Tungt samarbeid med barnefaren og mye kritikk..

[Gjest Gjest]

Det er nå et halvt år siden barnefaren flyttet ut av hjemmet. Han forlot meg fordi han hadde innledet et forhold til en annen kvinne. Jeg bor igjen i fellesboligen og har barna 60%. Hittil har samarbeidet gått greit, men han er alltid mutt og alvorlig når vi ses, smiler aldri til meg og er raskt med å kritisere. Dette er selvsagt vondt for meg siden han var den som ved å være utro og forlate meg har kastet meg ut i et liv som føles tomt og ensomt.

Og spesielt nå i det siste er han rask til å kritisere. Og når barna skal frem og tilbake er det lett å glemme gymtøy, sportsutstyr etc og vi må kjøre mellom og hente. Og da er han ganske sur og jeg tar til tårene og føler at alt er veldig urettferdig.

Hva gjør andre for å unngå dette? Kjøper inn dobbelt av alt? Lager pakkelister? Godtar at man må kjøre og hente noe?

Eller er rett og slett løsningen at han ikke har dem så mye som 40% siden vi ikke klarer dette samarbeidet skikkelig? Det siste har jeg lyst til å be om en samtale på familievernkontoret om, men da vet jeg at jeg stikker hånden inn i et vepsebol og konflikten mellom oss eskalerer.

Trenger råd!

[Gjest myr]

Familievernkontoret kan være en god støttespiller. Kanskje det er noe som kan gjøres for å gjøre samarbeidet deres bedre.

At han er mutt og rask til å kritisere kan være fordi han ser at det går bra med deg etter bruddet og han blir minnet på hver gang han ser deg at han har gjort deg vondt. Kanskje ble det ikke som han hadde sett for seg.

Ang det praktiske kan det hende at dere trenger litt mer av ting, ikke nødvendigvis dobbelt. Vi har 50/50 deling. Ungene har klær både her og hos far så det eneste de trenger å ta med seg mellom er sko, uteklær og evnt om de vil ha med seg leker.

[Gjest Gjest]

Familievernkontoret kan være en god støttespiller. Kanskje det er noe som kan gjøres for å gjøre samarbeidet deres bedre.

At han er mutt og rask til å kritisere kan være fordi han ser at det går bra med deg etter bruddet og han blir minnet på hver gang han ser deg at han har gjort deg vondt. Kanskje ble det ikke som han hadde sett for seg.

Ang det praktiske kan det hende at dere trenger litt mer av ting, ikke nødvendigvis dobbelt. Vi har 50/50 deling. Ungene har klær både her og hos far så det eneste de trenger å ta med seg mellom er sko, uteklær og evnt om de vil ha med seg leker.

Takk for fint svar! Vi har også klær begge steder. Det som skaper problemer er gymtøy, langrennski/slalåmski, drakter til fotball/håndball og sånne ting. Og det blir jo ganske så dyrt å kjøre alt dette dobbelt. Samtidig er det ganske mye som skal pakkes og sendes over hver gang de bytter hus.

[Gjest myr]

God planlegging er tingen tror jeg. Planlegging og at dere samarbeider.

[Kontormus]

Nå har det jo ikke gått allverdens tid fra dere skilte lag, og jeg regner med at 60/40-delingen er ut fra en grunn.

Mange spørsmål sikkert, men hvor mange barn har dere, hvor gamle er de? Hva syns dere foreldre om fordelingen? Hva syns ungene? Bor dere langt fra hverandre?

[Gjest Gjest]

Nå har det jo ikke gått allverdens tid fra dere skilte lag, og jeg regner med at 60/40-delingen er ut fra en grunn.

Mange spørsmål sikkert, men hvor mange barn har dere, hvor gamle er de? Hva syns dere foreldre om fordelingen? Hva syns ungene? Bor dere langt fra hverandre?

Barna er 10 og 12 og vi bor nærme hverandre.

Tror barna synes det er greit, selv om de ikke trives med å skifte bolig så ofte. De bærer litt preg av et brått brudd i familiesituasjonen, det var ingen forvarsler for dem.

[Kontormus]

Jeg tenker at det er først og fremst ungene som dette skal fungere for, og kanskje det ville vært mindre stress for dem å være hjemme hos deg primært i ukedagene, og selvfølgelig også noen helger? Hva syns du selv, trives du hjemme alene, eller har du det bedre når ungene også er der?

