Svigerforeldre som naboer

[Brownies82]

Hei!

Jeg og samboeren min har en utfordring som jeg håper på å få litt hjelp med! Vi har nemlig hans foreldre som nærmeste naboer... (Han kjøpte huset før jeg kom inn i bildet).

I utgangspunktet er jeg veldig glad i svigerforeldrene mine, de er hyggelige, hjelpsomme og positive. Utfordringen ligger i at de kommer på besøk nesten hver gang vi er hjemme (av typen ringe på og komme rett inn)

Selv er jeg ikke vant til å ha det sånn,og vi syns forsåvidt begge to at det blir for mye besøk.

De er også av typen som inolverer seg veldig i alt vi gjør, og er veldig ivrige på å "hjelpe til" med diverse uten at vi ber om det. Jeg føler derfor at vi får for lite albuerom til å være et voksent samboerpar uten hele tiden å ha foreldre som blander seg.

Men vi aner ikke hvordan vi skal ta det opp uten å ødelegge forholdet til dem! Vi vil jo i utgangspunktet bli boende, men orker ikke ha det som nå.

Dere som har hatt denne utfordringen selv, hvordan løste dere det, og hva sa dere til foreldre/svigers?

Håper på konstruktive svar!:-)

[AnonymBruker]

Du kan jo begynne å bare gå i undertøyet, og hyle når de kommer inn slik at de begynner å banke. Neste gang de banker så kan du si takk for at du banket på, det var hyggelig gjort.

Når de hjelper uten at du spør, si at du vil gjøre det selv. Og smil.

Anonym poster: ebe9e4d5760cda939d7c6f08dec1fa2b

[AnonymBruker]

Dere må da kunne være voksne nok til å ta den samtalen alle sammen. Det går ann å sette grenser, gi litt og få litt. Kommunikasjon er saken her. Ta et møte og vær helt ærlige. Dere kan jo også vinkle det dit henn at dersom det kommer barnebarn en gang så er det ikke sikker at de føler for at barnebarna bare raser inn hos dem.

Anonym poster: bd43ca9e36c3eed05e5012c6ae044994

[Gjest Brownie82]

Ja, vi har bestemt oss for å ta en prat alle sammen, vi trenger bare litt råd på hvordan vi skal ta dette fatt.

Takk for fine svar, tar gjerne imot flere gode råd!:-)

[Havbris]

Dere må ta en prat og tilkjennegi hvordan dere ønsker å leve livet deres. Dine svigerforeldre må få tilbakemeldinger på det de åpenbart ikke klarer å se selv. Men gjør det på en grei måte!

[Brownies82]

Skriver på nytt med en liten oppdatering på denne, og håper på litt flere råd!

Siden sist jeg skrev inn her, har både jeg og samboer snakket med de to (!) ganger hver. (Han litt skikkelig, jeg litt kortere prat m begge) Han har sagt ifra om at det ikke alltid passer med besøk, at vi er voksne mennesker som trenger privatliv, og at det er sunt med litt albuerom, osv. De har ikke tatt det ille opp, sagt at de skal skjerpe seg osv.

Problemet er bare at det tar maks tre uker, så har de glemt alt! Det har skjedd begge de to gangene vi har snakket med de til nå. Med en gang vi har skikkelig god stemning når vi er sammen med de, så er ting tilbake som før.

Idag f.eks., har vi høstferie for å fikse litt på huset, og før klokka er tolv står svigermor i gangen og lurer på hva som skjer fordi bilen står i gårdsplassen på dagtid. Og resten av dagen idag har svigerfar vært innom, samt begge to ENDA en gang i kveld for å "se hvordan husprosjektet går." Fremdeles er det ringe-på-og-gå-rett-inn som gjelder.

Ting har forsåvidt blitt litt bedre, det er litt mindre besøk, men jeg syns det er langt ifra bra. De er fremdeles her for ofte syns jeg, og alltid uanmeldt. I tillegg er de så innmari sånn "småbarnsforeldre" for samboeren fremdeles, selv om han er voksen! De skal alltid vite hvor vi er, hva vi har gjort, husk sykkelhjelm, pass på ditt og datt... Og jeg tror jo at endel av besøksproblemet bunner i nettopp det, at de fremdeles skal være så innmari foreldrete, at de ikke greier å la være å involvere seg.

Hva gjør vi? Flytter? Hvordan sier man ifra ENDA tydeligere uten å såre? Vil jo egentlig ikke flytte fra huset vårt heller:-\

Hvor legger man lista? Er jeg urimelig?

