Når livet er en kamp

[AnonymBruker]

Når livet føles som en kamp, når jeg ikke ser glede i noe fremover, når alt handler om å holde ut, fremfor å leve, når jeg ikke ser håpet i denne evigvarende tunnelen, hva kan jeg gjøre da? Jeg kan bare glemme lege og psykolog, for i denne lille bygda kjenner alle hverandre, det blir bare pinlig å møte dem i andre tilstemninger. Barna har slått rot, så det nytter ikke å flytte. Det er da jeg lurer på:

Hvor lenge er det vanlig å ha det sånn? Jeg føler jeg har holdt ut så lenge i dette mørke og denne kampen, har ventet så lenge på å se "lyset". Nå vet jeg ikke om jeg holder ut snart lenger.

Er det noen som har vært her nede? Hva gjorde du for å komme opp og se lyset og gleden igjen? Jeg er bare så forferdelig sliten?

Anonym poster: 1020183eef20cb9907b0c2082d0acf8c

Anonym poster: 1020183eef20cb9907b0c2082d0acf8c

[estrella]

Jeg gikk i terapi hos psykolog. Det var eneste muligheten jeg hadde.