Er noen steforeldre litt for dominante ovenfor sine stebarn?

[Gjest Reza08]

Har hørt et par historier og lest en del rundt dette temaet, og jeg lurer derfor på om dette stemmer.

En jeg kjenner fortalte for noen år siden om at han synes at stemoren tok mye plass i huset, og at hun bestandig skulle sjefe over han. Greit nok, det er hennes hjem også, men hvis hun skulle prege hans liv såpass mye på den måten, så var det kanskje å ta i litt mye? Mener å huske at han fortalte at faren også var delvis enig. Han ga uttrykk for at han likte sin stefar veldig godt, men han opplevde som sagt stemoren som noe krevende.

Til dere som har eller har hatt steforeldre, hvordan opplever dere situasjonen? Liker dere den ene bedre enn den andre (hvis dere har to)? Er stemoren ofte mer krevende enn f.eks stefar?

Fortell gjerne her.

[Rosewood]

Stemora mi kan jeg ikke fordra trynet til, blir nesten sint bare av å tenke på henne. Usj. Stefaren min har jeg et mye bedre forhold til. Eneste er at han har litt høyt temperament, og han kan virke skikkelig frekk, og av og til spytte ut en del sårende ord. Og han kan være en smule negativ. MEN, jeg merker at han egentlig bryr seg om de rundt seg, selv om han ikke er typen til å si jeg er glad i deg og sånne ting. Men han er en god person, og han vil meg godt. Og det er mer enn jeg kan si om stemora (stemonsteret) mitt, som aldri har tatt interesse for meg.

Foreldrene mine var aldri gift, og de splitta seg ganske kort tid etter jeg ble født, og han ble sammen med stemonsteret da jeg var ca 3 år. Så jeg husker naturligvis ikke mye fra den tiden der. Men jeg kan aldri huske at hun har liksom brydd seg, jeg husker bare henne som hånlig, spydig og utnyttet alle sjanser hun fikk til å få meg i trøbbel. Og søstera mi har og sagt at hun ikke virker som den mest moderlige typen, så det er ikke bare meg. Blææh, drittkjerring.

[Redbull]

Hata stemor mi, hun var sjefete og skulle sjefe bare for å vise at hun kunne. Stefar min sjefer når det trengs. Stor forskjell

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at dette handler ikke om personen er stemor/stefar eller ikke er det, men hvem vedkommende er som person...?

Det finnes utrolig mange ulike folk der ute, og hvordan de er i et hjem, handler om hvordan de er som person, ikke om de har tittelen stemor/stefar eller ikke.

[Dricka]

Kan ikke fordra steforeldrene mine. Verken stemor eller stefar. Grunnen til det vil jeg ikke legge ut her.

[AnonymBruker]

Stefaren min er favoritten. Jeg liker han langt bedre enn moren min. Men det er fordi han er en real rettferdig person. Mamma derimot har en psykisk diagnose, som gjør at hun til tider har oppført seg svært ufint.

Anonym poster: 87c3a4b3b516b22b61b0e7124774dad6

[AnonymBruker]

Min erfaring er at stemødre har markeringsbehov. " nå er dette MITT hjem og jeg setter reglene...Menn er altfor ofte glad for å få en ny Mamma til bådecseg selv og barna.

Steroller bør avklares før nye barn kommer til.

Jeg har hørt om for ange som forter seg å få barn for dermed å kunne posisjonere seg.

Jeg har en teori om at dette kontrollbehovet ofte skyldes sjalusi over all historikk som ligger i familien fra før.

Anonym poster: 74078d80ea9a0a0cd01cc918bf992c10

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette handler ikke om personen er stemor/stefar eller ikke er det, men hvem vedkommende er som person...?

Det finnes utrolig mange ulike folk der ute, og hvordan de er i et hjem, handler om hvordan de er som person, ikke om de har tittelen stemor/stefar eller ikke.

Gud så feil du tar.