Skjønner at visse aspekter i livet er knalltøft for tiden, men du må prioritere deg selv og ungene akkurat nå. Barna trives sikkert også bedre av å ha en harmonisk og velbalansert mor. Ungene er heldigvis så store at de selv langt på vei kan administrere sitt forhold til sin far selv uten for mye innblanding fra deg.

[Gjest Gjest]

Det er nå et halvt år siden barnefaren flyttet ut av hjemmet. Han forlot meg fordi han hadde innledet et forhold til en annen kvinne. Jeg bor igjen i fellesboligen og har barna 60%. Hittil har samarbeidet gått greit, men han er alltid mutt og alvorlig når vi ses, smiler aldri til meg og er raskt med å kritisere. Dette er selvsagt vondt for meg siden han var den som ved å være utro og forlate meg har kastet meg ut i et liv som føles tomt og ensomt.

Og spesielt nå i det siste er han rask til å kritisere. Og når barna skal frem og tilbake er det lett å glemme gymtøy, sportsutstyr etc og vi må kjøre mellom og hente. Og da er han ganske sur og jeg tar til tårene og føler at alt er veldig urettferdig.

Hva gjør andre for å unngå dette? Kjøper inn dobbelt av alt? Lager pakkelister? Godtar at man må kjøre og hente noe?

Eller er rett og slett løsningen at han ikke har dem så mye som 40% siden vi ikke klarer dette samarbeidet skikkelig? Det siste har jeg lyst til å be om en samtale på familievernkontoret om, men da vet jeg at jeg stikker hånden inn i et vepsebol og konflikten mellom oss eskalerer.

Trenger råd!

Hei.

Først sitter jeg igjen med et inntrykk av ta du har følelser for denne mannen enda.Dette utfra at du legger skylden på han at du er i et liv uten mening ovs. Får en ny partner før en er ferdig med den andre er det som regel utroskap med i bildet. Hvordan vite ellers den nye partner er noe match uten utroskap? Tenk litt gjennom dette og ikke synes synd på deg selv. Du kan jo si du synes han oppfører seg stygt mot deg. Det er ikke sikker han ser det slik som du gjør og at det slettes ikke er meningen.

Ta ansvar for deg deg selv. Far til barna har ikke noe ansvar for deg. Ditt ve og vel er ditt eget ansvar og ikke hans. Det virker som du tenker bruke barna når du tar opp samværet uten å si at barna mistrives hos far eller blir mishandlet av noe slag.

Klart du kan få hjelp av familievernkontoret med samtaler. Dette kan du ha med og uten far til barna.

Det er ikke noe pålegg om at far til barna skal være med på dette. Dette er frivillig nå etter den obligatoriske meklingen.

Skal en bringe saken for retten trenger en ny mekling.

Hvordan tenker du at far skal ha mindre samvær om han ikke vil?

Jeg ser ikke at du kan få det til uten han vil frivillig. 40% er vanlig samvær dette ser jeg ikke du kan få bort gjennom rettssak uten det er skjerpende omstendigheter som gjør far uskikket til samværet.

[Gjest Gjest]

Det var han som var utro.... Strengt tatt bør han ikke kreve noe som helst (og ihvertfall ikke å ha barna så mye som han har). I ditt tilfelle ville det vært mye enklere om barna bodde hos deg, og han hadde de annenhver helg/langhelg. Da er det lettere å huske hva en skal pakke med av ting og utstyr.

[Kontormus]

Hei.

Først sitter jeg igjen med et inntrykk av ta du har følelser for denne mannen enda.Dette utfra at du legger skylden på han at du er i et liv uten mening ovs. Får en ny partner før en er ferdig med den andre er det som regel utroskap med i bildet. Hvordan vite ellers den nye partner er noe match uten utroskap? Tenk litt gjennom dette og ikke synes synd på deg selv. Du kan jo si du synes han oppfører seg stygt mot deg. Det er ikke sikker han ser det slik som du gjør og at det slettes ikke er meningen.

Ta ansvar for deg deg selv. Far til barna har ikke noe ansvar for deg. Ditt ve og vel er ditt eget ansvar og ikke hans. Det virker som du tenker bruke barna når du tar opp samværet uten å si at barna mistrives hos far eller blir mishandlet av noe slag.

Klart du kan få hjelp av familievernkontoret med samtaler. Dette kan du ha med og uten far til barna.

Det er ikke noe pålegg om at far til barna skal være med på dette. Dette er frivillig nå etter den obligatoriske meklingen.

Skal en bringe saken for retten trenger en ny mekling.

Hvordan tenker du at far skal ha mindre samvær om han ikke vil?

