Er det mulig å ihjelplanlegge et bryllup?

[Gjest Kiara!]

Ja, kan man planlegge et bryllup så perfekt at det blir en stor fiasko eller er all planlegging av detaljer en bra ting?

Jeg spør ikke for å være en gledesdreper eller bedreviter, jeg bare lurer for jeg tror jeg var på vei i den retningen før jeg ble lei hele planleggingen.

[CathFoto]

Vet ikke, men jeg tror det er en reell fare for å ikke ha det gøy i eget bryllup om detaljene blir så viktig at om en ting går feil(for det kommer det til å gjøre)så blir det krise. Jeg har sett det skje og det er trist når det blir sånn.

[Petalouda]

Tror det er lurt å ha pauser innimellom iallefall. Her kan det lett gå en ukes tid mellom hver gang jeg tenker bryllup av meg selv, men folk rundt meg sørger jo for å hele tiden minne med på hvor kort tid det er igjen.

[pusla]

Jeg tror ikke det at man detaljplanlegger kan ødelegge for selve gjennomføringa, for jo mer man har tenkt på jo mindre kan muligens gå galt, tenker jeg. Men hvis man som Cathfoto sier ; blir så opptatt av alle detaljene på selve dagen at man ikke nyter det fullt ut og bare koser seg, så er det jo veldig leit. Og det kan kanskje skje hvis man har vært veldig inne i detaljene en lang periode i forkant.

[Skjønningen]

Jeg planlagte så mye her for en stund tilbake at det faktisk gikk ut over forholdet mitt. Jeg var helt stressa over at ting måtte passe perfekt sammen og forhåndsbestilles og ordnes og tilrettelegges, og dette gjorde forloveden skikkelig frustrert. Jeg har nå lagt alt sammen på hylla og fortsetter ikke med noen planlegging før vi er mye nærmere datoen. Det kan faktisk være ødeleggende, for man skal ikke planlegge ting til den grad at man ikke gleder seg over det lengre, men det har blitt en byrde. Da må man stoppe opp og slappe litt av, har jeg erfart.

Det var selvsagt aldri noen fare for at forholdet vårt skulle ryke på grunn av stresset mitt, men det hele gjorde forloveden bekymret for at vi giftet oss på feil tidspunkt og trengte å vente litt (siden det åpenbart ødelagte meg), og det er vel også meningen at planleggingen av et bryllup skal være en fantastisk tid og ikke et mareritt av stress.

[Pingting]

Det kommer nok veldig an på hvilken innstilling du har til det. Om det er detaljplanlegging fordi du har det morsomt med smågreier der og da (altså mens du planlegger), så trenger det ikke være så ille. Det som virkelig er faremomentene her er vel f.eks. at man legger opp til at veldig mange ting som må passe sammen og at det skal lite til for å "velte" systemet, at man henger seg fullstendig opp i uvesentligheter og faktisk får dagen ødelagt fordi serviettene har feil nyanse, eller at man blir så opptatt av å få alle detaljene riktig at det blir urealistisk og du omtrent er garantert en masse skuffelser. Eller å planlegge ting som er utenfor din kontroll, de fleste gjester er jo f.eks. folk med fri vilje og kreativitet, og kan faktisk finne på å gjøre ting som ikke er AKKURAT slik som man har sett for seg.

Jeg tenker også at det er greit å kunne legge opp til å være litt impulsiv og å gjøre det som faller seg naturlig i løpet av dagen. Har man et strikt skjema å forholde seg til, så funker jo ikke det.

[Alice123]

Ja.

Man kan jo planlegge så mye at man blir drittlei hele prosjektet. Så kan man plnlegge ned på microbenivå, slik at hele dagen er rasert om alt ikke skjer og er HELT slik det skulle være i brudens hode. Type at serviettene er brettet feil eller noe annet piss.

[AnonymBruker]

Det kommer nok veldig an på hvilken innstilling du har til det. Om det er detaljplanlegging fordi du har det morsomt med smågreier der og da (altså mens du planlegger), så trenger det ikke være så ille. Det som virkelig er faremomentene her er vel f.eks. at man legger opp til at veldig mange ting som må passe sammen og at det skal lite til for å "velte" systemet, at man henger seg fullstendig opp i uvesentligheter og faktisk får dagen ødelagt fordi serviettene har feil nyanse, eller at man blir så opptatt av å få alle detaljene riktig at det blir urealistisk og du omtrent er garantert en masse skuffelser. Eller å planlegge ting som er utenfor din kontroll, de fleste gjester er jo f.eks. folk med fri vilje og kreativitet, og kan faktisk finne på å gjøre ting som ikke er AKKURAT slik som man har sett for seg.

