Hvordan glemme han?

[AnonymBruker]

Vi er begge i hvert vårt forhold, det er nå 2 år siden jeg så han sist. Han har ikke noen kontakt med felles venner eller meg, ikke på 2 år.

Vi hadde aldri noe forhold, men hadde følelser for hverandre, uten at det ble sagt før i ettertid. Hadde sex noen ganger, det var det. I tillegg til at vi var gode venner. Ingen viste om hva som skjedde mellom oss.

Men selv nå etter 2 år, har det ennå ikke gått en eneste dag uten at han er i mine tanker, jeg savner han fortsatt. Fortsatt like glad i han.

Toppet seg inatt, da jeg drømte at han dukket opp, og feiet inn i livet mitt og sa akkurat det jeg tydeligvis ubevisst har drømt om alltid. Og drømmen ga seg ikke, selv om jeg våknet flere ganger, hver gang jeg sovnet var det om han og samme situasjonene igjen.

Jeg har mest lyst til å fortelle han hva jeg virkeligl føler for han og at det ikke har gått en dag uten at jeg har tenkt på han. Ikke èn dag..... Men jeg ser at det er vel igrunn ingen tjent med, vi er begge i seriøse forhold.

Men hvordan kan jeg klare å glemme og legge det bak meg, jeg føler jeg har prøvd det meste.... Hvordan kan jeg klare å slutte å tenke på han og lengte etter han hver eneste dag?

Vi har hvert vårt liv..... Hvordan legge disse følelsene bak meg, bli kvitt dem?

Anonym poster: 9ec03fdc231a47141ac5094652c9cb63

[Guropedersen]

Du har to muligheter.

1 : Si til han hva du føler men da må du også slå opp nåverende kjæreste.

2 : Forsette forholdet ditt med han du er med nå, men da må du leve med savnet av han andre.

Altså, det virker som du har hatt følelser for han fyren veldig lenge, to år uten kontakt men fremdeles liker du han sier sitt. Hva vil du med livet ? Du må faktisk tenke nøye gjennom det, vil du leve resten av livet ditt med han du er med nå, men forsatt ha følelser for en annen? Eller vil du gå for den du savner ? Du har kun et liv, lev det!! Ikke hold inne følelsene dine, da kan det hende at om 30 år så er du fremdeles lei deg fordi du kanskje valgte feil fyr ?

Jeg tror ikke du glemmer han. Som sakt, 2 år er veldig lenge. Gå etter den du virkelig liker :-)

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg føler virkelig med deg & vet hvordan du har det! Men her har det gått snart 3 år.

Jeg har aldri sluttet å tenke på ha,savne han & hver gang vi er noen plass der vi laget minner kommer det ekstra frem. Vi er også begge i forhold på hver vår kant,men når vi møtes vises det godt at begge føler slikt for hverandre. Vi har ikke kontakt noe utenom blikkkontakt.

Forholdet her hjemme går dårlig pga det,tenker på han osv. Jeg er ikke lykkelig her,men har snakket med mannen & blitt enig om å bruke våren til å se om dette kan fungere. Men man lever bare en gang & da bør man leve ut sine følelser & være lykkelig.

Håper du finner ut av ting,jeg vet at jeg aldri vil kunne glemme denne mannen.

Anonym poster: 460f93d20e8d403826704d009c974e92

[Gjest Riskjeks]

Jeg tror at når man fortsatt har slike følelser for en person, med 2 år uten kontakt, så dyrker man et idealbilde av personen. Spesielt mtp at du egetlig ikke kjenner ham. Jeg er på ingen måte tilhenger av å bli i ulykkelige forhold, men her tror jeg ikke gresset er grønnere på den andre siden, gitt. Jeg vil heller anbefale terapi e.el.

[Gjest Ts]

Jeg vet om hans dårlige sider, jeg vet om hans gode sider. Jeg kjente han i 4 år før kontakten ble brutt. Men til tross for at jeg også kjenner godt til hans dårlige sider også så føler jeg det ikke annerledes.