Rart at hun forskjellsbehandlet så til de grader rett i ansiktet på meg. Rart at alle søsknene mine fikk brus og godterier på lørdag og jeg fikk beskjed om at mamma burde sendt med meg hvis jeg skulle ha. Rart at mine søsken fikk beskjed om å gjøre ulovelige ting når de var sammen med meg, for at jeg skulle fremstå som en trøbbelmaker. Rart at jeg er det eneste av pappas barn (jeg har ikke helsøsken) han ikke trivdes i papparollen for.Rart at den dagen han ble skilt fra dette mennesket ringte han meg for å ville ta opp igjen kontakten.

Nå kan du få lov til å fortelle meg at det vedkommende der ikke var slik pga sin rolle som stemor, men pga personligheten sin.

Min første stemor har jeg derimot kontakt med fortsatt. Stefaren min husker jeg ikke da jeg bare var 5 da han og mamma skilte lag. Foreldrene mine har aldri vært sammen. Faren min har jeg ikke hatt kontakt med på over 20 år pga stemoren min.

Anonym poster: 23d4f51afe7719cb31dc9e5d9aeab46c

[AnonymBruker]

Mine barn har en stemor som er veldig streng og kontrollerende. Største barnet var 8 år når de ble sammen, minste 3 år. Far ble nektet å kysse de og fortelle de at han elsker de.

Største barnet blir til tider litt plaget av stemoren sin og. Så det er perioden hvor barna nekter å dra på besøk dit. Far bare godtar alt. Også sånn som å ta klærne til mitt barn og gi til hennes barn osv.

Sammarbeidet er et mareritt, da det er stemor som skal bestemme alt, og gjøre alt vanskligst mulig for meg, og stort sett er det barna det går mest utover.

Anonym poster: 47bec1dc950c6076ad9623f50c8124df

[AnonymBruker]

Klart det finnes kjipe steforeldre, og at en del er kjipere som steforeldre enn de er i andre relasjoner de har. Egen usikkerhet, sjalusi, behov for å markere seg, sånne ting KAN trigges av rollen, tror jeg. Og den andre voksne ser vel ikke alltid konsekvensene steforeldrens atferd kan ha for barna. Man kan jo for eksempel være en alt i alt bra person, og det at man tar mye plass/oppmerksomhet kan være noe kjæresten liker og ønsker, men hvis det blir for skjevfordelt - og det kan det jo lett bli - går det utover hvem som bestemmer i hjemmet, og oppmerksomheten barna får fra de voksne.

Men det finnes jo masse gode steforeldre også, jeg kjenner flere eksempler både i foreldregenerasjonen og folk på min alder. Jeg har kjæreste med barn selv, og vet at jeg bare ønsker dem alt godt. Kjæresten og jeg er forholdsvis like i lynne, ønsker og "dominians", så jeg tror det vil gå seg til ganske naturlig (hvis vi flytter sammen..). Og jeg kommer godt overens med barnet. Men jeg er også bevisst på at jeg ikke skal spille ut eventuelle dårlige følelser (hvis de dukker opp) ved å la det gå ut over stebarnet eller relasjonen mellom far og barn.

Anonym poster: 7fa9190ee1885a3b715b67ab2769f784

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at stemødre har markeringsbehov. " nå er dette MITT hjem og jeg setter reglene...Menn er altfor ofte glad for å få en ny Mamma til både seg selv og barna.

Anonym poster: 74078d80ea9a0a0cd01cc918bf992c10

Jeg tror mye av nøkkelen ligger her. Det er oftest mor som har hovedinnflytelsen på barneoppdragelsen i en familie, og når familien splittes, har ikke fars hjem en mor. Noen menn takler dette gjennom å vokse seg inn rollen som hovedforelder i sitt hjem, mens mange andre menn tror de løser problemet med manglende styring ved å ansette en stemor i stillingen. Sistnevnte gjerne uten å ha samme syn på og standard for oppdragelsen som stemor, uten å kommunisere hva de forventer av og tilbyr sin nye partner, og uten å legitimere stemors autoritet over barna.

