Kommer ikke over deg - Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Sorg]

Kan du vær så snill og komme deg ut av tankene mine og ut av hjertet mitt? Jeg orker ikke denne smerten mer... Jeg går på veggen snart..

Hva skal jeg gjøre? Jeg prøver å være aktiv, sosial og finne på ting. Prøver å se fremover, innrette mitt liv uten deg, finne på spennende ting for å fokusere på andre ting. Men det hjelper ikke.. Etter over 2 måneder er du fortsatt like sterkt i mitt hjerte og sinn og smerten er fortsatt like sterk.. Jeg klare ikke det her mer. Vil bare rømme avgårde til et sted der den smerten av å ikke dele livet med den man elsker er tilstede.. Jeg gråter hver dag fortsatt.. Vær så snill smerte, forsvinn!

[Gjest Gjest]

Du må nok belage deg på å ha denne hjertesmerten i en tid fremover...En dag helt sånn plutselig så er det over. Det som da kanskje vil skje er at du vil føle et snev av sorg, fordi du ikke har den intense sorgen mer. Vi er noen pussige skapninger

[Gjest Gjest]

Kan du vær så snill og komme deg ut av tankene mine og ut av hjertet mitt? Jeg orker ikke denne smerten mer... Jeg går på veggen snart..

Hva skal jeg gjøre? Jeg prøver å være aktiv, sosial og finne på ting. Prøver å se fremover, innrette mitt liv uten deg, finne på spennende ting for å fokusere på andre ting. Men det hjelper ikke.. Etter over 2 måneder er du fortsatt like sterkt i mitt hjerte og sinn og smerten er fortsatt like sterk.. Jeg klare ikke det her mer. Vil bare rømme avgårde til et sted der den smerten av å ikke dele livet med den man elsker er tilstede.. Jeg gråter hver dag fortsatt.. Vær så snill smerte, forsvinn!

Er det en mann du beskriver? Hvorfor ble det slutt?

[Steinar40]

Det blir bedre etter noen år.

[Gjest sorg]

Du må nok belage deg på å ha denne hjertesmerten i en tid fremover...En dag helt sånn plutselig så er det over. Det som da kanskje vil skje er at du vil føle et snev av sorg, fordi du ikke har den intense sorgen mer. Vi er noen pussige skapninger

Uff, jeg vet. Jeg vet at med tiden så blir det bedre, men det er bare så vondt. Den verste smerten i verden er å miste noen... Jeg blir også trist ved tanken på at han skal komme over meg en dag, at han vil kunne se på meg og ikke elske meg lenger, men være over meg. Det smerter også utrolig! Jeg vet at jeg også kommer dit, og må fokusere på meg selv osv... Det er bare så vanskelig at han aldri vil være i livet mitt igjen, aldri skal jeg se smilet hans, føle den intense nærheten og kjærligheten som vi to delte.. Jeg har vært forelsket før og elsket før, men aldri på denne måte..

TS

[Gjest anonym]

Uff, jeg vet. Jeg vet at med tiden så blir det bedre, men det er bare så vondt. Den verste smerten i verden er å miste noen... Jeg blir også trist ved tanken på at han skal komme over meg en dag, at han vil kunne se på meg og ikke elske meg lenger, men være over meg. Det smerter også utrolig! Jeg vet at jeg også kommer dit, og må fokusere på meg selv osv... Det er bare så vanskelig at han aldri vil være i livet mitt igjen, aldri skal jeg se smilet hans, føle den intense nærheten og kjærligheten som vi to delte.. Jeg har vært forelsket før og elsket før, men aldri på denne måte..

TS

Hvis dere elsker hverandre, hvorfor er dere ikke sammen da?

Synes alt for mange gir for fort opp idag!

[Gjest sorg]

Er det en mann du beskriver? Hvorfor ble det slutt?

Det er en mann jeg beskriver ja. Ble slutt fordi det var et turbulent forhold, med ikke så mye krangling, men de kranglene vi hadde var så utrolig intense og om ganske viktige ting i livet, ikke bare oppvasken liksom... Vi hadde nok forskjellige måter vi ønsket å leve livet vårt på... Men det tar ikke vekk den enorme smerten det er over å ha mistet han.

At han sikkert har gått videre med andre nå. Jeg kjenner han såpass at jeg er ganske sikker på at han har kastet seg inn i noe nytt nå.. Det er ikke noe jeg bare sier, men som sagt så kjenner jeg han såpass godt at det er jeg veldig sikker på. Og det er så vondt at han deler og er sammen med en annen jente nå, det vi pleide å dele, og skulle ha fortsatt å dele sammen. Hadde han bare ikke vært så bombastisk og egoistisk så hadde det gått veldig bra. For vi delte så utrolig mye fantastisk, av både opplevelser og følelser.

Uff, blir sytete dette, og jeg høres jo ut som jeg er 14. Er altså straks 30 år, så har noen år på baken, men det er en desperat og intens smerte som overgår alt jeg tidligere har følt..

TS

[frøkna]

Uff, jeg vet. Jeg vet at med tiden så blir det bedre, men det er bare så vondt. Den verste smerten i verden er å miste noen... Jeg blir også trist ved tanken på at han skal komme over meg en dag, at han vil kunne se på meg og ikke elske meg lenger, men være over meg. Det smerter også utrolig! Jeg vet at jeg også kommer dit, og må fokusere på meg selv osv... Det er bare så vanskelig at han aldri vil være i livet mitt igjen, aldri skal jeg se smilet hans, føle den intense nærheten og kjærligheten som vi to delte.. Jeg har vært forelsket før og elsket før, men aldri på denne måte..

TS

Jeg har det på samme måte, og er ca like lenge siden det ble slutt.. sukk.

Vi elsker hverandre, men noen ganger er det bare ikke nok i lengden.

[Gjest sorg]

Hvis dere elsker hverandre, hvorfor er dere ikke sammen da?

Synes alt for mange gir for fort opp idag!

Vel, det var vel jeg som gjorde det slutt, men etter press fra han... Han hadde noen enorme krav til meg, og trodde aldri at jeg elsket han siden jeg ikke gjorde akkurat det han ville. Jeg ble redd, og vi hadde hatt dette gående lenge, slik at det var ikke bare etter en krangel.. Jeg ble desperat etter å ha blitt presset lenger... Men det gjør ikke at jeg ikke elsker han noe mindre, eller at det er mindre smertefullt..

Jeg tror definitivt en kan elske en utrolig sterkt og dypt, og at det er ekte kjærlighet mellom to mennesker, men at de ikke passer helt sammen i måten de ønsker å leve livet sitt på.. Spesielt når den ene er veldig lite villig til å møtes på halvvegen..

"Can´t live with you, can´t live without you"

[Gjest sorg]

Jeg har det på samme måte, og er ca like lenge siden det ble slutt.. sukk.

Vi elsker hverandre, men noen ganger er det bare ikke nok i lengden.

Nei, det er mange ganger ikke det... What to do...?

Føler veldig med deg, sender deg en stor klem! Det vil forhåpentligvis lette etterhvert!

Har du noen tips til hva en kan gjøre, eller hvordan tenke for å lette på smerten og ikke grave seg ned i det. Prøver hardt, men bare klarer det ikke mange ganger.

[Avalon]

Du må bare ta tiden til hjelp.

Noen dager er verre enn andre. Har du dager der du bare vil gråte eller slenge ting i veggen, så gjør det. Få det ut. Det blir lettere, selv som det ikke føles sånn nå.

[Gjest Gjest]

Du kan ikke rømme fra smerten, du må lære deg å ha den med deg. Gradvis vil den blir fjernere. Du tar deg i å ikke ha tenkt på han på par timer. Etterhvert skjer det større forandringer med smerten, den mildner for så å ta seg opp igjen ved visse situasjoner.

