AnonymBruker Skrevet 19. mars 2013 #1 Skrevet 19. mars 2013 Altså for flere år siden holdt jeg på med en mann. Vi passet ikke sammen, hadde ikke ekte følelser, hele greia var nokså uinteressant. Jeg angrer på at jeg kastet bort tid på han (han tok jomfrudommen, dette angrer jeg mest på). Nå har jeg ikke sett han på mange år, jeg har ny samboer, barn og et godt liv. men glemmer ikke han forrige! Drømmer om han hver natt og det er jeg dritt lei! I drømmene er jeg irritert over at han dukker opp, drømmene er ikke romantiske eller erotiske. Han bare er på bussen eller butikken. Jeg forteller han at han kan stikke av, at jeg ikke er interessert. Jeg sier at jeg har kastet bort tid på han. Han sier ingenting i drømmene mine. Hvorfor drømmer jeg om han, hvorfor blir jeg ikke ferdig med han!! Jeg tenker aldri på han om dagen! Hva forteller hjernen min meg?+ Kan noen fortelle meg hvordan jeg kan legge han bak meg? Det er slitsomt å drømme om han hele tiden! Anonym poster: 7a363025f29a8a9b172858fc649e0d7c
Gjest anonym Skrevet 19. mars 2013 #2 Skrevet 19. mars 2013 Altså for flere år siden holdt jeg på med en mann. Vi passet ikke sammen, hadde ikke ekte følelser, hele greia var nokså uinteressant. Jeg angrer på at jeg kastet bort tid på han (han tok jomfrudommen, dette angrer jeg mest på). Nå har jeg ikke sett han på mange år, jeg har ny samboer, barn og et godt liv. men glemmer ikke han forrige! Drømmer om han hver natt og det er jeg dritt lei! I drømmene er jeg irritert over at han dukker opp, drømmene er ikke romantiske eller erotiske. Han bare er på bussen eller butikken. Jeg forteller han at han kan stikke av, at jeg ikke er interessert. Jeg sier at jeg har kastet bort tid på han. Han sier ingenting i drømmene mine. Hvorfor drømmer jeg om han, hvorfor blir jeg ikke ferdig med han!! Jeg tenker aldri på han om dagen! Hva forteller hjernen min meg?+ Kan noen fortelle meg hvordan jeg kan legge han bak meg? Det er slitsomt å drømme om han hele tiden! Anonym poster: 7a363025f29a8a9b172858fc649e0d7c Kanskje du ikke klarer å glemme han fordi han tok jomfrudommen din, og at du følte han ikke fortjente det? Virker som du har behov for å "ta igjen" på en måte, du følte kanskje at han tråkket på dine grenser? Samtidig skriver du at det ikke var ekte følelser mellom dere, men du lot han vre din første. Kanskje du føler du sviktet deg selv, og at det er dette du sliter med nå? Hvordan ble det slutt mellom dere?
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2013 #3 Skrevet 19. mars 2013 Takk for ditt svar. Ja, du er inne på noe der. Jeg svek meg selv og er kanskje mest sint på meg selv. Det ble egentlig aldri formelt slutt. Vi bare så hverandre sjeldnere og sjeldnere og tilslutt var det helt slutt. Husker ikke engang siste gangen jeg så han. Angrer på hele greia... Anonym poster: 7a363025f29a8a9b172858fc649e0d7c
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2013 #4 Skrevet 20. mars 2013 Noen flere..? Anonym poster: 7a363025f29a8a9b172858fc649e0d7c
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2013 #5 Skrevet 25. mars 2013 Dytt Anonym poster: 7a363025f29a8a9b172858fc649e0d7c
Gjest Gjest Skrevet 25. mars 2013 #6 Skrevet 25. mars 2013 Vis du forsetter å angre på at han tok jomfrudommen din vil du nok aldri bli kvitt han. var han voldelig? Du bør nok være åpen med deg selv og godta din egen fortid. Tør du ikke snakke med kjæresten din om dette? er du redd for hva han vil si? Du må stole på deg selv,stå opp for din fortid. Uten dette vil du ikke kunne nyte din fremtid! Du kan oppsøke han for å få en bekreftelse på at dette er en persom du ikke ønsker i ditt liv. Men du må være erlig med deg selv,om det var/er følelser som er undergravet,om du ble såret etc..
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2013 #7 Skrevet 21. mai 2013 Takk for svar, dytter igjen .. Anonym poster: 7a363025f29a8a9b172858fc649e0d7c
Gjest gjest Skrevet 21. mai 2013 #8 Skrevet 21. mai 2013 Takk for svar, dytter igjen .. Anonym poster: 7a363025f29a8a9b172858fc649e0d7c Har du fortsatt kontakt med denne fyren? Føler du at målet hans var å ta jomfrudommen din, så stakk han? Er du sint på han ennå? Hvordan avsluttet dere? Han eller du?
Gjest Svampebob1 Skrevet 21. mai 2013 #9 Skrevet 21. mai 2013 Takk for ditt svar. Ja, du er inne på noe der. Jeg svek meg selv og er kanskje mest sint på meg selv. Det ble egentlig aldri formelt slutt. Vi bare så hverandre sjeldnere og sjeldnere og tilslutt var det helt slutt. Husker ikke engang siste gangen jeg så han. Angrer på hele greia... Anonym poster: 7a363025f29a8a9b172858fc649e0d7c Hvorfor angrer du? Mest sannsynlig er det faktisk han som ga deg erfaringen du trengte til å finne han du er med nå... Han du har skapt et liv sammen med. Av og til må man bli utsatt for noen rasshøl i livet for at man skal lære seg å søke noe bedre. Det er rart å si det, men vær glad for at det finnes slike... Og at du kun ble utsatt for en. Og at du lærte av det. Noen er med rasshøl hele livet sitt og klarer ikke å komme ut av det. Bearbeid angeren... og tilgi deg selv. Du sier du svek deg selv. Det å gjøre en feil er ikke å svikte seg selv. Det å ikke lære noe av det er verre. Jeg er 33 og gjør grove feil hele tiden, men så lenge jeg kan lære av det og jeg kommer helskinnet ut av det, så angrer jeg heller ikke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå