Synes jentemødre "synd på" guttemødre?

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi en dame i barselsgruppen min ikke kan få flere barn og er så fornøyd med at hun fikk jente siden hun ikke har "flere sjanser". Altså "førstepremie" på første forsøk. Jeg ønsket meg veldig en jente selv, og kjente på skuffelsen da det ble gutt. skammet meg veldig for det, men sånn var det. I dag har jeg riktignok fortsatt lyst på jente, men elsker sønnen min over alt på jord. Han er rett og slett verdens beste! Så jeg blir litt lei meg fordi det virker som om holdningen der ute er at det er best med jente. Og det virker som om alle andre jentemødre har en slags felles forståelse og en holdning om at det er så stor forskjell på guttemødre og jentemødre. Lurer egentlig på om noen jentemødre kan svare, helt ærlig og anonymt, synes dere litt synd på guttemødrene som ikke fikk jente?

Anonym poster: 249a2ffa66f10d1ab1cf419a1c8d2fa8

[AnonymBruker]

Så bra noen spør om dette, for det har faktisk jeg også lurt på. Har en gutt selv, og synes han er verdens herligste unge, men jeg ser jo for eksempel her på forumet at det nesten er en enighet om at jenter er best...

Anonym poster: fb93e5a981356618c93a0ea57b71d1e6

[AnonymBruker]

Ja, ikke sant! Jeg er den eneste på barselsgruppen med gutt, og føler jeg savner fellesskapet med andre guttemødre. Føler meg litt utenfor, men vet ikke om det er innbildning eller ikke. ts

Anonym poster: 45bd9b1987121661ce9c294707259ac6

[Wesla]

Hehe, spent på svarene her som førstegangsgravid med to gutter i magen

[Mafalda]

Rent bortsett fra at som guttemamma med stor sannsynlighet er dømt til å få svigerdøtre en dag (noe som virker veldig scary etter å ha lest her inne på KG) kan jeg ikke si at det er store forskjellen? Jeg har i alle fall ikke opplevd noe voldsom favorisering hverken den ene eller andre veien, jeg har inntrykk av at de fleste tar det de får og er såre fornøyd med det. Kanskje noen har en formening om at det er fint med jente siden de ligner mor- altså i overført betydning- og at man i så måte har flere felles interesser og deler mer jenteting etterhvert som datteren blir større? Det er jo i beste fall en overfladisk tankegang, som bygger på at kjønn har mer å si enn individ, og jeg har på en måte tatt for gitt at ingen egentlig står inne for det, selv om det kan komme noen ubetenksomme kommentarer.

For øvrig har jeg selv to gutter og to jenter, og synes synd på meg selv daglig.

[Nektarin]

Jeg tror de jentemødrene som synes synd på guttemødrene er de samme som var lykkelig over å få jente pga alle de skjønne kjolene.

Det tviler jeg på at gjelder flertallet av jentemødrene

[frøkna]

Nå har ikke jeg barn, men dette har gått meg hus forbi.. Den gangen jeg får barn vil jeg jo ha begge kjønn, men gutt først. (sånn at det andre/ de andre har en storebror).

[Gjest Gaby]

Når jeg ser 4-årige gutter i fullt firsprang med lekesverd mens de brøler av full hals, tar jeg meg i å tenke at jeg er jammen glad jeg har fått en jente. Men jeg har jo ingen garanti for at hun ikke blir sånn, hun også Jeg er litt sart når det gjelder sånne villbasser, men utover det kan jeg ikke skjønne at det ene skulle være noe bedre enn det andre! De er like nydelige alle sammen

[Gjest Magdalene]

Nå har jeg en jente og en gutt, men da jeg bare hadde jenta kunne det ikke falle meg inn å syntes synd på de som hadde gutt. Hvorfor skulle jeg det?

[Gjest Maria_Marihøne]

Nei, jeg syns absolutt ikke synd på dere. Før jeg be gravid hadde jeg faktisk ønske om en gutt. Men da jeg først ble gravid etter lang tid med prøving var jeg bare opptatt av at barnet skulle komme ut frisk og fin.

Men nå er ikke min 3 mnd enda da, så det er jo ikke store forskjellen nå. Babyer på denne alderen gjør jo ikek annet enn spise bæsje og sove. Men jeg kan ikke tenke meg at jeg vil tenke annerledes når hun vokser opp heller. Begge kjønn har sine fordeler og ulemper.

[Havbris]

Rent bortsett fra at som guttemamma med stor sannsynlighet er dømt til å få svigerdøtre en dag (noe som virker veldig scary etter å ha lest her inne på KG) kan jeg ikke si at det er store forskjellen? Jeg har i alle fall ikke opplevd noe voldsom favorisering hverken den ene eller andre veien, jeg har inntrykk av at de fleste tar det de får og er såre fornøyd med det. Kanskje noen har en formening om at det er fint med jente siden de ligner mor- altså i overført betydning- og at man i så måte har flere felles interesser og deler mer jenteting etterhvert som datteren blir større? Det er jo i beste fall en overfladisk tankegang, som bygger på at kjønn har mer å si enn individ, og jeg har på en måte tatt for gitt at ingen egentlig står inne for det, selv om det kan komme noen ubetenksomme kommentarer.