Jeg tenker også at det er greit å kunne legge opp til å være litt impulsiv og å gjøre det som faller seg naturlig i løpet av dagen. Har man et strikt skjema å forholde seg til, så funker jo ikke det.

Helt enig. Jeg er typisk glad i å planlegge, men for meg betyr det å bruke god tid på reserach, ikke lage tidsskjema osv, da blir det bare stress og kan ødelegge stemningen. Samme gjør jeg når det gjelder reising, kan bruke uker på å finne ut hvor jeg vil bo i en by og hva jeg har lyst å se, men når jeg kommer dit så gjør jeg det jeg har lyst til når jeg har lyst til.

Anonym poster: 1566a6e829a123bb608714096bf34a71

[Wildy]

Fra synspunkt som gjest i mange svært foskjellige bryllup de siste årene, ja hele greia kan planlegges i hjel.

Var i ett bryllup i fjor høst hvor alt var planlagt ned til minste detalj ( og ja, bruden hadde nærmere nervøst sammenbrudd da det var noe feil med de hersens dokurvene...). Gjestene måtte gå dit, stå her, sitte der, danse slik og sånn, øreåførti " artige" leker/hendelser gjennom hele greia,

Joda, meny matchet invitasjonene sendt ut tre måneder tidligere ( ingen bryr seg...), bordpynten var gjennomtenkt til minste juksekrystall ( masse dill strødd utover bordet er bare i veien for glassene...),brudepiker og forlovere matchet både hverandre og pynten og blomstene., gjestene var lydige og hele greia var tragisk kjedelig. Fem timer ved bordet, alt for mange taler og alt for lite drikke til å holde ut "morroa" med smilet nogenlunde i behold. Bruden var hysterisk opptil flere ganger,brudgommen drakk seg til slutt snydens ( forstår han godt, det hadde jeg lyst til også).

[estrella]

Ja, jeg tror man glemmer fort gleden av tiden før bryllupet og selve dagen hvis man fokuserer på alt mulig av detaljer (som sikkert ikke blir lagt merke til en gang). For min del tenker jeg at både tiden før og iallefall selve dagen skal handle om glede. Folk koser seg selv om ikke alt matcher og ikke er detaljskrevet året før.

[Katniss]

Som gjest husker jeg stemningen; om det var rikelig med mat slik at selv den mest storspist kan spise seg mett, rikelig med alkohol; bonger er kjipt når du har brukt 2000 kr på gave og 1500 kr på nytt antrekk, da suger det å måtte betale for drinken når du allerede har brukt 3 og halvt tusen på å kunne dra i bryllupet, bra musikk, sitte sammen med partner; splitte par er dritkjipt, og leker er ALLTID kleint.

[Petalouda]

Helt enig i alt Katniss sier

[Suzi]

Jeg tror helt klart at man kan planlegge ting ihjel, spesielt hvis man henger seg veldig opp i tipsplaner og at hver minste detalj skal planlegges. Spesielt føler jeg det etter å ha hengt litt på slike forum som dette. Stadig vekk kommer temaer opp og jeg tenker at "ooops, burde jeg ha sånt?

Nå har vi det hele på en restaurant, og de tar seg av det meste praktiske, og egentlig hadde vi ikke trengt noe annet enn bittelitt blomster i tillegg til det de stiller med. Men så vil vi jo sette vårt eget lille preg på det, så litt blir det det jo. Men vi skal ikke ha egne servietter eller fyrstikkesker, ikke dokurver eller såpebobler, ikke noen voldsomme dekorasjoner eller gaver til hele verden. Og jeg orker ikke ha en fotograf som dilter etter oss hele dagen, har heller booket en fantastisk fotograf til vielsen og litt etterpå. Og vi ønsker ikke kleine sanger eller lange taler. Så får vi se hvordan det går, tror det er viktig å være åpen for at ikke alt alltid går akkurat som planlagt uten at det er noe krise.

