Blir skikkelig negativ under hard trening

[AnonymBruker]

Heisann

Jeg har kommet inn i Forsvaret fra høsten av, noe jeg har drømt om lenge, og jeg har i lang tid trent hardt opp mot dette. Men under de spesielt harde treningsøktene (som intervalltrening), så blir jeg så sliten både fysisk og psykisk at jeg har lyst til å gi faen i alle planene og drømmene mine. Jeg tenker at jeg ikke kommer til å klare de harde kravene der og at alt kommer til å bli en fiasko. Blir skikkelig pessimistisk rett og slett!

Dette varer også en stund etter endt treningsøkt, og da blir jeg i tillegg emosjonell og føler for å gråte og sutre over livet mitt.

Så går det noen timer, jeg får dusjet og roet meg, og jeg tenker "Hmm. Det var da ikke så ille likevel" og jeg begynner å glede meg til høsten igjen.

Det jeg er mest redd for er vel egentlig at denne tankegangen kommer til å følge meg når jeg er i Forsvaret også. At jeg kommer til en hard øvelse, blir sint på meg selv, ikke klarer å fullføre den og må avslutte alt sammen...

Er det flere som har det sånn og finnes det råd???

Anonym poster: 3e67f81be9445311b75bd40d98034758

[Gjest *Maja*]

Hvor lenge har du kjørt denne hardtreningen? Jeg vet det kan være tøft i starten inntil fysikken blir sterk nok. Da er det lett å kjenne på følelsen av at det var for tungt og hardt og "kommer formen aldri til å bli bedre"? Men så plutselig løsner det og fysikken er på plass.

For min del var det mer psyken enn kroppen som gav opp når jeg skulle presse meg. Og det var først da jeg gav faen i at hjernen skrek nei og var negativ, og bare lot kroppen overta, at jeg knuste alle mine egne forventninger om hva kroppen min faktisk kunne oppnå.

[Supraspinatus]

Den følelsen kommer du til å få i Forsvaret og. Jeg lover deg.

Press deg gjennom den fasen. Det er ikke festlig å slite, men husk på at du angre dersom du gir deg tidlig!

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du kjørt denne hardtreningen? Jeg vet det kan være tøft i starten inntil fysikken blir sterk nok. Da er det lett å kjenne på følelsen av at det var for tungt og hardt og "kommer formen aldri til å bli bedre"? Men så plutselig løsner det og fysikken er på plass.

For min del var det mer psyken enn kroppen som gav opp når jeg skulle presse meg. Og det var først da jeg gav faen i at hjernen skrek nei og var negativ, og bare lot kroppen overta, at jeg knuste alle mine egne forventninger om hva kroppen min faktisk kunne oppnå.

Jeg har kjørt hard trening sporadisk de siste årene. Tror ikke det har noe med fysisk form å gjøre, da jeg merker fremgang, men intervalltreninger skal jo være såpass harde at jeg presser meg uansett hvor god kondisjon jeg har.

Jeg gir ikke opp, jeg presser meg gjennom treningen, men jeg blir så fryktelig pessimistisk og vil eegentlig gi opp.

Anonym poster: 3e67f81be9445311b75bd40d98034758

[Gjest Belle Gunnes]

Spiser du riktig? Mat har mye å si på psyken og energien. Noen reagerer kraftigere på dette også.

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, TS! Er helt jævlig altså.

Anonym poster: f58b714af130bb67a555fc66dde8e4ac

[AnonymBruker]

Presset du vil oppleve i forsvaret vil være betydelig større enn hva du klarer å legge på deg selv. Om ikke du klarer å håndere presset du legger på deg selv vil du støte på store problemer i tjenesten.

Du vil bli presset langt utenfor din comfort zone fysisk og psykisk, og du må virke med andre for å løse oppdrag. Om du ikke klarer å bidra i gruppe vil du bli en belastning for gruppen, og de andre vil legge et enda større (psykisk) press på deg.

Med slike utfordringer blir mestringsfølelsen desto høyere, du vil lære hva skikkelig sliten vil si og jeg kan love deg du har ikke opplevd sliten som 18åring i norge idag. Du vil bli overrasket hvor langt du kan presse deg så lenge du står på og ikke gir opp.

Anonym poster: 6b6fa4e8cb7784337869edac9ab65fac