Å planlegge barn

[AnonymBruker]

Vi skal snart begynne å prøve på barn nummer to, og vi kommer nok til å være så kyniske at vi lar være å prøve (og bruker kondom e.l.) de månedene vi ikke ønsker at det skal klaffe fordi vi ikke ønsker et barn født etter 01. september.

Føler at det er mange som synes vi er dumme som gjør det sånn, men det å ha lovfestet rett til barnehageplass er viktig for oss! Og vi fikk klaff i PP3 med første barnet, så vi vet at vi kan få det til på egenhånd og dermed er det helt opp til oss hvordan vi velger å gjøre dette.

Jeg er slett ikke utakknemlig for de barna vi får, tvert imot, men når man har sjansen hvorfor skal man ikke gjøre det på denne måten? Og vi kan da ikke være de eneste som tenker på denne måten?

Jeg skriver ikke dette for å terge noen, eller gni salt i såret hos andre, men for å få en oppriktig mening fra andre som er i samme situasjon og som ikke sliter med å bli gravid: Velger dere å avstå fra prøving de månedene termin ville blitt 01. september - 31. desember (eller 15. aug - 15. jan som vi tenker, med tanke på eventuell overtid)?

Anonym poster: 8fcfdff8897c91dbb3231e3cdb26c31c

[AnonymBruker]

Nå har jeg både slitt med å bli gravid og opplevd å bli gravid på første forsøk, så hvilken kategori jeg havner i når vi skal prøve neste gang er ikke godt å si.

Men kommer nok ikke til å ta hensyn til det med å ta hensyn til barnehageplass. Det slipper vi fordi vi bor i en kommune med full dekning og man får plass når som helst. Og så ser vi helst at barna få bli litt eldre enn 1 år før de begynner i barnehage.

Kommer nok til å tenke litt på det med å få barn sent på året, men noen stor krise er det ikke. Så å la være å prøve de mnd blir nok ikke aktuelt.

Har to barn født tidlig på året og neste gang kan jeg tenke meg en høstbaby. Har ikke tenkt å begynne prøving før tidligst desember i år, så da bør det klaffe rimelig raskt om vi skal rekke å få høstbaby(aug-okt.) Skulle ikke det gå, så er det helt greit om det blir januar eller marsbaby igjen også.

Anonym poster: 2790fdeb2b4009fa367d43e9310745c5

[Leanne]

Jeg vet ikke hvilken kategori jeg havnet i, første gang tok det 9 måneder å bli gravid etter pilleslutt. Med nr 2 hadde jeg hatt vanlig spiral og ble gravid med en gang.

Nå skal vi prøve å få nr 3, jeg sluttet på ppiller i går, men vi vil vente med begynne prøvingen til juli/august og håper på å få barn i april,mai, juni, juli..

Håper jo på at jeg blit lett gravid, i og med at jeg slutter på pillene 4 mnd før vi begynner prøvingen.. Men om jeg ikke er blitt gravid tidlig så vil jeg nok ikke ta hensyn til dette med barnehageplass. Det får vi alltids til å ordne på et eller annet vis.

[missdior]

Her i byen er det mangel på barnehageplass, så vi starter prøvingen i april Ser absolutt ikke noe problem med det, barn skal man ha hele livet, og noen må jo tilbake på jobb etterhvert også, og da er det greit med barnehageplass. Dessuten så bestemmer man jo heeeelt selv om vil være aktiv prøver fra januat av, ellet fra

mai om man vil

[Trimsi]

Må da være helt greit å være "litt kynisk" og forsøke å planlegge når barnet blir født?

Jeg hadde mange ideer jeg før jeg ble gravid med førstemann. Hadde ikke lyst til å gå høygravid på sommeren, ville heller ikke gå høygravid rett før jul, da jobben krevde veldig mye rundt den tiden. Så vi prøvde og ikke prøvde litt om hverandre. Når det viste seg at minsten uansett lot vente på seg og det nærmet seg året, fant jeg ut at nå gadd jeg ikke mer.

Til syvende og sist er jo det vesentlige å bli gravid og lage et nytt lite menneske. Noe som jo er det kuleste og flotteste man kan gjøre her i livet Er man så heldig å få et friskt barn i tillegg, følte i hvert fall jeg at jeg hadde trukket vinnerloddet. Barnehageplass, høygravid i sommerheten og tøffe jobber blir det som regel en ordning på.

Ps. barn nummer 2 og 3 ble også forsøkt planlagt litt, men kom litt hulter til bulter til slutt de også Lykke til uansett!

[frøkna]

Skjønner ikke hvordan dette er kynisk?

God planlegging vil jeg heller kalle det!

