Gå til innhold

Mors rett til å diktere fars samvær med barnet.


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Hei,

Jeg er i en situasjon der min eks og mor til vår felles datter har et ekstremt behov for å diktere hva jeg får lov til å gjøre med min egen datter, når jeg har min samværsperiode.

Vi har en 60-40 ordning, der jeg har datteren vår 40 %.

Dette har fungert "greit" så lenge jeg har innrettet meg etter hennes måter å oppdra datteren vår på og fulgt hennes rutiner. Selv om jeg ikke er enig i mye av det hun fastsetter.. Det har vært mye jeg må bare gi meg på, da jeg ikke ønsker at barnet vårt skal oppleve at foreldrene hennes er i åpen konflikt. Men nå begynner det å bli såpass ille at jeg bør sette ned foten føler jeg..

Jeg har tatt store hensyn til barnets mor sin økonomiske situasjon, slik at hun kan motta de nødvendige stønader som hun trenger for å kunne forsørge for barna.

Dette har gått utover mitt samvær med vår datter.

Men nå har det blitt slik at barnets mor vil nekte meg å la vår datter gå i barnehage den uken jeg har henne, pga økonomiske hensikter. Er dette noe hun har rett til å gjøre siden hun har hovedomsorgen for barnet?

Jeg er villig til å gå veldig langt for at min datter skal få lov til å ha et normalt og aktivt liv når hun bor hos meg også. Og syns hun bør få lov til å opprette venner og ha andre barn å leke med, samt få den pedagogiske læringen som barnehagene gir de dagene hun bor hos meg..

Noen som har erfaringer rundt denne problemstillingen?

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hva du gjør i din periode,det skal ikke hun bry seg med. Da er det du som har omsorgen.

At det går utover samværet med din datter pga du har gitt deg pga hennes økonomi er feil.

Du-dere skal ha barnet for barnets beste og ikke skal økonomien avgjøre hva som er best i samvær. Da er dere på feil spor.

At hun skal nekte ddeg å ha henne i bhg den uken du har henne, kan ikke hun nekte nei.

Du får bestille time til fam.vern kontoret.

Tror neppe hun vil få mye medhold der.

Anonym poster: 5a55d7c88b0d7273c8a3443df1c9ff20

  • Liker 3
Gjest Gjest
Skrevet

Hva du gjør i din periode,det skal ikke hun bry seg med. Da er det du som har omsorgen.

At det går utover samværet med din datter pga du har gitt deg pga hennes økonomi er feil.

Du-dere skal ha barnet for barnets beste og ikke skal økonomien avgjøre hva som er best i samvær. Da er dere på feil spor.

At hun skal nekte ddeg å ha henne i bhg den uken du har henne, kan ikke hun nekte nei.

Du får bestille time til fam.vern kontoret.

Tror neppe hun vil få mye medhold der.

Anonym poster: 5a55d7c88b0d7273c8a3443df1c9ff20

Det er det jeg også har begynt å innse, at jeg har vært litt for ettergivende med tanke på hennes økonomiske situasjon. Og ikke tenkt nok og stått for hva jeg har ment er det beste for barnet sin del.

Hadde samme situasjonen i fjor, da jeg gav etter hennes pålegg om å ikke sende datteren vår i barnehagen, pga da ville moren gå glipp av kontantstøtten.

Denne gangen føler jeg det er viktig for barnets skyld at jeg ikke gir meg, på tross av mors trusler om rettsak og div hvis ikke jeg følger hennes krav om å ikke la datteren vår gå i barnehagen hos meg.

Det hele vil resultere i at hun mister rett på overgangsstønad og må begynne å jobbe mer.

Noe hun ikke vil.

Skrevet

Går hun ikke i barnehagen når moren har henne?

Gjest Gjest
Skrevet

Går hun ikke i barnehagen når moren har henne?

Nei, dette pga en regel hos NAV som sier at hvis hun har hatt en 3års periode med overgstønd og begynner på en ny periode med nytt barn. Har hun kun rett på overgstnd frem til barnet kan begynne i barnehage..

Så dette er kun økonomisk motivert fra hennes side..

Skrevet

Ok, men du har behov for å ha henne i barnehage da du er i jobb, så hun kan ikke kreve at hun ikke skal gå i barnehage. Du kan ikke tape 5-10 000 i brutto for at hun skal få 3500 ekstra eller hvor mye det er.

