noen få uker uten kontakt før vi ble venner igjen. Vennskapet gikk raskt over til at vi begynte å holde på som før, vi ses ofte 3-4 ganger i uka, ser film, lager middag, går ut sammen, koser osv.

Jeg har fortsatt følelser, eksen påstår han ikke har det. Jeg vet ikke hvordan dette skal ende. Har prøvd å kutte kontakten, holde oss vennskapelige flere ganger, vi faller alltid tilbake. Har etter hvert bare akseptert at vi ikke klarer å holde oss unna hverandre. Vet jeg burde kurte tvert og gi slipp for å komme meg videre.

Problemet mitt er bare at jeg ikke klarer å leve uten han.

Sliter med depresjon og han har blitt en trygghet. Føler meg mye bedre når jeg har han i livet mitt. Nå reiser han bort på påskeferie og jeg merker jeg er så langt nede bare på tanken på å ikke få se han på over en uke! De vonde tankene jeg ikke har hatt på en stund kommer tilbake. Føler meg helt alene i verden, og sånn er jeg redd for å føle det hele tiden om jeg er helt uten han i livet mitt.

Dere andre som sliter med depresjon, er det vanlig at man har en person som dette, som gjør at ting blir bedre og at det vonde på en måte forsvinner litt? Følte meg nesten frisk, frem til nå hvor han skal reise og alt bare blusser opp igjen. Innser at jeg ikke er bra i det hele tatt.

Hvordan skal jeg kunne gi slipp når jeg har det som dette? Han gjør meg så mye bedre, og når jeg ikke er med han klarer jeg ikke å fungere som normalt, samtidig vet jeg at det ikke er noen løsning i lengden, vi skal jo ikke være sammen. Er jeg helt unormal? Har tar på mange måter bort deler av depresjonen min.

Anonym poster: e59d56e3c0cf31f6bb5105685406ea2e

[Gjest Gjest]

Du må lære deg å leve uten han. Su kan ikke baserehele din lykke på et annet menneske. Da vil du få et kjipt liv med mye redsel og nedturer. Og du burde absolutt gi slipp. Det dere driver med nå er er seigt langt brudd som kommer til å ende dårlig.

At han omtrent behandler deg som før er ikke uvanlig i drt hele tatt etter et brudd. Desverre betyr ikke det nødvendigvis at han vil ha deg tilbake som kjæreste.

Så daxfår du velge selv da om du vil stå fast i noe som mest sannsynlig ikke kommer til å skje eller gå videre med livet ditt.

[Gjest]

Du er en grei midlertidig løsning. Sikrer han jevnlig tilgang på sex.

Du ødelegger deg selv på dette.

Det er tøft, men du kommer over det.

Har du mulighet til å reise bort en periode? Blokker han på face, slett nummeret, osv.

Bare si til han at dette såkalte "vennskaet" ikke fungerer i det hele tatt for deg, og at du trenger tid for deg selv.

[Steinar40]

Hei,

Ble dumpa av eksen min for et halvt år siden, hadde noen få uker uten kontakt før vi ble venner igjen. Vennskapet gikk raskt over til at vi begynte å holde på som før, vi ses ofte 3-4 ganger i uka, ser film, lager middag, går ut sammen, koser osv.

Jeg har fortsatt følelser, eksen påstår han ikke har det. Jeg vet ikke hvordan dette skal ende. Har prøvd å kutte kontakten, holde oss vennskapelige flere ganger, vi faller alltid tilbake. Har etter hvert bare akseptert at vi ikke klarer å holde oss unna hverandre. Vet jeg burde kurte tvert og gi slipp for å komme meg videre.

Problemet mitt er bare at jeg ikke klarer å leve uten han.

Sliter med depresjon og han har blitt en trygghet. Føler meg mye bedre når jeg har han i livet mitt. Nå reiser han bort på påskeferie og jeg merker jeg er så langt nede bare på tanken på å ikke få se han på over en uke! De vonde tankene jeg ikke har hatt på en stund kommer tilbake. Føler meg helt alene i verden, og sånn er jeg redd for å føle det hele tiden om jeg er helt uten han i livet mitt.

Dere andre som sliter med depresjon, er det vanlig at man har en person som dette, som gjør at ting blir bedre og at det vonde på en måte forsvinner litt? Følte meg nesten frisk, frem til nå hvor han skal reise og alt bare blusser opp igjen. Innser at jeg ikke er bra i det hele tatt.

Hvordan skal jeg kunne gi slipp når jeg har det som dette? Han gjør meg så mye bedre, og når jeg ikke er med han klarer jeg ikke å fungere som normalt, samtidig vet jeg at det ikke er noen løsning i lengden, vi skal jo ikke være sammen. Er jeg helt unormal? Har tar på mange måter bort deler av depresjonen min.

Anonym poster: e59d56e3c0cf31f6bb5105685406ea2e

Nei, du er ikke unormal. Men du må prøve å bli kvitt depresjonen din på egen hånd eller med behandling.

[gira97]

har det på akkuart samme måte...

[AnonymBruker]

Er under behandling, så er på vei til å ta tak i problemene mine. Litt tidlig i prosessen, så kan jo håpe på at det blir bedre etterhvert. Men jeg har ikke så mange, hverken familie eller venner. Eksen er på mange måter blitt den nærmeste, er så vanskelig å gi slipp på et så bra "vennskap". Samtidig sårer det meg at jeg ikke er bra nok, at vi ikke kan være sammen. Er nok absolutt ikke snakk om å utnytte noen for sex her, for vi har veldig mye kontakt uten sex og. Vi er nok blitt litt avhengige av hverandre... Jeg lurer på hvor lenge vi kommer til å holde på sånn her! Det er på mange måte både det beste og det verste, samtidig.

Kan ikke se for meg livet mitt helt uten han, vet at jeg ikke kan basere livet mitt på en som brått kan forsvinne. Er jo egentlig ingen sikker relasjon, og noe jeg kan basere lykke på. Bare føler meg så veldig ulykkelig med tanken på å være helt uten. Orker rett og slett ikke gå igjennom det på toppen av alt annet.

TS

Anonym poster: e59d56e3c0cf31f6bb5105685406ea2e

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn i 1 år. Jeg var der bare da han trengte meg.

Til slutt orka jeg ikke mer, og gikk videre med livet mitt.. Da jeg endelig var over han, tok han kontakt. Han kom ikke langt med det. Er over han nå.

Anonym poster: 5e025bc8d24736d5c56061753fb407bb

[Gjest Gjest]

Dere kommer til å holde på så lenge du finner deg i det eller han finner en ny.