Men noe må jo planlegges og tenkes igjennom, og jeg merker at jeg gleder meg til å bli ferdig med det jeg mener bør på plass. Men nå er det vel snart bare menyer/viner og blomster som skal bestemmes, og det er jo ikke noe stress. :-)

Endret 21. mars 2013 av Suzi

[Gjest Kiara!]

Jeg er skråsikker i min sak på at det er mulig når man snakker om planlegging utover nødvendig logistikk og hovedtrekk.

Jeg for min del er sjeleglad for at vi har et år satt av til dette bryllupet å ikke et minutt mer for jeg hadde vært fullstendig i kjelleren på min egen bryllupsdag hvis ikke. Jeg har siden starten vært enormt stresset og preget av mindreverdighetskomplekser ift bryllupet og opplegget vi har valgt. Tvilt på om samboeren min i det hele tatt vil dette her, følt på forventningene til andre og at jeg ikke har strukket til på noe som helst vis.

Når bryllupet blir forholdets krise har man gjort noe grunnleggende galt vil jeg si, og vi var på vei ditt i full fart hvis ikke jeg hadde senket skuldrene å begynt å tenke på hva som faktisk var viktig og begynte å leve også nå, ikke bare vente på bryllupsdagen. Eureka øyeblikket komunder et "sammenbrudd" hjemme hos mine foreldre i julen da jeg var sikker på at dette ikke kom til å bli noe bra i det hele tatt, mens pappa snakket om at til og med ikke jeg kan bestemme hvilken retning solen skinner den dagen.

Så jeg tror at hvis jeg bare hadde fortsatt å planlegge på mikronivå hadde bryllupet vært en fiasko for min og andre sin del. Vi kunne like gjerne avlyst hele greia siden jeg hadde hatt skuldrene over hodet,grini over absolutt alt som ikke var perfekt, og en brudgom som ikke følte seg hjemme eller delaktig i det hele tatt. Heldigvis har jeg våknet og sett at det er ikke så farlig om det ikke blir perfekt, og planlegging det gjør jeg ikke så mye av egentlig. Har jo ingenting å planlegge.

[Gjest Adriane]

Ja, jeg merker at "brude-meg" er en helt annen versjon av meg enn jeg noensinne har sett før. Plutselig tenker jeg på masse detaljer som jeg normalt ikke ville brydd meg katta om. Som f.eks at bordkortholderne er kjedelige og dermed har jeg kjøpt inn noe greier for å pynte litt på både holderne og selve bordkortene. Asså... what the... liksom? Hva skjedde? Sånne ting er ikke meg å henge meg opp i. Og jeg tror helt ærlig at gjestene ikke ville tenkt over det i det hele tatt om bordkortholderne og bordkortene var akkurat så enkle og nakne som de opprinnelig er. Det er ikke viktig, rett og slett! Det som er viktig er at maten er god, at alle får nok å spise og drikke, at stemningen er god, at alle koser seg og har en fin kveld, kanskje får danset litt og hatt det moro. Og at vi som brudepar får slått av en prat med alle gjestene (det føler jeg er utrolig viktig). Hjelper liksom fint lite om det er et gjennomgående fargetema, om serviettene er brettet sånn eller sånn, om alle i brudefølget matcher hverandre, om bordkortene og -holderne er enkle eller pyntet, osv osv osv, hvis gjestene føler at de ble oversett av brudeparet...

Så ja. Jeg tror fullt og fast på at et bryllup kan planlegges ihjel. Dønn ihjel faktisk.

[AnonymBruker]

Det er i alle fall mulig å få menneskene rundt deg til å være lei før invitasjonen kommer.

Min kusine gjorde det. Planla i to år og gjorde alle møkklei. Tror bryllup var det eneste hun klarte å tenke på og snakke om. Blæh!

Til og med i min søsters bryllup (sin kusine) nesten ett år tidligere, snakket hun kun om sitt eget kommende bryllup. Usmakelig.

Og nei, bryllupet hennes var ikke noe morsommere eller bedre eller mer fantastisk på noe vis. Bare latterlig mye dyrerer. Og veldig veldig detaljplanlagt.

Anonym poster: e5a63eb429a9ef75ffcedc324f84f8a2