  • Liker 2
Gjest Gjest
Skrevet

Ok, men du har behov for å ha henne i barnehage da du er i jobb, så hun kan ikke kreve at hun ikke skal gå i barnehage. Du kan ikke tape 5-10 000 i brutto for at hun skal få 3500 ekstra eller hvor mye det er.

Dette stemmer.. I tillegg som nevnt tidligere at jeg ønsker at vår datter skal få utnytte av å få venner, leke sammen med andre barn og pedagogisk læring. Dette vil ikke hun få i samme grad hvis jeg må ta meg fri fra jobb og være hjemme med henne. Min vennekrets med barn har sine unger i barnehagen, så det er for meg liten mulighet å reise på besøk til venner å bekjente på dagtid, slik at hun har andre barn å leke med.

Gjest Gjest
Skrevet

Men nå har det blitt slik at barnets mor vil nekte meg å la vår datter gå i barnehage den uken jeg har henne, pga økonomiske hensikter. Er dette noe hun har rett til å gjøre siden hun har hovedomsorgen for barnet?

Jeg har akkurat hjulpet broren min gjennom en barnefordelingssak, og slik jeg forstår det er det uten tvil den som har hovedomsorgen som ene og alene bestemmer slike ting som hvorvidt barnet skal gå i barnehage og hvilken skole barnet skal gå på.

Har du bare samværsrett, har du bare det, og det er ene og alene mor som bestemmer alle andre viktige avgjørelser vedrørende deres felles avkom. Dermed kan du ganske enkelt ikke bare søke barnehageplass for barnet ditt uten mors samtykke.

Selv om du hadde hatt delt omsorg med 50/50, ville du mest sannsynlig hatt problemer med å bestemme om barnet ditt skal gå i barnehage eller ikke. Ganske enkelt fordi alt som har med barn å gjøre i Norge er sterkt mannsdiskriminerende.

Dette blir understreket ved at delt omsorg har en slik finurlig liten tilleggsforskrift som at barnet bare kan registreres i folkeregisteret med en adresse, og at det er den som har folkeregisterregistreringen hos seg som skal vektlegges mest i stridsspørsmål om slike ting som barnehage, skole, medlemskap i foreninger og organiserte fritidsaktiviteter også videre.

Siden det ikke sjokkerende uventet er mor som oftest får folkeregisterregistreringen, er det i praksis også mor som bestemmer selv ved delt omsorg med 50/50.

Og ingen skal komme her å fortelle meg at de ikke visste hva de gjorde de som lagde dette lille tilleggsforskriftet med folkeregisterregistrering. Dette er statlig mannsdiskriminering satt i system.

Skrevet

Det som slår meg er at hvis du må gå ned i stilling så betyr jo det at hun får mindre i bidrag fra deg eller?

  • Liker 3
Skrevet

Så lenge begge har foreldreansvaret, så har begge like mye å si om barnehage, skole, religion, etc. Men dessverre har den som har barnet fast/mest også mest å si... Så loven er litt tvetydig vil jeg si.

Ang, kontantstøtte vet jeg ikke, men så lenge du betaler for bhg den tiden hun er hos deg, kan moren bare være stille.

Og ja, som temmelig mange andre har du vært for ettergiven...

Du kan be om samtale på nærmeste familiekontor, der kan dere får hjelp til å sette opp felles "regler" for barnet. Bl.a samvær, ferier, bhg, hvem bestemmer hva, etc.

"

  • Liker 1
Gjest Marmot
Skrevet

Hvor gammel er barnet deres? Det er jo veldig begrenset hvor lenge hun får kontantstøtte nå uansett, er det ikke bare til barnet er to år? Hun kan jo ikke akkurat basere livet sitt på det.

  • Liker 2
Gjest Gjest
Skrevet

Hei. jf barnlova kan den som barnet bor hos bestemme om det skal gå i barnehage. Men du har ellers ansvaret og muligheter til å gjøre hva du vil når du er sammen med barnet,da har du råderetten.

Mors trusler hva går de ut på, rettsak men på hvilket grunnlag? Ta de opp med skjult opptak. Eller lur deg til og få de på mail, sms ovs.

Dette kan du bruke mot henne.