Jeg ser ikke at du kan få det til uten han vil frivillig. 40% er vanlig samvær dette ser jeg ikke du kan få bort gjennom rettssak uten det er skjerpende omstendigheter som gjør far uskikket til samværet.

Hallo? Når ble dette en sak om hva foreldrene vil? Barna er store nok til å ha meninger om samvær selv!

Og hvorfor går du i forsvar for denne mannen før noen har nevnt noe som helst negativt om ham?

[Gjest myr]

Det var han som var utro.... Strengt tatt bør han ikke kreve noe som helst (og ihvertfall ikke å ha barna så mye som han har). I ditt tilfelle ville det vært mye enklere om barna bodde hos deg, og han hadde de annenhver helg/langhelg. Da er det lettere å huske hva en skal pakke med av ting og utstyr.

Ikke ha ungene så mye som han har FORDI han var utro?? Dummeste jeg har hørt.

[AnonymBruker]

Det var han som var utro.... Strengt tatt bør han ikke kreve noe som helst (og ihvertfall ikke å ha barna så mye som han har). I ditt tilfelle ville det vært mye enklere om barna bodde hos deg, og han hadde de annenhver helg/langhelg. Da er det lettere å huske hva en skal pakke med av ting og utstyr.

Det skal vel ikke gå utover ungene at far var utro?? Det er det dummeste jeg har hørt.

Anonym poster: 1403d8882e1a7b16aaa340bc99dc46ea

[Gjest Gjest]

Ikke ha ungene så mye som han har FORDI han var utro?? Dummeste jeg har hørt.

Hallo.... TS skrev jo akkurat at det virker som ungene sliten pga den stadige flyttingen mellom foreldrene. JA.... utro menn burde bare legge seg flate og la mødrene/barna bestemme samværsordningen. JA.. fordi han var utro, altså han som ødela det trygge familielivet for ungene.

[Gjest Gjest]

Her blander noen av dere barna og det og være utro. Det har ikke noen med samvær bosted for barn i ettertid. Ta dere sammen, om en har vært utro har ikke noe med hvor mye barn skal være sammen med en.

For og nekte noen og være sammen med barna må en ha hjemmelsgrunnlag eller en rettslig avgjørelse. Jf.barnelova er er "vanlig samvær" lovfestet om barna selv ikke har innvendinger og det har de ikke her i følge opplysninger. Det er har barne mor som tenker høyt om hva hun kan gjøre.

De skal begge "huske" barnets saker ved reise til og fra samvær. Skjerping fra begge foreldre må til her.

Dette er begge foreldres ansvar nå en reiser fra de. Bostedforelder skal påse alt er med til samvær og mot for samværforelder. Bostedforelder plikter pakke med klær og nødvendig utstyr til samvær jf. barnlova.

Hva er selv mener og den andre ikke er enig er ikke relevant. Da skal en følge lover og regler.

[Gjest Gjest]

Hallo.... TS skrev jo akkurat at det virker som ungene sliten pga den stadige flyttingen mellom foreldrene. JA.... utro menn burde bare legge seg flate og la mødrene/barna bestemme samværsordningen. JA.. fordi han var utro, altså han som ødela det trygge familielivet for ungene.

HEHE, men du tenk lenger enn nestippen din. Mangler du forståelse for hva dette dreier seg om?

[Gjest Gjest]

Lover og regler om samvær gjelder kun dersom samværet er satt ved dom. En far som har vært utro bør være såpass "fair" at han ikke krever noe. Og i TS sitt tilfelle ville nok annenhver helg samvær fungert best.

[Gjest Gjest]

Lover og regler om samvær gjelder kun dersom samværet er satt ved dom. En far som har vært utro bør være såpass "fair" at han ikke krever noe. Og i TS sitt tilfelle ville nok annenhver helg samvær fungert best.

De gjelder ved samværsavtale eller praksis for samvær som har vært praktisert. JF barnlova.

Se kapittel samvær.

[Gjest myr]

Så siden far til ungene mine fant seg ei ung blondine å bytte meg ut med skulle far straffes med å ikke se ungene så mye... Det villd kun gått ut over ungene.

[Kontormus]

Samvær er barnas rett til å være sammen med begge foreldrene. Hvis det ikke fungerer for dem, så er det det som teller!

[Gjest Gjest]

En samværsavtale kan fint endres dersom den i praksis ikke fungerer. Og barnas ønsker veier tungt her. Far eller mor har i utgangspunktet ingen rettigheter, men det har barna. Og de har jo ytret at slik som samværet nå er, fungerer ting dårlig. Barnelov eller ei..