[Gjest -A]

Jeg vet om hans dårlige sider, jeg vet om hans gode sider. Jeg kjente han i 4 år før kontakten ble brutt. Men til tross for at jeg også kjenner godt til hans dårlige sider også så føler jeg det ikke annerledes.

Jeg har også vært litt i samme situasjon. Ble kjent med en herlig gutt for 5 år siden. I 3 år så hadde vi et on and off "forhold", bedre kjent som elskere, der vi også gikk på kino sammen osv. Men vi involverte aldri verden utenfor, så det var aldri et forhold.

jeg startet å dagdrømme om han, om oss og alle følelsene vi hadde, for det var masse intense, nære og gode følelser der, og jeg klarte aldri å legge han bort i de periodene vi prøvde å holde oss fra hverandre. Det endte med at jeg skapte min egen virkelighet av oss og av han og alle følelsene.

Etter 3 år ble jeg sammen med denne gutten. Vi hadde fortsatt mange herlige følelser, og mye var fantastisk, men det var ikke slik jeg hadde dagdrømt om. Det var mye som var annerledes, mye som ikke passet den virkeligheten jeg hadde skapt meg. Vonde følelser, krangler, hans og mine vanskelige sider ødela for oss, da jeg tror vi begge hadde skapt en virkelighet av den andre som ikke helt stemte.

Det ble slutt, og jeg følte meg lettet med en gang, for det var så mange vanskelige ting mellom oss som gjorde meg deprimert osv..

Nå, 2 mnd etter at det er slutt sitter jeg her med de samme følelsene. Har nesten skapt meg min egne virkelighet, og husker bare de positive følelsene og tingene. Jeg har nesten "glemt" alle gangene jeg tvilte, følte at dette ikke var riktig osv.. Dette er jo helt vanlig i etter et brudd, men vær klar over at det er slikt som skjer, selv når en kjenner de dårlige sidene ved den andre personen. En bagataliserer de gjerne, og de blir mindre viktig. Dersom du faktisk hadde kommet i et forhold med denne gutten, kan det tenkes at du hadde lengtet tilbake til det du har nå, og at du angrer på at du kanskje ikke satt like pris på eller så alt det gode du har nå, og at du ønsker deg tilbake til det.

Jeg vet ikke hvordan din situasjon er, men følelsene spiller oss noen triks mange ganger, så det er viktig å ikke romantisere det for mye heller, for virkeligheten er ikke alltid slik. Selv om jeg kjenner godt til følelsen og hvor deilig det er å bare rømme inn i den verdene og leve der!

[AnonymBruker]

Ja, vi har såklart ikke vært et par så jeg vet ikke hvordan vi hadde fungert sammen.

Men nå er vi begge i andre forhold på hver vår kant, har ikke truffet hverandre tilfeldig på gata og det er ikke veldig sannsynlig heller.

Selv om jeg har innsett at jeg elsker han veldig høyt, høyere enn jeg trodde selv.

Men jeg elsker også han jeg er sammen med og vi har barn sammen.

Jeg skulle ønske noen hadde gode tips for hvordan jeg kan glemme denne kjærligheten, men det er kanskje ikke så lett?

Jeg sitter ikke og kikker på bilder, FB osv og henger meg opp i han, han dukker bare stadig opp i mine tanker....

Anonym poster: 9ec03fdc231a47141ac5094652c9cb63

[AnonymBruker]

Så lenge du dyrker drømmen om en mann du bare ser godsiden på, vil du ikke komme videre. Du må bestemme deg for at han ikke er lov å tenke på og drømme om. For å få til dette: Finn en hobby eller ett eller annet som opptar tankene dine ofte slik at du har mindre tid til å dagdrømme. For det er nettopp det dette er: dagdrømming.

Anonym poster: 07d0c2da2083bea0e3718d95683d14d7