Ergo fortsetter far å ikke ta hovedansvar, samtidig som stemor prøver å gjøre folk ut av barna, til motstand og kritikk fra både barn, far og barnas mor. Noen stemødre har nok også et markeringsbehov, mens mange tror jeg bare ønsker å bidra når de ser at far er utflytende i omsorgsoppgaver og grensesetting. Far skjønner ikke hvorfor stemor ikke lykkes, han vil ofte mene at det er opptil stemor å finne sin plass i familien, og laster stemor om hun ikke får til alt med barna.

Og så skal vi ha friskt i minne alle trådene her inne om etablerte mødre som ender med å bryte samlivet fordi mannen ikke bidrar i hjem og familie. Det er jo mange av disse mennene som resirkuleres til nye jenter med rosa briller som gjerne bretter opp armene for å hjelpe den stakkars skilte mannen, også med barna hans...

Hvis far ikke gjør sin del, blir det fort dårlig stemning i hjemmet, og mindre overskudd til å være tålmodig og raus i nyfamilien. Stemor er den nye, og jeg tror hun ofte får ufortjent mye av skylden når ting ikke fungerer.

[Gjest Gjest]

Gud så feil du tar.

Rart at hun forskjellsbehandlet så til de grader rett i ansiktet på meg. Rart at alle søsknene mine fikk brus og godterier på lørdag og jeg fikk beskjed om at mamma burde sendt med meg hvis jeg skulle ha. Rart at mine søsken fikk beskjed om å gjøre ulovelige ting når de var sammen med meg, for at jeg skulle fremstå som en trøbbelmaker. Rart at jeg er det eneste av pappas barn (jeg har ikke helsøsken) han ikke trivdes i papparollen for.Rart at den dagen han ble skilt fra dette mennesket ringte han meg for å ville ta opp igjen kontakten.

Nå kan du få lov til å fortelle meg at det vedkommende der ikke var slik pga sin rolle som stemor, men pga personligheten sin.

Min første stemor har jeg derimot kontakt med fortsatt. Stefaren min husker jeg ikke da jeg bare var 5 da han og mamma skilte lag. Foreldrene mine har aldri vært sammen. Faren min har jeg ikke hatt kontakt med på over 20 år pga stemoren min.

Anonym poster: 23d4f51afe7719cb31dc9e5d9aeab46c

(Har aldri prøvd å sitere her inne, satser på at jeg gjør det rett her nå.)

Men tror du ikke at stemoren din var slik pga hennes personlighet (en helt sikkert en hel haug av andre elementer som har gjort at hun er blitt den hun er blitt), mer enn akkurat det at hun er en stemor? Jeg ville tro ut hun var en utfordrende person også før hun traff din far og ble stemoren din. Og at hun er utfordrende i andre sammenhenger enn som stemor - f.eks i jobbsammenheng, osv...

Når det er sagt syns jeg det er helt forferdelig at noen kan oppføre seg slik som du beskriver...! Utrolig trist på dine vegne!

Fint å høre at den første stemoren din var annerledes, og at du fortsatt har kontakt med henne. Det viser (for meg iallefall) at hun var en "annen type" som menneske, og at hvem hun er som person prega hvordan hun var også som stemor. Uten å skulle si det for sikkert, vil jeg tro at hun er helt annerledes som person enn din andre stemor som du skriver om, også i sammenhenger utenom familielivet (arbeidsliv osv...)

[Gjest Violetta]

Jeg tror mye av nøkkelen ligger her. Det er oftest mor som har hovedinnflytelsen på barneoppdragelsen i en familie, og når familien splittes, har ikke fars hjem en mor. Noen menn takler dette gjennom å vokse seg inn rollen som hovedforelder i sitt hjem, mens mange andre menn tror de løser problemet med manglende styring ved å ansette en stemor i stillingen. Sistnevnte gjerne uten å ha samme syn på og standard for oppdragelsen som stemor, uten å kommunisere hva de forventer av og tilbyr sin nye partner, og uten å legitimere stemors autoritet over barna.

