Steforeldre

[Gjest Gjest]

Lurer på hvordan dere som har stebarn har det i hverdagen. Gjerne dere som også har steforeldre. Hvordan synes dere steforelderen skal være? Hvor mye skal den bry seg? Og hva med irettesetting? Blir det mye krangling og hvor lang tid har det tatt før ting har stabilisert seg?

[ungmammaa]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 3. Mamma fant seg ny da jeg var 4, de var gift i 12 år og han har vært som en pappa for meg, og fortsatt er. Han har alltid vært streng, og når jeg var liten ble jeg irritert for han var jo ikke pappaen min, men forsto etterhvert. Den dag i dag er jeg utrolig glad for at han var så streng som han var:-) vi snakker sammen hver dag, han er på besøk ca 2 ganger i uken. Han er bestefar for min datter :-)

[belle_]

Foreldrene mine skilte seg da jeg var 4 år. Pappa fant seg ny kone mens han var sammen med min mor og min mor var gravid. Jeg hatet min stemor i alle år, hatet alt hun sa og alt hun gjorde. Jeg gjorde alt jeg kunne for å gjøre det motsatte av hva hun sa til meg. Jeg var en skikkelig drittunge. Jeg fikk mye kjeft og det var mye krangling, uansett hva hun sa brydde jeg meg ikke. Var ikke før jeg ble rundt 18 år jeg begynte å akseptere henne. Ser ikke på henne som noe ekstramor, mer som konen til pappa. Vi har et ok forhold nå og er absolutt på talefot og snakker sammen en gang i blant via facebook og har det hyggelig når jeg er på besøk. Så kommer veldig an på situasjonen, jeg hatet henne fordi jeg hatet pappa for å gå fra mamma. Hadde de skilt jeg og han på sikt hadde funnet en ny dame hadde jeg ikke hatt noe imot henne og hadde nok satt pris på at hun innvolverte seg til en viss grad i livet mitt og kunne respektere henne.

[Redbull]

Stefar min har vært min pappa nr 2. Han har vært med på trening, på foreldresamtaler, henta meg stupfull og kjefta meg huden full. Han skal gå meg med ned kirkegulvet når jeg skal gifte meg, sammen med min ordentlige pappa. Min stepappa er helten min, han er bessen til dattera mi, han har oppdratt meg og støtta meg.

[Gjest Gjest]

TS her. Så hyggelig å høre at det ikke bare er negative historier da.

[Gjest Gjest]

Jeg er selv stemor/bonusmamma for to gutter på 6 og 10 år.

Vi har det veldig fint sammen!! De er begge to glade i meg, har stor tillit til meg og er trygge på meg. Og jeg er utrolig glad i dem! De er hos oss annenhver uke. Forholdet til/samarbeidet med deres mor fungerer fint - takket være at hun og min samboer hele tiden har prioritert guttene sine og deres beste hele veien.

Når de har vært hos moren sin en uke gleder jeg meg til de kommer til oss. Jeg tar til en viss grad del i oppdragelsen, men selvfølgelig er det min samboer og guttenes mor som har hovedansvaret på det fronten. Utfordringen når det gjelder oppdragelse for min del, føler jeg at er at min samboer og guttenes mor (naturlig nok!) har satt rammene for oppdragelsen, hva som er lov og ikke, osv... Men en dag kommer jeg og samboer å få felles barn - da kan vi ikke plutselig forandre på hva som er lov og ikke lov her i huset (ikke det at jeg ville ha forandret på alt, men noen punkter er jeg ikke helt enig med hvordan det er her idag) Men det er ikke noe jeg tenker på som et kjempestort problem altså..!

Men altså: ja, jeg er stemor/bonusmamma, og jeg elsker rollen min. Jeg er utrolig glad i guttene til samboeren min, og vi har det veldig fint sammen. Og guttene forteller både meg, pappaen sin og mammaen sin at de setter pris på meg.