Fortelle ny kjæreste om traumatiske saker som har hendt da man var yngre?

[AnonymBruker]

Jeg syns jammen dette er litt vanskelig.. Da jeg var liten skjedde det noe som jeg mer eller mindre fortrengte helt til jeg ble rundt 23 år. Da hadde jeg tre-fire års helvete, når minnene dukket opp igjen. Jeg var ekstremt langt nede. Jeg har ikke blitt kjent med noen nye nære mennesker etter dett, alle jeg har kjent frem til nå kjente jeg også den gangen, så de viktigste personene i livet mitt vet om alt dette. Men nå er det altså en ny person i livet mitt, og jeg føler meg så usikker på når det er for tidlig eller på tide å fortelle om store ting som har hendt i livet. Jeg vil ikke si at dette preger meg stort idag, men det ligger der under overflaten og kan dukke opp igjen...

Anonym poster: 9c72b35352829141d0c1c3398d9d0f52

[AnonymBruker]

La han bli kjent med den du er, ikke traumet ditt. Det der er sånn du kan fortelle om etter lang tid. Du må vite at han er stødig først, så du ikke blir retraumatisert. Det tar en god stund å finne ut.

Anonym poster: e0bafc2be065819c60674a403bbeca05

[Gjest myr]

Om det er noe som KAN dukke opp senere kan det være lurt å fortelle så personen kan være obs på det. Kanskje er det noe ting personen ikke bør gjøre for da trigges traumene, eller kanskje det er en spesiell måte personen kan støtte deg på om det dukker opp. Da er det viktig at han/hun vet.

[Pinnsvinet]

Hei!

Jeg har litt lik situasjon som deg. Jeg ble sammen med en og etter et halvt år fortalte jeg han om ting som hadde skjedd i min oppvekst, og jeg forklarte hvor bitter jeg var for det, og at jeg noen ganger kunne bli både trist og sint når jeg tenker tilbake på det. Han var veldig forståelsesfull, og han skjønner nå hvorfor jeg kan bli sint og hvorfor. Jeg synes det lettet veldig på skuldrene at jeg fikk sagt det.

Har ikke noe konkret råd til i din situasjon, men å kjenne på magefølelsen kan kanskje hjelpe deg til å finne svar.

Hilsen jente 21 år.

[leirbål]

Hvis du vil fortelle for å være sikker på at personen forstår hvis det skulle dukke opp en situasjon hvor du reagerer uvanlig sterkt el, synes jeg det er greit.

Hvis du forteller det for at du synes alle rundt deg bør vite det, ville jeg sett litt mer på hva slags forhold dere har. Er det et overfladisk vennskap enda ville jeg ikke gjort det.

Går det dypere kan du fortelle noe.

Uansett ville jeg vært varsom i hvor mye jeg fortalte. Det er stor forskjell på å si at: Når jeg var ... år skjedde .... med meg. Dette kan prege meg i enkelte situasjoner. Jeg ville bare nevne det.

Og- Når jeg var ... år skjedde ...., og her er alle detaljene.

Versjon en setter jeg pris på. Da kan jeg spørre om jeg ønsker å vite mer om det du forteller.

Versjon to kan lett bli ganske overveldende.

Endret 20. mars 2013 av leirbål

[Dolce]

La han bli kjent med den du er, ikke traumet ditt. Det der er sånn du kan fortelle om etter lang tid. Du må vite at han er stødig først, så du ikke blir retraumatisert. Det tar en god stund å finne ut.

Anonym poster: e0bafc2be065819c60674a403bbeca05

Enig. Om du kan vente, så vent.

[AnonymBruker]

Vi har et bra forhold, jeg føler meg veldig, veldig trygg på han. Men vi har kjent hverandre i under et halvt år.

Jeg vil fortelle det av to grunner tror jeg. Det ene er at jeg av en eller annen grunn føler at jeg vil "advare" han. Jeg vil at han skal vite hva han går inn i. Det andre er at det etterhvert kan oppstå situasjoner/ perioder der jeg kan virke avvisende på nærhet. Jeg tro hvertfall det kan komme tilbake.. Jeg føler på en måte at han har rett til å vite det. Men jeg er ikke en storforteller, så detaljer blir det ikke. Annet enn kanskje noen detaljer om perioden da det dukket opp igjen, men ikke fra selve hendelsene.

Anonym poster: 9c72b35352829141d0c1c3398d9d0f52

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en veldig tøff barndom. Grovt sexuelt misbruk, fysisk og psykisk misshandling.

Men jeg har jobbet veldig med dette, det preger meg ikke i dag. Jeg fungerer fint i forhold, har et bra forhold til sex og nærhet.

Men allikevel er det jo der.

Jeg synes det er viktig å si noe, er jo noen som ikke ønsker forhold med noen som har hatt det tøft.

Men jeg forteller veldig overflatisk. Forteller bare kort at jeg var barnevernsbarn og har hatt en litt tøff barndom, men at jeg har jobbet med det, og fungerer helt fint.

Anonym poster: e5cf84c70029441fb8f6bcf637bbc60f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kan være bra å fortelle det - det virker ikke som du tenker at han skal være med på å "løse problemene dine" eller måtte ta spesielt mye hensyn (siden du vurderer å ikke fortelle..), så jeg tror ikke det trenger være så belastende for ham å få vite, eller at det kommer til å prege forholdet deres i veldig stor grad. Jeg er dårlig til å fortelle "hemmeligheter" selv, men vet i hvert fall at nåværende kjæreste (forrige også, for den saks skyld) ville taklet, og til en viss grad satt pris på (pga tilliten først og fremst) å få vite om sånt. Men jeg er enig i at det er viktig at du faktisk kan stole på ham og at han er en bra fyr, så du unngår å rippe opp sårene.

Anonym poster: 40c1525cc0f1216b7a2661364eb06840