Økonomisk utroskap, andre gang!

[AnonymBruker]

Jeg er så forbanna og lei meg at jeg ikke tenker helt riktig nå.

Mannen min er helt fin som han er. En god far, en god partner og vi har det veldig bra sammen. Men han eier ikke økonomisk sans, og han har en stygg tendens til å impulsshoppe. Han har en svært godt betalt jobb, så jeg har ikke lagt meg så mye opp i det annet enn kommentarer om at jeg synes det begynner å bli mye og at jeg vil forsikre meg at han har oversikten.

Han bedyret gang på gang at alt var helt fint, men det var det ikke.

For en uke siden kom det nok en pakke med UPS. Så han ble helt kald når jeg hadde åpnet og kom inn med pakken, for han hadde ikke regnet med at jeg skulle se det. Det var nok et knalldyrt klesplagg, og da sprakk det for meg.

Lang historie kort- han regnet sammen at i løpet av de siste 6 månedene hadde han brukt i snitt 7500 bare på klær, og ellers kom alt annet småfjas i tillegg. Han hadde brukt opp hele lønna si hver måned + 15 000 på kredittkort. Så han hadde på 2 måneder raket seg opp 30 000 i kredittkortgjeld pluss det andre forbruket.

Han hadde i tillegg til vanlig lønn tatt ut overtid og fått bonus uten å fortelle meg det.

Dette er andre gang dette skje. Første gang rakk han å samle 50 000 i kredittgjeld før det ble stoppet. Han bedyret at dette var siste gang, men så går han og gjør det igjen.

Han la seg selvfølgelig langflat og var så lei seg atte. Men likevel så klarer jeg ikke å riste av meg følelsen om at det han egentlig var lei seg for var at han ble oppdaget før han fikk betalt ned gjelda.

Jeg har sett alle kontoutskrifter, og det er rett og slett bare dritt og klær han har brukt penger på. Og jobbreiser. De har han ikke betalt ned når han har fått refusjon, men bare latt bygge seg opp på kredittkortet.

Nå er han så lei seg så lei seg, men jeg fikser nesten ikke å se på han.

Hvordan kommer man seg ovenpå etter et tillitsbrudd som dette?

Jeg har ikke lyst til å bli mammaen hans og ta full kontroll over økonomien. Det blir for dumt. Jeg vil ha en voksen mann som kan ta ansvar- ikke en idiot som bruker opp pengene sine på klær og dritt.

Anonym poster: 381dcfd68fdf0f819f572009629adf15

[AnonymBruker]

TS her.

7500 hver måned på klær.

Anonym poster: 381dcfd68fdf0f819f572009629adf15

[AnonymBruker]

jeg tror den eneste måten du kan fikse det på må være å ha full kontroll hver måned på hva han bruker penger på. Men da blir det jo ikke et likeverdig forhold lengre, og du vil jo føle deg som moren til en uskikkelig tenåring.

Når han ikke ser problemet før han blir tatt , så er det veldig sikkert at han heller ikke vil lære. heller bare prøve å gjemme ting unna enda mer neste gang. Jeg håper dere har hver deres økonomi, og at dere aldri tar opp lån sammen! Da vil jo du sitte igjen med gjelden hvis han virkelig klarer å rote det til

Anonym poster: 9b3cf37c0c1df34083593fc3f2b17d7d

[AnonymBruker]

Du sier du ikke vil være mammaen hns, men...................... om han ikke skjerper seg, må du ta kontrollen og overvåke pengebruken hans, ellers går det økonomisk fucked up for dere begge

Anonym poster: 44f8fa2ad829640ed1ed094af8d4ec2f

[AnonymBruker]

Vi har separat økonomi, så det er derfor dette har kunne gå så langt uten at jeg merket det.

Fellesutgifter betaler vi inn til egen konto hver måned, så alt er på stell der.