En ting til, den dagen du ser han med en annen, vil noe av smerten også endre seg til din favør.

Du kommer deg gjennom dette, det kan jeg og sikkert mange flere skrive under på

[frøkna]

Nei, det er mange ganger ikke det... What to do...?

Føler veldig med deg, sender deg en stor klem! Det vil forhåpentligvis lette etterhvert!

Har du noen tips til hva en kan gjøre, eller hvordan tenke for å lette på smerten og ikke grave seg ned i det. Prøver hardt, men bare klarer det ikke mange ganger.

Er ikke så mye annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp. Er som sagt i samme båt som deg, men har det jo lettere nå enn rett etter på. Var også jeg som gjorde det slutt, men tror nok han også var ganske klar for det selv om han påstår selv han ikke var det. Jeg følte ikke jeg hadde noe annet valg; jeg klagde på problemer i forholdet vårt, han svarte med å minne meg på at jeg var i dette forholdet frivillig...

Man må nok bare fokusere på andre ting. Jobb, venner, eller ta opp kontakten med venner man ikke har snakket med på en stund.

Vi må jo bare tro på fremtiden. Tusenvis av mennesker går gjennom dette hele tiden. Det går vel ikke an å føle det sånn for alltid?

[Gjest Gjest]

Vi må jo bare tro på fremtiden. Tusenvis av mennesker går gjennom dette hele tiden. Det går vel ikke an å føle det sånn for alltid?

I verstefall kan man føle det slik for alltid. Da er det gjerne andre ting som fører til det, og at dette er utslagsgivende. Heldigvis ikke så mange slike tilfeller.

[Gjest Gjest]

Er ikke så mye annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp. Er som sagt i samme båt som deg, men har det jo lettere nå enn rett etter på. Var også jeg som gjorde det slutt, men tror nok han også var ganske klar for det selv om han påstår selv han ikke var det. Jeg følte ikke jeg hadde noe annet valg; jeg klagde på problemer i forholdet vårt, han svarte med å minne meg på at jeg var i dette forholdet frivillig...

Man må nok bare fokusere på andre ting. Jobb, venner, eller ta opp kontakten med venner man ikke har snakket med på en stund.

Vi må jo bare tro på fremtiden. Tusenvis av mennesker går gjennom dette hele tiden. Det går vel ikke an å føle det sånn for alltid?

Ja, en får håpe på det! har vært igjennom brudd et brudd tidligere der vi hadde vært sammen i 7 år. Men det føltes ikke i nærheten som dette. Noe av det er sikkert fordi der ble vi mer venner enn kjærester etterhvert, i tillegg til at han hadde vært utro, noe jeg aldri helt klarte å komme over.

Nå så elsket jeg min siste eks mer en noen gang egentlig når det ble slutt, så det er vel derfor det er så vanskelig også. Var ikke fordi følelsene var borte, men mye intens krangling, og en situasjon som ble så håpløs at jeg ikke så noe ende på det. Når han startet å presse meg, så ble jeg så fortvilet og sliten tilslutt at jeg ikke orket og klarte å gjøre noe med situasjonen. Når det ble så slitsomt tenker jeg også at det er vel en grunn til at jeg i mørket sa at jeg ikke orket mer... Selv om jeg elsket han mer enn noen gang...

Utrolig forvirrende situasjon å være i og håpløs situasjon å være i. Når en ikke klarer å være sammen med den personen en elsker, fordi den er så håpløst vanskelig noen ganger.. Hvorfor må en elske slike personer??

[Obiola]

Vært der selv jeg, var utrolig vondt. Det er noe av det vanskeligste i livet, å måtte gi slipp på en man elsker.

Føles virkelig som at man skal ha det forferdelig for alltid, jeg trodde det aldri vill gå over.