Jeg ville krevd hun jobbet 80 prosent. Dette kan du kreve for å få fastsatt bidragstr.etter barnet er 1 år.

Vil hun ikke jobbe SKAL bidraget uansett settes slik at hun får en tenkt inntekt på 80 prosent. Dvs,har mor muligheter med sin utdannelse til og tjene 400 000 kr, skal du betale bidrag som er beregberegnet på 80 % av 400 000 kr uansett som hun ikke jobber. Settt hardt mot hardt.

Jeg ville også snakket med advokat på området for og få hjelp til prosessen. Få mor i jobb snaretst. Da blir det barnehage

AnonymBruker
Skrevet

Hvis mor har hovedomsorg, mottar kontantstøtte og ikke har barnet i barnehage, så kan ikke du som samværsfar søke barnet inn i barnehage sånn at mor må betale regningen og mister kontantstøtten.

Anonym poster: 5afced10f6e0c4563454f2804d8aef19

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg har misforstått noe, men det blir jo bare helt feil hvis den ene forelderen forventer/krever at den andre går ned i stilling (for å være hjemme med barnet på dagtid), kun for at første slipper å forsørge seg selv!

  • Liker 1
Skrevet

Dette er god mat for en rettssak... Det vil ikke bli sett på som positivt at mor frarøver barnet kontakt med jevnaldrende for å få økonomisk gevinst.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Har barnet plass i barnehage? Hvor gammelt er barnet?

Jeg trodde det var slik at hvis barnet har barnehageplass, så får ikke foreldrene kontantstøtte uavhengig av hvor mye barnet bruker barnehageplassen? :klo:

Anonym poster: 4199b5b9069370e78e0ebc74ae208e1c

Gjest Gjest_Michelet
Skrevet

Dette er god mat for en rettssak... Det vil ikke bli sett på som positivt at mor frarøver barnet kontakt med jevnaldrende for å få økonomisk gevinst.

Kommer jo litt an på hvor gammelt barnet er,mange velger jo gjerne å være hjemme med barnet til de er 2-3år.Ikke alle barn er klare for barnehage når de er 1år.Går utfra at barnet til ts er ganske lite siden det snakkes om kontantstøtte.

Her kan du lese litt mer om lover og regler,ts.

Skjønner det er en stor frustrasjon at datteren din ikke går i barnehage når du skal ha henne en uke om gangen.Kunne dagmamma vært et alternativ,evt. en annen type samværsordning vært en løsning fram til barnet begynner i barnehagen?

Gjest Gjest
Skrevet

Hei :-) Kontantstøtten varer vel bare til barnet er 2 år?

Overgangsstønaden faller vel også bort når det er gått 3 år siden hun søkte.. tror jeg. Hun kan jo ikke basere seg på å leve på NAV..

Du får kreve 50/50 deling. Da blir hun tvunget ut i jobb! Da får hun mindre penger fra det offentlige, tror faktisk hun mister (iallefall mesteparten av) overtgangsstønaden. Og du må få fastsatt bidraget ditt via NAV, da får du fratrekk for alle samværsdager du har med ungen din. Når hun får mindre støtte fra det offentlige, må hun begynne å jobbe, dermed må hun ordne med barnehage!

Ang rettsak så har hun iallefall ingenting å komme med. Hva skal hun slå i bordet med? At hun nekter deg barnehageplass pga at hun skal få mest mulig offentlig støtte?

Stå på ! Lykke til

AnonymBruker
Skrevet

Du får kreve 50/50 deling.

Men det kommer han ikke til å få så lenge barnet er så lite. Retten kan ikke dømme 50/50 for barn under 7 år.

Anonym poster: b313832dd7dae999d95495908c48788c

Skrevet

Kommer jo litt an på hvor gammelt barnet er,mange velger jo gjerne å være hjemme med barnet til de er 2-3år.Ikke alle barn er klare for barnehage når de er 1år.Går utfra at barnet til ts er ganske lite siden det snakkes om kontantstøtte.

Jeg ser absolutt hva du mener, og er prinsipielt enig. Jeg var selv hjemme lengre og har full forståelse for valget. Men her ser vi at hennes valg er økonomisk motivert samt at det ødelgger for samvær og i ytterste konsekvens kan tvinge far til å gå ned i stillingsprosent.

Det er i helhet ikke et godt valg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...