Ja, kanskje jeg må inn og detaljstyre... Sånn det er nå så har jeg lyst til å ta fra han alle kort og be økonomiavdelingen på jobben hans sette inn lønna på min konto

For noe herk!

Anonym poster: 381dcfd68fdf0f819f572009629adf15

[Gjest]

Mest effektivt om du får hans innlogging til nettbank. Da kan du ordne det uten å involvere andre.

Videre bør mannen komme seg i noe slags terapi.

Det er ikke rimelig at en voksen mann oppfører seg sånn.

Han kan be om å svarteliste seg selv økonomisk, da kan han ikke handle på kreditt, skaffe seg nye avtaler eller kort.

Men ingenting nytter om han selv ikke ønsker å forandre seg. Vil han ikke det, og du ikke orker å være økonomisjef, så kommer det jo til å gå til helvete.

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet det. Jeg sagt ifra til han helt tydelig at dette er aller siste sjanse. At det ikke fins mer rom for tilgivelse, og at dette ikke er noe han kan fortsette med om han vil at vi to skal leve sammen.

Sånn som det er nå har vi i fellesskap satt opp et budsjett for han der han må betale ned gjelda si, ta en større del av fellesutgifter pga lønnsøkning samt legge tilside penger til regelmessige men ikke månedlige utgifter. Etter dette har han ca 1000 kr igjen til alt annet enn mat og regninger.

Han skulle på guttetur neste måned- den har han avlyst, for han ser at han har ikke penger på konto til det. Han har alltid kjøpt masse gaver til jul og bursdag, nå har han 200 kr på budsjettet til å kjøpe gave til datteren sin (han har 2 barn fra før).

Jeg bailer han ikke ut! Overhodet ikke. Han skal få leve på beinet helt til han har ryddet opp eter seg, og om det betyr at han må sitte hjemme og se i veggen hver kveld, så får han gjøre det.

Han er en voksen mann med normal intelligens. Han vet forskjell på rett og galt, så det fins ikke unnskyldninger.

Anonym poster: 381dcfd68fdf0f819f572009629adf15

[Gjest Tirkes]

Istedet for å ta kontroll og bli mammaen hans, kan du ikke be om å få se kontoutskriftene hans på slutten av hver mnd som en mellomting? Da slipper du å ta styring på økonomien/betale regninger og dele ut lommepenger, og han vet at du vil se de dumme kjøpene hans og får da kanskje en ekstra bremse før han handler og bruker penger uten vett?

Det er såklart ingen perfekt løsning, mannen burde jo ha lært seg dette selv.

Han burde også få spart opp en buffer.

Greit at dere har separat økonomi, men dere deler jo hverdag, så du bør jo kunne kreve at han ikke bruker alt på tøv, ikke før han har betalt regninger og fellesutgifter.

[AnonymBruker]

Han betaler regninger og fellesutgifter, men så bruker han resten av lønna pluss kredittkort på klær og tøys. Han sparer ingenting! Alt går med i dragsuget hans, og det viser seg at det har gjort det lengre enn jeg trodde. I januar og februar brukte han tilsammen 100 000 kr! Det er sinnsykt mye penger!

Og jeg har sett alle utskrifter og regnet gjennom. Pengene har gått til klær, forbruk, jobbreiser, tøys og tull, en ferietur med kompiser (en langweekend som kom på nesten 10 000 kr selv med gratis losji).

Jeg har kjempehøy terskel for å gå inn og skulle styre i andre, voksne menneskers økonomi. Og siden han har betalt reginger og fellesutgifter så har jeg ikke tatt affære tidligere.

Anonym poster: 381dcfd68fdf0f819f572009629adf15

[Gjest Lille-pus]

Du har min store og fulle medlidenhet, TS.

Denne Pus'en vet hva du snakker om (selv om beløpene var uendelig mye større).

Jeg klarte det ikke, både fordi det var for store summer til at jeg fikk et forhold til dem., fordi det var kommet for langt, fordi alle middel ble tatt i bruk for å skjule, og fordi posten adressert til meg ble holdt tilbake slik at jeg ikke skulle få innsyn i katastrofen.

