Noen her som har gitt f*** å dratt i fra A4-livet?

[AnonymBruker]

Jevnlig kommer tankene, spesielt på nattestid. Jeg kjeder meg. Jeg vil bort her i fra, samtidig som jeg ikke vil fordi jeg har jo alt her (venner, jobb, familie ect. )

Jeg sitter å ser på realityserien om Kardashian søstrene og drømmer meg bort. Tenk så fint det hadde vært med nok penger til å gjøre akkurat det man ønsket. Kjøpe den leiligheten man ønsker seg, ikke trenge å ha en 8-16 jobb, reise på ferie hvor og når man måtte ønske osv.

Nei, her sitter jeg. Jeg har det forholdsvis greit. Jeg liker ikke å klage men samtidig føler jeg at det konstant er noe som mangler. Jeg har en fantastisk kjæreste, god familie, greie venninner og en god jobb. Hvorfor kan jeg ikke slå meg til ro med det?

Jeg er drittlei av den lille leiligheten vi bor i, lei av jobben (egentlig vil jeg ikke jobbe, ingenting frister. Kanskje sekretær til en riking hadde vært noe?), jeg er lei av kulden og drittværet året rundt (man må alltid gå med jakke!) og ikke minst er jeg lei av de SINNSYKT høye prisene på alt i dette landet (spesielt leiligheter).

Jeg vet jeg høres ut som en 16 år gammel jente nå men, jeg kan ikke noe for det. Det føles ut som jeg er født for å gjøre noe annet, som at jeg er på feil sted eller sløser livet mitt på noe jeg kjeder med meg. Man lever tross alt kun EN GANG.

Noen andre som føler det slik? Noen erfaringer?

Anonym poster: 305bc760d0a1b0c085ba8a5f3b2e5c33

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å se TV-serien Girls.

Anonym poster: 0dc1a5945d0a39a10bb348e0630ea2bb

[Tibbie]

Jeg syns du høres helt rimelig ut. Forstår deg godt! Prøver så godt jeg kan å holde meg unna A4-livet (mamma syns ikke det er så kult, men whatever ). Det er ikke så vanskelig man skulle tro!

Det høres ikke ut som om du har barn, og da har du friheten til å gjøre hva du vil!

Hva med å finne et program slik at du kan reise en plass å jobbe som frivillig? Tenk å bo i Sør-Afrika et par mnd for å jobbe med løvunger? Ta med deg kjæresten eller reis alene!

Når du er kommet tilbake er du sikkert kjempeinspirert, så da vet du hva du vil gjøre vidre

[AnonymBruker]

Det å reise til u-land som frivillig arbeider, er noe jeg har hatt lyst til.

Det skal innrømmes at de egoistiske grunnene står sterkest. Få opp øynene for hva som burde være viktig prioritering, få vekk den økende materielle behovet jeg har fått etter å ha flyttet til by, få fokuset vekk fra sin egen egoisme og få en tung og viktig realitetssjekk.

Om jeg hadde kunnet hjelpe noen som har et langt mer krevendr liv enn meg, ville også gitt nye meninger på hvor meningen med livet burde være.

Mine tanker om dette.

Anonym poster: 9bdab577b89393a74e73e8a31175548c

[AnonymBruker]

Jeg så nettopp traileren fra serien på youtube nå, hva er det som er spesielt med den serien?

ts

Anonym poster: 305bc760d0a1b0c085ba8a5f3b2e5c33

[AnonymBruker]

Jeg så nettopp traileren fra serien på youtube nå, hva er det som er spesielt med den serien?

ts

Anonym poster: 305bc760d0a1b0c085ba8a5f3b2e5c33

Karakterene i serien har mange av de samme tankene som ts, og viser godt hvordan mange jenter av vår generasjon er! kjenner meg veldig igjen!

Anonym poster: 0dc1a5945d0a39a10bb348e0630ea2bb

[Kapteinen]

Anbefaler deg å se TV-serien Girls.

Anonym poster: 0dc1a5945d0a39a10bb348e0630ea2bb

Dersom TS ønsker seg "nok penger til å kjøpe det man ønsker seg" så er Breaking Bad et bedre forslag.

Dersom du ikke liker jobben din kan du kanskje tilbake til skolebenken får å få mer valgmuligheter?

Eller kanskje spare opp noen slanter å ta en lengre ferie i mer eksotiske strøk?

[Tibbie]

Det å reise til u-land som frivillig arbeider, er noe jeg har hatt lyst til.

Det skal innrømmes at de egoistiske grunnene står sterkest. Få opp øynene for hva som burde være viktig prioritering, få vekk den økende materielle behovet jeg har fått etter å ha flyttet til by, få fokuset vekk fra sin egen egoisme og få en tung og viktig realitetssjekk.

Om jeg hadde kunnet hjelpe noen som har et langt mer krevendr liv enn meg, ville også gitt nye meninger på hvor meningen med livet burde være.

Mine tanker om dette.