I mitt tilfelle var det avstand som gjorde det umulig for oss å være sammen, eksen skulle flytte utenlands og aldri komme tilbake. Det skulle bare ikke være oss, en umulig situasjon og noe jeg ikke kunne gjøre noe med, følte meg hjelpesløs til tider. Eksen fant seg også en ny ganske raskt, noe som var vanskelig. Jeg var liksom den som satt igjen, alene og forlatt mens hun levde livet og hadde det bra. Følte meg dum som ikke kunne bli ferdig og gå videre jeg og. Tok meg nesten 1,5 år å komme over, men det gikk bra til slutt. Man må bare holde ut og akseptere at det tar tid! 2 mnd. er ingenting, men du vil merke at det blir bedre og bedre med tiden. Minnene og følelsene blekner, og brått har man møtt en ny som det faktisk fungerer med, da ser man brått eksen og det som var feil i et annet lys. Bruk tid til å bearbeide, men ikke bli hengende fast heller. Etter et brudd er det ofte illusjonen om å ha noen og alt det som var bra man tenker på, man skaper seg et bilde av hva som kunne vært og sørger over det som ikke kunne bli. Heldigvis er vi skapt med muligheten til å elske flere mennesker i løpet av livet!

[Ferny]

Det blir bedre etter noen år.

Hahahahahahaha! For en trøst.

[Gjest proteinet]

Selv om sorgen av å ha mistet noen du er glad i kan kjennes som en uoverkommelig situasjon, så er trøsten at tiden leger alle sår og at det vil gå over med tiden.

Få tak i de vonde tankene og erstatt dem med lystige tanker som gir deg energi. Nå mener jeg ikke at du ikke skal ta deg tid til å sørge, men ikke til alle døgnets tider - tving deg selv til å tenke på noe annet.

Ha gode venner å støtte deg til og familie som muntre deg opp, tenk på alle de dårlige sidene hans og kranglene dere hadde, ta "fri" fra de tankene som kverner i hodet 24\7, få ut litt frustrasjon ved å trene. Også kan du trøste deg med at du ikke er alene, kjærlighetssorg er noe "alle" må gjennomgå, det er noe "alle" har til felles..

[Gjest Gjest]

Hahahahahahaha! For en trøst.

Håper det blir bedre litt før iallefall, selv om det kan ta år å komme helt over!

[Gjest sorg]

Selv om sorgen av å ha mistet noen du er glad i kan kjennes som en uoverkommelig situasjon, så er trøsten at tiden leger alle sår og at det vil gå over med tiden.

Få tak i de vonde tankene og erstatt dem med lystige tanker som gir deg energi. Nå mener jeg ikke at du ikke skal ta deg tid til å sørge, men ikke til alle døgnets tider - tving deg selv til å tenke på noe annet.

Ha gode venner å støtte deg til og familie som muntre deg opp, tenk på alle de dårlige sidene hans og kranglene dere hadde, ta "fri" fra de tankene som kverner i hodet 24\7, få ut litt frustrasjon ved å trene. Også kan du trøste deg med at du ikke er alene, kjærlighetssorg er noe "alle" må gjennomgå, det er noe "alle" har til felles..

Takk for det! Noe av det som gjør det ekstra vanskelig er at jeg sliter med angst, panilkanfall og lett depresjon. Fikk dette et stykke inn i forholdet.. Når jeg ble sånn så var ham den trygge personen som holdt rundt meg og trøstet meg. Dette gjør nok kjærlighetssorgen ekstra vanskelig...

Har også blitt kjørt så i grøfta at jeg ikke har voldsomt med selvtillit og stoler ikke på megselv, og legger mye skyld på meg selv. Har kanskje blitt avhengig av han på en måte og at han løftet meg opp og at jeg har "adoptert" hans tanker og meninger.. Jobber også beinhardt for å finne mine meninger og stole på megselv, midt i denne kjærlighetssorgen. Tøft, men skal klare det!!

En dag så skal sola skinne, og ikke bare 1 minutt av gangen, men hele dager!!

Takk for gode svar!

TS