Jeg flyttet, på 4 dager, med alt mitt.

Og livet mitt ble mye bedre etter en stund.

Det skal bemerkes at hele denne prosessen før det uunngåelige bruddet kom, gjorde at alle mine følelser sovnet stille inn. Når den eneste som svarer deg ærlig når du spør er deg selv, så rykkes matten vekk under bena dine.

[Gjest Sunheart]

Det sier seg selv, at her MÅ du ta kontrollen! Noen er jo flinkere med økonomi enn andre, og at den ene tar seg av det har jo ikke noe å si på om et forhold er likeverdig eller ikke?

Tror at det beste for dere begge er at du overtar styringen for økonomien i huset ja

[AnonymBruker]

Hmm.. Dere får meg til å tenke.

På den ene siden vil jeg at han skal være voksen og ta kontroll, men på den andre siden så beviser han at han ikke fikser det. Det blir kanskje litt som å ha en alkoholiker i hus, men likevel insistere på å ha alkohol lett tilgjengelig.

Det jeg egentlig har lyst til er å ta fra han kortene og gi han "ukelønn". Desverre kan det bli vanskelig siden han reiser med jobben og må betale middager og reiser etc. De har ikke firmakort, så dette må han fikse selv.

Hvordan ville dere han gjort det praktisk i hverdagen?

Må legge til at ellers er alt fint. Han er ingen tulling. Er ikke utro eller gambler eller kjøper prostituerte eller noe sånt. Det er tull og tøys og dårlig impulsstyring, og jeg tror også shopping virker avslappende på han når det er mye stress på jobb.

Anonym poster: 381dcfd68fdf0f819f572009629adf15

[Gjest Gjest]

Det har skjedd før?? Vel, da er det bare en ting å gjøre og det er å komme seg ut.

[O'hara]

Du kan bare ta ansvar for ditt eget liv og din økonomi. Han må stå til svar for sitt.

Så lenge han betaler og deltar i fellesøkonomien bør han vel egentlig få bruke resten som han vil? At du synes det er uansvarlig å bruke så mye penger på "dritt", det er vel strengt talt en helt annen sak?

Du kan ikke gå inn og detaljstyre hans penger. Da blir du jo moren hans, og det blir vel ikke ok?

Men jeg kan forstå at du synes det er slitsomt å ha det slik, så her må du si klart fra til han at DU ikke aksepterer at han bruker pengene sine slik og be han om å ta tak i sin egen økonomi.

Uansett, slik jeg ser det så har mannen et problem og det vil ikke gå over om du styrer økonomien, han vil jo egentlig ha samme problem i bunn. Han er en misbruker, kjøper seg ting for å få det bedre, jeg vil tro at han egentlig er ganske usikker på seg selv og/eller har lav selvfølelse. Det du kan gjøre er å be han om å få hjelp til å takle dette. Du kan si at du ikke orker å leve med noen som sløser slik med pengene sine, men det er til syvende og sist han som må gjøre noe.

Familievernkontoret eller lignende kan være en fin plass å starte. PREP-kurs kanskje? Jeg tror ikke denne mannen kommer seg videre uten hjelp.

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Du kan bare ta ansvar for ditt eget liv og din økonomi. Han må stå til svar for sitt.

Så lenge han betaler og deltar i fellesøkonomien bør han vel egentlig få bruke resten som han vil? At du synes det er uansvarlig å bruke så mye penger på "dritt", det er vel strengt talt en helt annen sak?

Du kan ikke gå inn og detaljstyre hans penger. Da blir du jo moren hans, og det blir vel ikke ok?

Men jeg kan forstå at du synes det er slitsomt å ha det slik, så her må du si klart fra til han at DU ikke aksepterer at han bruker pengene sine slik og be han om å ta tak i sin egen økonomi.