Jeg trenger hjelp!!

[Gjest Magdalene]

Låser døra?

[Serafina.]

Du er overhodet ikke urimelig - jeg forstår deg utrolig godt. Jeg personlig hadde blitt fullstendig gal om noen tråkket inn hos meg stadig vekk, men jeg er privat av meg.

Jeg har dessverre ingen gode råd, vil bare si jeg føler med deg.

[super-s]

Lås døren! Dette høres utrolig irriterende ut...

[Brownies82]

Har begynt å låse om kvelden nå ja! Men noen ganger glemmer jeg det, og hvis de ringer på og røsker i døra,og den er låst, så må man jo nesten åpne uansett... og så har jeg innmari lyst til å komme til bunns i problemet, og ikke bare fikse "symptomet" :-)

[AnonymBruker]

jeg bor i generasjonsbolig, vi er tre generasjoner, som er bygget slik at vi må ut for å gå til hverandre,

vi ser ikke hverandre hver dag, heller ikke snakker vi sammen hver dag, kanskje en kort telefon bare for å sjekke om alt er ok om vi ikke har sett eller hørt noe på to tre dager,

er døra låst så er den låst, her er regelen at sjekk om døra er låst før du prøver å åpne den, er den låst så stikk av - vil ikke ha besøk,

og besøk etter gitt klokkslett på kvelden og før gitt klokkeslett på formiddag er ikke lov, uten at det er akutt og alvorlig sykdom da gjelder ikke reglene

så sett opp klare regler , vis respekt for privatlig og få respekt for privatliv,

og viss dere synes at de tøyer reglene , så kom dem i forkjøpet og gå til dem , still de samme spørsmåla de gjør hver gang, hjelp til med det de vil og kan gjøre selv, gå i tide og utide, rett og slett oppfør dere som de gjør, når de er på det mest pågående og nærgående, viss det da ikke blir bedre så si at om de ikke forstår at dere er voksne og må leve deres eget liv så må dere selge huset og flytte

må fortelle at jeg såg min far ti minutter i går kveld, han ringte og ba meg komme over og se noe, snakket et minutt med han på mandag, da han ringte mens jeg var på butikken, og før det var på fredag da vi hadde felles middag

Anonymous poster hash: b4821...cdd

[Avalon]

Dere må nok ta en samtale til, sikkert flere. Fortsett å låse døren!

Hadde et lignende problem selv som jeg skrev en tråd om tidligere iår.

Her var det slik at svigerfar kom kjørende ned til oss, dundret villt på vinduene til alle tider på døgnet hvis samboer ikke tok telefonen.

Samboer hadde x-antall samtaler med han før han endelig gav seg.

Og han ringte samboer alt fra 5-10 ganger hver dag også.

Var ikke før samboer tok opp det med at det kan faktisk godt hende at vi har sex når han ringer, og da tar man ikke telefonen. Og det passer seg heller ikke å dundre på vinduene når telefonen ikke blir besvart, vi har faktisk sex noen ganger!

[AnonymBruker]

Mistenker at samoberen din har syntes det var veldig ok når han var singel.. at mor og far kom å "ordnet opp litt" hjemme hos han og at han er enebarn?

Forstår frustrasjonen din på en måte, men er helt sikker på at de mener det godt sånn egentlig:-)

Prøv som en nevnte.. når dere føler på at det har gått litt tid siden de var hos dere, stikk hjem til de.. da har de jo ingen grunn til å komme over til dere.

Etterhvert som dere får barn,kan det være veldig greit å ha de sånn i nærheten når barna begynner i barnehage skole etc..

Anonymous poster hash: 20dd6...945

[Brownies82]

Anonym, du har nok helt rett i at det henger igjen fra når han bodde her alene! Til hans forsvar så har han prøvd å snu det en stund nå, da vi begge naturlig nok har et helt annet behov for privatliv og albuerom nå når vi bor her som kjærestepar.

Apropos forslaget om å gå like mye på besøk hos svigers som de gjør; de ville bare elsket det tror jeg! Lillebroren til samboer bor hjemme fremdeles, så det ville bare betydd at "hele familien er samlet", istedet for å irritere de, er jeg redd:-)

Nå ligger det an til en ny alvorsprat i morgen, hvor vi/han starter med at vi vurderer å flytte. Kanskje det får dem til å ta oss på alvor...

Takk for tips og innspill!

Jeg tar gjerne imot enda flere, til hvordan man får svigerforeldre til å være litt mindre foreldre og litt mer nabo!