Anonym poster: 9bdab577b89393a74e73e8a31175548c

Så bra! Ja, å for eksempel reise for å hjelpe gatebarn i India ville vært svært givende. Man får nok mye verdifull erfaring og innsikt av en slik tur.

[Gjest Katten.]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=730244&st=0

[Gjest Skogmann]

Det er høye priser i dette landet fordi lønnsnivået er høyt. Hadde du hatt samme utdannelse/jobb som du har nå i f.eks USA så hadde du ikke hatt råd til noe annet enn en campingvogn.

Det du trenger er å realitetsorientere deg. Grow up.

[Gjest Murica]

Ingenting kommer gratis.

Om du ønsker deg penger så må du jobbe for det, det kommer ikke av seg selv.

Så opp av godstolen, få ræva i gir og ikke gi deg før du får blodsmak i munnen.

[AnonymBruker]

Det er høye priser i dette landet fordi lønnsnivået er høyt. Hadde du hatt samme utdannelse/jobb som du har nå i f.eks USA så hadde du ikke hatt råd til noe annet enn en campingvogn.

Det du trenger er å realitetsorientere deg. Grow up.

Hva vet du hvor mye jeg tjener? Jeg bor i Norges dyreste "kjøp av bolig" by, og sliter med å kjøpe meg en fin leilighet selv om jeg har god lønn.

Og hva mener du med grow up? Skal jeg vokse opp fordi jeg har drømmer? Selv om man lufter tankene sine betyr det ikke at man har tent å realiserer alt.

ts

Anonym poster: 305bc760d0a1b0c085ba8a5f3b2e5c33

[AnonymBruker]

Ingenting kommer gratis.

Om du ønsker deg penger så må du jobbe for det, det kommer ikke av seg selv.

Så opp av godstolen, få ræva i gir og ikke gi deg før du får blodsmak i munnen.

Er ikke akkurat penger jeg higer etter heller, selv om det absloutt ville hjulpet en del. Det er hele situasjonen. Jeg ønsker å forandre hele livet, men så har jeg ting som holder meg igjen. Så poenget med denne tråden her var om det er andre som tenker slikt av og til?

ts

Anonym poster: 305bc760d0a1b0c085ba8a5f3b2e5c33

[Gjest Murica]

Jeg tenkte slik, solgte alt jeg hadde og hoppet over dammen.

Er for tiden blakk og lever på ris, men jeg er mye mer lykkelig her enn jeg var i Norge.

Hva holder deg igjen? Mannen din? Familie?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som gjorde det. Forlot mannen, hun valgte å bare ha samvær med døtrene sine og leve livet. Jobben beholdt hun fordi den tross alt var bra betalt og hun reiser en del slik at den ikke var altfor kjedelig og ensformet.

Det er nå 4 år siden og vet du hva? Hun er ulykkelig. Eksen ønsker hun ikke tilbake, de skulle aldri vært sammen. Men hun er lei av bylivet og sporadiske forhold til useriøse menn. Ikke at hun vil være samboer med noen, men det ser ikke slik ut at det finnes menn som kan være seriøs OG samtidig ha et løsere forhold der man ikke henger sammen konstant. Hun tror det vil automatisk føre til mer spenning i hverdagen. Dessverre blir det aldri noe ut av det, hun blir bare frustrert når mannen ikke hopper som hun forventer. Et problem er sikkert at hun har et snevert bytteskjema, dvs hun foretrekker spennende menn som må oppfylle en viss standard hva gjelder utseende og ikke minst treningsnivå. Hun er forresten veldig pen selv og supersprek, så det er ikke et problem å få oppmerksomhet.

Hun har bikket 40 og sier selv at hun ikke har troen lengre at hun finner noen som hun passer til henne. For meg virker det utrolig trist å bli eldre uten noen man deler livet sitt med.

Anonym poster: ea38e298169724ab3dbb61130701d3cf

[Gjest Gjest]

Jevnlig kommer tankene, spesielt på nattestid. Jeg kjeder meg. Jeg vil bort her i fra, samtidig som jeg ikke vil fordi jeg har jo alt her (venner, jobb, familie ect. )

Jeg sitter å ser på realityserien om Kardashian søstrene og drømmer meg bort. Tenk så fint det hadde vært med nok penger til å gjøre akkurat det man ønsket. Kjøpe den leiligheten man ønsker seg, ikke trenge å ha en 8-16 jobb, reise på ferie hvor og når man måtte ønske osv.

Nei, her sitter jeg. Jeg har det forholdsvis greit. Jeg liker ikke å klage men samtidig føler jeg at det konstant er noe som mangler. Jeg har en fantastisk kjæreste, god familie, greie venninner og en god jobb. Hvorfor kan jeg ikke slå meg til ro med det?