Ergo fortsetter far å ikke ta hovedansvar, samtidig som stemor prøver å gjøre folk ut av barna, til motstand og kritikk fra både barn, far og barnas mor. Noen stemødre har nok også et markeringsbehov, mens mange tror jeg bare ønsker å bidra når de ser at far er utflytende i omsorgsoppgaver og grensesetting. Far skjønner ikke hvorfor stemor ikke lykkes, han vil ofte mene at det er opptil stemor å finne sin plass i familien, og laster stemor om hun ikke får til alt med barna.

Og så skal vi ha friskt i minne alle trådene her inne om etablerte mødre som ender med å bryte samlivet fordi mannen ikke bidrar i hjem og familie. Det er jo mange av disse mennene som resirkuleres til nye jenter med rosa briller som gjerne bretter opp armene for å hjelpe den stakkars skilte mannen, også med barna hans...

Hvis far ikke gjør sin del, blir det fort dårlig stemning i hjemmet, og mindre overskudd til å være tålmodig og raus i nyfamilien. Stemor er den nye, og jeg tror hun ofte får ufortjent mye av skylden når ting ikke fungerer.

Godt innlegg.

[AnonymBruker]

(Har aldri prøvd å sitere her inne, satser på at jeg gjør det rett her nå.)

Men tror du ikke at stemoren din var slik pga hennes personlighet (en helt sikkert en hel haug av andre elementer som har gjort at hun er blitt den hun er blitt), mer enn akkurat det at hun er en stemor? Jeg ville tro ut hun var en utfordrende person også før hun traff din far og ble stemoren din. Og at hun er utfordrende i andre sammenhenger enn som stemor - f.eks i jobbsammenheng, osv...

Når det er sagt syns jeg det er helt forferdelig at noen kan oppføre seg slik som du beskriver...! Utrolig trist på dine vegne!

Fint å høre at den første stemoren din var annerledes, og at du fortsatt har kontakt med henne. Det viser (for meg iallefall) at hun var en "annen type" som menneske, og at hvem hun er som person prega hvordan hun var også som stemor. Uten å skulle si det for sikkert, vil jeg tro at hun er helt annerledes som person enn din andre stemor som du skriver om, også i sammenhenger utenom familielivet (arbeidsliv osv...)

Beklager, men det eneste som har et vondt ord å si om den dama er meg. Hun er ett fantastisk menneske egentlig,men når det kommer til meg gror hun horn og hale.

Jeg har møtt henne i en setting sammen med venner som ikke kjenner historien eller henne. De kommenterte hennes isholdning ovenfor meg uten at noen av dem visste hvilken historie som lå bak.

Anonym poster: 23d4f51afe7719cb31dc9e5d9aeab46c

[Gjest Gjest]

Det er isåfall utrolig trist at folk får seg til å gjøre sånne ting og oppføre seg sånn mot barn bare fordi de "bare" er stebarn, ikke biologiske barn... Og ikke minst utrolig trist at du har mista kontakten med faren din på grunn av henne.

Mange kloke tanker her i denne teåden om temaet! Håper jeg selv, dersom jeg kommer i en slik situasjon noen gang, ikke ender opp som en ond stemor som forskjellsbehandler urettferdig og som blir et stemonster...!

[Dalila]

Jeg tror mye av nøkkelen ligger her. Det er oftest mor som har hovedinnflytelsen på barneoppdragelsen i en familie, og når familien splittes, har ikke fars hjem en mor. Noen menn takler dette gjennom å vokse seg inn rollen som hovedforelder i sitt hjem, mens mange andre menn tror de løser problemet med manglende styring ved å ansette en stemor i stillingen. Sistnevnte gjerne uten å ha samme syn på og standard for oppdragelsen som stemor, uten å kommunisere hva de forventer av og tilbyr sin nye partner, og uten å legitimere stemors autoritet over barna.

Ergo fortsetter far å ikke ta hovedansvar, samtidig som stemor prøver å gjøre folk ut av barna, til motstand og kritikk fra både barn, far og barnas mor. Noen stemødre har nok også et markeringsbehov, mens mange tror jeg bare ønsker å bidra når de ser at far er utflytende i omsorgsoppgaver og grensesetting. Far skjønner ikke hvorfor stemor ikke lykkes, han vil ofte mene at det er opptil stemor å finne sin plass i familien, og laster stemor om hun ikke får til alt med barna.