[AnonymBruker]

Vi valgte å hoppe over prøvemåneder som tilsa baby i oktober-desember, selv om vi var på andre år som prøver vi. Nå har vi to barn som begge er født i første halvår, og godt fornøyd med det

Anonym poster: 5e29c1e8a345c691ae35e329f8ed8070

[Gjest Alyssia]

Skjønner heller ikke hvorfor det er kynisk. Vi velger å vente til mai/juni av praktiske årsaker, har inntrykk av at vi ikke er alene om det. Hadde vi prøvd i lang tid hadde vi nok bare hoppet i det, men nå som vi er relativt nye synes jeg det er greit å velge tidspunkt selv. Er veldig sikkert at det ikke skjer på første forsøk uansett.

[Athene]

Det er da ikke kynisk? Hvorfor skulle det være det?

Jeg har prøvd i over fem år, og da gidder jeg ikke hoppe over upraktiske måneder lenger. Men om jeg hadde mulighet hadde jeg valgt både fødselsdato og kjønn.

Det virker som om du har skrevet innlegget ditt fordi du er usikker på ditt eget valg, og venter fordommer fra andre? Mitt inntrykk er at de fleste forsøker å time litt.

[Amens]

Om det ikke er gjennomførbart å ha barnet gående hjemme flere måneder ekstra, så synes jeg ikke det er problematisk å forsøke å prøve slik at det kommer før 1.september. Litt synd at det er da opptaket er siden Kvinneklinikkene ofte har ferie avvikling når det da plopper ut flest unger... Men det er strangt tatt en politisk problemstilling som vordende foreldre må slippe å tenke så mye på.

Vi kommer nok ikke til å stresse så mye med når en evt baby kommer til verden da vi har ett stort kontakt nettverk og ikke alle i det går i full jobb.

[Gjest chiki]

Vi har snakket om det vi ogå, men fant ut at vi bare lar det stå til. Har prøvd på nr2 siden i høst, hadde en SA i november. Klaffer det denne måneden har vi termin 23. Desember. Jeg er selv født i romjulen og har alltid syns det er greit:)

[Catgirl]

Jeg tror ikke man kan ta det for gitt at man får barn på akkurat det tidspunktet man vil, ting går ikke alltid som planlagt. Så da får dere vurdere om hva som er viktigst av å få barn så snart som mulig eller eventuelt vente hvis den ikke havner på den tiden man vil, det bestemmer dere jo selv. Jeg tenker også på praktiske ting, økonomi osv og utsetter det å få barn til etter jeg fyller 28 når jeg forhåpentligvis kommer i jobb etter endt utdanning. Ble selv uplanlagt gravid ( endte i SA) en gang for noen år siden, så ut ifra det regner jeg med at jeg blir gravid lett, men man vet jo aldri. Men jeg tenker at når jeg endelig kan begynne å prøve så vil jeg gjøre det 100%, da blir det viktigste for meg blir å få et barn og jeg må legge den praktiske tankegangen min litt til side.

[AnonymBruker]

TS her!

Takk for mange gode svar! Føler at mange kommer med en "bare vær takknemlig for at dere klarer å få barn dere!" når vi sier at vi ønsker å planlegge litt i forhold til barnehagstart og sånt, og vi er jo selvfølgelig evig takknemlige for de barna vi får og det har ingenting med saken å gjøre egentlig.

Så da blir det straks aktiv prøving på nr. 2

Takk for gode og ærlige tilbakemeldinger!

Anonym poster: 8fcfdff8897c91dbb3231e3cdb26c31c

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Når den tid kommer, ønsker jeg også "sommerbarn". Ser virkelig ikke problemet med slik planlegging.

[Nique]

Vi har ikke timet det, men har vært ekstremt heldig med dato for ivf-forsøket.

Når vi har regnet på det i etterkant, så ser vi jo at om det hadde blitt barn etter barnehagefristen, så hadde det blitt tyngre økonomisk, enn det det i teorien blir for oss nå. Det måtte uansett blitt dagmamma frem til barnehagestart.

Så planlegging av når barnet bør bli født, spesielt i storbyene hvor det bare er opptak på høsten, absolutt ikke dumt.

[AnonymBruker]

Vi begynner prøvingen i løpet av juli-august tenker jeg. Det blir mitt fjerde, hans første. Om jeg ike blir gravid innen nov-desember, tar vi en pause. Barnehageplassen er viktig og det er ingen bråhast for oss å få barn. Og de tre andre satt i første eller andre PP men det kan selvfølgelig bli anderledes denne gangen når jeg er betydelig eldre og mannen er "ny".

Anonym poster: 8d702172eeb837ea6f43750457a0f75c

[SmartCookie]

Vi tenkte at det ville være dumt å fokusere på det fordi man ikke visste om eller når det klaffet. "Dessverre" klaffet det på første forsøk og vi venter barn i slutten av oktober. Hadde jeg visst at vi begge var fruktbare hadde vi nok planlagt litt bedre

Ser for meg at det blir en del ulønnet permisjon fram til høsten 2015.. hurra! Men gleden over å være gravid er selvfølgelig større enn bekymringene om barnehageplass