Jeg er drittlei av den lille leiligheten vi bor i, lei av jobben (egentlig vil jeg ikke jobbe, ingenting frister. Kanskje sekretær til en riking hadde vært noe?), jeg er lei av kulden og drittværet året rundt (man må alltid gå med jakke!) og ikke minst er jeg lei av de SINNSYKT høye prisene på alt i dette landet (spesielt leiligheter).

Jeg vet jeg høres ut som en 16 år gammel jente nå men, jeg kan ikke noe for det. Det føles ut som jeg er født for å gjøre noe annet, som at jeg er på feil sted eller sløser livet mitt på noe jeg kjeder med meg. Man lever tross alt kun EN GANG.

Noen andre som føler det slik? Noen erfaringer?

Anonym poster: 305bc760d0a1b0c085ba8a5f3b2e5c33

Jeg synes du virker litt naiv..de færreste lever slike liv som du snakker om her. Iallefall uten at de har måttet jobbet for det.

Så enten må man finne noe driv i hverdagen man har eller så man jobbe rævva for seg for å få et uavengig liv hvor man kan gå rundt og gjøre som man vil mer eller mindre.

Ser du også snakker om frivillighetsarbeid. er jo i og for seg fint det også men tror det er laaangt fra så problemfritt som det kan virke. Man må som regel betale selv, man er langt hjemme ifra, forholdene er langt fra slik man er vant til (tenker på sanitære forhold og osv) det er andre skikker og kulturer som gjør at man kan få seg et lite sjokk i hvordan man blir behandlet. Dette er jo ting som man lett kan tenke på når man sitter hjemme men tror ikke helt man skjønner realiteten før man faktisk er midt opp i det og så tenker man, det så ikke slik ut i alle brosjyrene hvor alle smiler og ler.

Nå hører jeg negativ ut men jeg tror ikke folk skjønner helt hvor faktisk tungt slike ting er. Mange snakker om slike ting som om det er en slags utopi av noe slag, noe det så langt i fra er.

[AnonymBruker]

Jeg har også lenge følt som deg at det er ting som holder meg igjen. Men nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med det. Neste vinter reiser jeg bort i tre mnd. Man nå bare hoppe i det, jeg har søkt perm fra jobben, forhåpentligvis så får jeg det. Hvis ikke så må jeg si opp en jobb jeg trives kjempegodt i, synd, men det å reise er faktisk så viktig for meg at jeg kommer til å gjøre det.

Jeg tror man bare må lære seg å se muligheter istedenfor hindringer, og man må tørre å ta sjanser.

Anonym poster: 144da1883500c8ff1b6af65874d72911

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om det hele tiden jeg Vekk fra dette kalde samfunnet hvor vi stort sett sitter og ser i hver vår tvboks hver kveld, opp i otta, fryse og fryse, regn ute regn inne, regninger og flere regninger. I motsetning til deg har jeg barn, og kan ikke annet enn å fortsette å drømme om dette. men det under jeg meg og, drømmen kan ingen ta fra oss, selvom vi muligens hvitmaler dem..

Anonym poster: d3e7718f06f7f24e16171df5a78208f1

[juni]

Det virker dessverre som om mange har det som ts.

Jeg er heldig for jeg setter pris på småting og er veldig lykkelig. Hvis det er NOE jeg håper å lære sønnen min, så er det å sette pris ting. Jeg tror det er vanskeligere å lære det som voksen, da må man sannsynligvis bli dødsyk først. Jeg har innenfra den samme livslykken som de som har overlevd dødelige sykdommer, og det er jeg så takknemlig for!

Når du ikke er så heldig, må du gjøre noe, ikke bare tenke på det!

Synes det er fint at du setter ord på tankene dine!

Jeg synes du skal reise, ikke fortsett i samme tralten, da kommer du til å ende opp som en gretten kjerring

Dra et eller annet sted i verden, du trenger ikke gjøre hjelpearbeid, du kan gjøre hva som helst, bare du får luftet deg litt og fått noen nye perspektiver!

Lykke til!

[Sensi]

Jeg reiste over dammen og bodde der i 2-3 år. Reiste mye ellers også. Nå har jeg barn og verdens beste samboer og en jobb jeg er fornøyd med. Kunne ikke fått det bedre. Higen etter flott leilighet/hus, opplevelser er der ikke på samme måte lenger for har opplevd så mye. Det betyr ikke at jeg vil sette meg ned enda altså, men jeg vet hva som er viktig for meg.

Så mitt råd er å finne ut hva du vil og hva som skal til for å realisere dine drømmer. Kanskje typen vil bli med? Et år på loffen?

Er det penger du vil ha så er det vel oftest slik at en må ha høy utdannelse og ha litt talent. Men en jobb hvor en tjener mye penger har vel litt lenger arbeidsdager enn 8-16. Iallfall i første halvdel av karrieren.

Ps! Tror ikke jeg hadde vært så fornøyd hvis jeg ikke hadde fulgt drømmene mine som ung. Det er vel poenget i svaret mitt her. Nå er jeg veldig lykkelig over a4 livet mitt.

Endret 18. mars 2013 av Sensi