For øvrig har jeg selv to gutter og to jenter, og synes synd på meg selv daglig.

Jeg har heller aldri opplevd noen favorisering og har ikke engang tenkt dette som en problemstilling. Flott med to gutter (med unntak av at en risikerer å få svigerdøtre som ødelegger hyttebøker etc).

[Frøken Vims]

Jeg har faktisk opplevd å få kommentarer som "Ja, men du kan jo få jente neste gang" som en slags trøst for at jeg venter gutt. Hormonell og fæl som jeg er tar jeg meg skikkelig nær av sånne kommentarer, akkurat som guttebebbisen i magen min ikke er bra nok. Men så tar jeg meg sammen og tenker at enkelte folk bare mangler noe i topplokket, for gutt eller jente er fullstendig likgyldig for meg, de er like skjønne alle sammen

[Gjest Rosemor]

Som nybakt guttemor for 20 år siden, opplevde jeg tvert i mot. Her var det en unison enighet om at jenter var mye mer krevende enn gutter, og at jeg var heldig som hadde fått gutt som første barn.

Om det var noe som var "negativt" med gutter, var den egne gutte-bleie-teknikken.

[Silfen]

Tja, hva skal man si. Jeg er veldig glad jeg har jenter og veldig glad jeg har gutt. Men jeg hadde nok savnet jente mer enn jeg hadde savnet gutt dersom jeg kun hadde fått ett kjønn. Når det er sagt så har jeg aldri opplevd negativitet som følge av at jeg har hatt det ene eller det andre kjønnet. Barn er barn og så lenge de oppfører seg greit tror jeg neppe andre tenker over hva slags kjønn de har.

[AnonymBruker]

Jeg er jentemamma med en til jente i magen, har tre veninner som har fått baby i år, alle gutter og jeg syns ikke synd på dem i det hele tatt Eneste jeg syns er litt "synd" er at det finnes så mange flere søte klær til jenter (ikke kjoler og slikt, vanlige klær), mens til guttene er det litt mer røft og tøft. Som ene veninna mi sa: jeg vil at han skal få se ut som en baby, ikke som en toåring i miniutgave.

Må allikevel innrømme at jeg innerst inne ønsket meg jenter selv, men dette er nok rett og slett fordi jeg er jente selv og derfor føler jeg har litt mer å stille opp med. Men hadde allikevel ikke blitt skuffet over gutt da (tror jeg, har jo ikke prøvd).

Anonym poster: 5fae6476fe855159f5d9edc6a7298477

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er store forskjellen på gutter og jenter når de er babyer, det kommer vel når de blir litt større. Og jeg har ingen erfaring med å ha større barn, så vet ikke hva jeg kan vente meg der. Men jeg tenker mer på gutten min som et individ, som jeg kan reise på turer sammen med og finne på masse gøy med. Fordi det var det jeg ville gjort om det var jente også. Men hvis han blir en fotballgutt, men null interesse for å henge med mamma når han blir større, kan det nok være at jeg nok vil savne å ha en jente. Ikke fordi det nødvendigvis betyr at hun ville vært mer intr i de samme tingene som meg, men sjansen er nok større for det. ts

Anonym poster: 45bd9b1987121661ce9c294707259ac6

[Gjest pysepusen]

Da vi annonserte graviditeten denne gangen fikk vi mange kommentarer som "får håpe jenta kommer nå da" osv. Jeg skjønner ikke hva som er forskjellen på å få jente eller gutt? Det viktigste for meg er at de er friske (og hadde de ikke vært det skulle vi taklet det også). Om de kommer med eller uten tut bryr jeg meg lite om.

[hjärterdam]

Når jeg ser 4-årige gutter i fullt firsprang med lekesverd mens de brøler av full hals, tar jeg meg i å tenke at jeg er jammen glad jeg har fått en jente. Men jeg har jo ingen garanti for at hun ikke blir sånn, hun også Jeg er litt sart når det gjelder sånne villbasser, men utover det kan jeg ikke skjønne at det ene skulle være noe bedre enn det andre! De er like nydelige alle sammen

Min femårige gutt og min seks år gamle niese er og har vært like "ille" der, så kjønn er ingen garanti

Er forøvrig enig med deg, barn er like nydelige uansett (Og til tider like uspiselige )

[melly666]

Et sunt barn er viktigst, men jeg ville valgt gutt

[AnonymBruker]

Jeg fikk først en sønn og var overlykkelig. Kunne ikke blitt det spor mer glad av å få en jente.

Men da nr to viste seg å være jente, syntes jeg det var ekstra stat å få EN AV HVER.

Min søster har to gutter, og jeg synes jeg er litt heldigere som har begge deler. Det synes jeg om å ha begge deler i forhold til de som har to jenter også. Ikke noe som betyr veldig mye i det store og hele, men en liten "ekstra pynt på kaken" er det jo å få lov til å oppleve begge kjønn som barn. Synes jeg.

Anonym poster: 2faf0716cc7b6437fd4f4229acce0495