Og så skal vi ha friskt i minne alle trådene her inne om etablerte mødre som ender med å bryte samlivet fordi mannen ikke bidrar i hjem og familie. Det er jo mange av disse mennene som resirkuleres til nye jenter med rosa briller som gjerne bretter opp armene for å hjelpe den stakkars skilte mannen, også med barna hans...

Hvis far ikke gjør sin del, blir det fort dårlig stemning i hjemmet, og mindre overskudd til å være tålmodig og raus i nyfamilien. Stemor er den nye, og jeg tror hun ofte får ufortjent mye av skylden når ting ikke fungerer.

Mye jeg kan være enig i her!

Jeg vil tilføye at dominans også videre har mye med bioforelder å gjøre! Min eks er ganske "feig" og liker ikke å bestemme ting. For han er det veldig greit at han har giftet seg med ei dame som styrer og bestemmer ALT. Litt mindre greit er det for min sønn som forteller at stemor bestemmer ALT, og at far nærmest har blitt usynlig. Hun favoriserer egne barn som hun har med denne mannen. Jeg sier ikke at hun et et ondt menneske, men at faren i dette tilfellet har et ansvar for å lage en balanse.

[AnonymBruker]

Gud så feil du tar.

Rart at hun forskjellsbehandlet så til de grader rett i ansiktet på meg. Rart at alle søsknene mine fikk brus og godterier på lørdag og jeg fikk beskjed om at mamma burde sendt med meg hvis jeg skulle ha. Rart at mine søsken fikk beskjed om å gjøre ulovelige ting når de var sammen med meg, for at jeg skulle fremstå som en trøbbelmaker. Rart at jeg er det eneste av pappas barn (jeg har ikke helsøsken) han ikke trivdes i papparollen for.Rart at den dagen han ble skilt fra dette mennesket ringte han meg for å ville ta opp igjen kontakten.

Nå kan du få lov til å fortelle meg at det vedkommende der ikke var slik pga sin rolle som stemor, men pga personligheten sin.

Min første stemor har jeg derimot kontakt med fortsatt. Stefaren min husker jeg ikke da jeg bare var 5 da han og mamma skilte lag. Foreldrene mine har aldri vært sammen. Faren min har jeg ikke hatt kontakt med på over 20 år pga stemoren min.

Anonym poster: 23d4f51afe7719cb31dc9e5d9aeab46c

Men du beskriver det jo selv, det er HUN som er problemet. Ikke stemødre generelt. Om andre oppfatter henne som en fantastisk flott person så er det fordi hun spiller skuespill, ikke fordi hun faktisk er fantastisk. En fantastisk flott person kunne aldri oppført seg slik, stemor eller ei. Jeg kjenner folk som henne. Folk som er flinke til å spille skuespill sånn at de fleste liker dem, men så møter de iblant mennesker som gjennomskuer dem, og da er helvete løst. Min søster er sånn mot meg. Alle andre synes hun er helt herlig, mens mot meg er hun skikkelig drittsekk.

Så jeg mener helt klart at det ikke trenger å ha noe med steforeldrerollen å gjøre, men med personlighet som kommer fram ulikt i ulike situasjoner.

Selvsagt finnes det stemødre som er skikkelig fæle, men de aller fleste stemødre er helt gjennomsnittlige damer med gode og dårlige sider, som gjør så godt de kan og som umulig kan lykkes i alt de gjør, som alle andre.

Se på foreldrepar der begge er barnets biologiske foreldre. Det er fortsatt veldig vanlig at moren tar seg av praten med barnet og stell av hjemmet, selv om vi liker å tro at vi har full likestilling her i landet. Og dette rollemønsteret flyttes naturlig over til "nyfamilien" der den ene er steforelder. Og så er det stemoren som ender opp med stemplet "kontrollerende" når hun ikke gjør annet enn det som føles naturlig i familien som helhet.

Anonym poster: cebdcade4eb14ae1b4272d6c644101f3