Uansett, slik jeg ser det så har mannen et problem og det vil ikke gå over om du styrer økonomien, han vil jo egentlig ha samme problem i bunn. Han er en misbruker, kjøper seg ting for å få det bedre, jeg vil tro at han egentlig er ganske usikker på seg selv og/eller har lav selvfølelse. Det du kan gjøre er å be han om å få hjelp til å takle dette. Du kan si at du ikke orker å leve med noen som sløser slik med pengene sine, men det er til syvende og sist han som må gjøre noe.

TS her

Det er dette som er mitt utgangspunkt; at han må rydde opp i sitt eget liv, og at konsekvensene av å drive på som han gjør kan være skilsmisse.

Jeg har sagt til han at en så velutdannet og ressurssterk mann som han vet hvordan fornuftig pengebruk ser ut, og om han ikke vet det så må han lære det. Det er ikke min jobb å lære han det eller frita han fra ansvaret, men jeg skal støtte han hele veien. Herregud, han budsjetterer jo på jobb hele tiden. Han vet hva han gjør.

Du har helt rett i at dette er følelsesmessig hos han, men jeg tror jeg skal slite hardt med å få han i terapi.

Hadde han "bare" sløst så hadde saken vært mindre, men når han tar opp kredittkort og får bonuser og overtidsbetalinger uten å si noe, da lurer han meg. Vi er en familie, en enhet som samarbeider, ikke bare to tullinger som deler hus. Vi har endel dyre utbedringer som skulle ha vært gjort på huset som vi har utsatt, men det hadde vi ikke trengt å gjøre om han hadde lagt tilside penger. Jeg har spart- ikke han.

Den bonusen han fikk nå skulle egentlig gå til nytt tak; det bestemte vi i fjor høst. Den gikk til kredittgjeld og forbruk:(

Anonym poster: 381dcfd68fdf0f819f572009629adf15

[O'hara]

Jeg er helt enig med deg altså, er man en familie og er enig om hvordan pengene skal brukes, så holder man seg til det.

Vil han ikke snakke med noen selv om resultatet av at han ikke gjør det er at du går fra han?

[AnonymBruker]

Han sier at han er dypt ulykkelig og vil gjøre alt han kan for å ikke gjøre samme feil.

Han har tilbudt meg alt fra økonomisk kompensasjon i form av større eierandel i huset, full kontroll over bankkonto, klippe i stykker kort, ta over all økonomistyring.

Jeg har sagt til han at jeg egentlig driter i pengene, jeg vil stole på han. Jeg vil at han skal lære!

Alt annet er verdiløst for meg.

Man kan ikke ha et ekteskap uten å kunne stole på hverandre.

Anonym poster: 381dcfd68fdf0f819f572009629adf15

[O'hara]

Nei, det kan man ikke.

Jeg ville sagt at han burde delta i noen form for samtale. Det virker som om han skjønner hva han gjør mot deg, men ikke helt forstår.

Det er ikke lett, for noen av dere, å ha det slik.

[AnonymBruker]

Jeg må "se an" en liten stund. Jeg vet ikke om dette var en såpass vekker for han at han virkelig skjønner inni kroppen sin hva han har gjort, eller om det sklir av han... Han er nemlig en veldig pliktoppfyllende mann og til å stole på ellers, både på jobb og hjemme.

Det er ikke så lett å finne et sted for sånne samtaler. Her vi bor er det ingen tilbud bortsett fra gjeldsrådgivning på NAV. Der er vi absolutt ikke. Psykologer har et år eller mer i ventetid, og er du ikke akutt syk så får du ikke hastetimer.

Anonym poster: 381dcfd68fdf0f819f572009629adf15

[O'hara]

Familierådgivning har de vel i alle kommuner?

Dere har jo et tillitsproblem som kan ende i brudd, og dere har (felles?) barn. Det kan være godt å få hjelp fra noen som er vant til å hjelpe.

Ta kontakt med Bufetat:

http://www.bufetat.no/familievernkontor/

Endret 19. mars 2013 av O'hara