Har ikke lyst til å komme i skyggen av barnet!

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lyst på barn med kjæresten av en enkel grunn: Jeg vil ikke bli nummer 2!

Er jeg alene om å tenke sånn? Å ikke ha lyst til å være et middel for andres ønske om barn.

Anonym poster: a0a9c0b31b81291c697fe9f881dc6703

[Hulderen]

Det er helt ulik type kjærlighet man føler for et barn og sin partner, så de konkurerer ikke. Så det er ingen grunn til ikke å få barn.

Mn om du føler at din partner ikke elsker deg, men bare vil ha deg som et middel til å få barn, så finn deg en annen. Ikke få barn før du virkelig ønker det selv.

[challenger]

Nei, du er ikke alene om å tenke sånn. Spesielt tenker jeg på dette i forbindelse med å få en datter, da blir man kanskje ikke "jenta i hans liv" lengre. Nettopp dette er grunnen til at jeg vil ha en gutt:p

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke alene om å tenke sånn. Spesielt tenker jeg på dette i forbindelse med å få en datter, da blir man kanskje ikke "jenta i hans liv" lengre. Nettopp dette er grunnen til at jeg vil ha en gutt:p

Du fatter at kjærlighet til deres felles datter og kjærlighet til deg ikke er samme greie!!?

Anonym poster: 31364cd1a245539ff93f93aecd7574ba

[challenger]

Du fatter at kjærlighet til deres felles datter og kjærlighet til deg ikke er samme greie!!?

Anonym poster: 31364cd1a245539ff93f93aecd7574ba

Ja selvfølgelig, men det er noe med det likevel liksom. Har sikkert noe med at jeg alltid har vært vant til å være eneste jenta i familien, og har blitt litt bortskjemt med å faktisk være "jenta til alle sammen". Og det vil jeg også være til min kjære, ikke nummer to fordi dattera er "favorittjenta" på en måte.

Jada, veit det er teit å tenke slik, men sånn er det bare:)

[Gjest RockOn]

Hvis du ikke vil ha barn, så lar du ingen tvinge deg til dette.

Det andre, du må oppleve å få barn før du slutter å bekymre deg for om det går utover parforholdet.

[AnonymBruker]

Ja selvfølgelig, men det er noe med det likevel liksom. Har sikkert noe med at jeg alltid har vært vant til å være eneste jenta i familien, og har blitt litt bortskjemt med å faktisk være "jenta til alle sammen". Og det vil jeg også være til min kjære, ikke nummer to fordi dattera er "favorittjenta" på en måte.

Jada, veit det er teit å tenke slik, men sånn er det bare:)

Nei, jeg tror ikke du forstår. Du kommer fortsatt til å være jenta hans og kjæresten hans. Og jenta til resten av familien. Hvis dere får en jente, så vil det være jenta DERES. Et barn går foran en partner, sånn er det bare, men det vil ikke si at man er mindre glad i en partner enn man var før man fikk barn.

Jeg forstår at du er bortskjemt ja, og mer enn en smule egoistisk. Men forhåpentligvis så forandrer du deg da du får barn. Håper ikke du begynner å konkurre med barnet ditt, det finnes de også..

Anonym poster: 3f3a9dea28a44a6d5e17f2a37abf9d6b

[AnonymBruker]

Fatter ikke at folk driver å sammenlikner to helt forskjellige former for kjærlighet. En partner vil alltid være nr. 1 i livet som elsker, bestevenn og livsledsager. Et barn kan aldri ta den plassen.

Får man barn så er man sammen om å elske det barnet like høyt. Det fjerner ikke kjærligheten man har for hverandre fra før. Det er plass til begge deler.

Anonym poster: e6ac550aa7982f64b92452b3c9cae643

[AnonymBruker]

Du er nok ikke alene om å tenke sånn, nei, men du passer nok ikke til å få barn, da

Men du sier jo selv at du ikke ønsker barn, så den saken er jo grei!

Anonym poster: e73a6feb29fd601cb1fed168ba094426

[AnonymBruker]

Selv om man får en jente, vil man jo alltid være dama til, kona til, elsklingen til og den store kjærlighet til mannen sin, man konkurrerer ikke med barna.

Anonym poster: a9f1c42c278f8f84c02f8ab01d7e1b5f

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke alene om å tenke sånn. Spesielt tenker jeg på dette i forbindelse med å få en datter, da blir man kanskje ikke "jenta i hans liv" lengre. Nettopp dette er grunnen til at jeg vil ha en gutt:p

Hadde ikke gutten din (selv om han kanskje ikke er en gutt lengre, men mann) vært gutten din lengre om dere fikk en sønn? Hadde kjærligheten din til han forandret seg?

Anonym poster: a9f1c42c278f8f84c02f8ab01d7e1b5f

[hjärterdam]

Kjærligheten jeg har til barnet mitt kan ikke sammenlignes eller erstattes med noen, på samme måte som at kjærligheten til en partner ikke konkurrerer med et barn.

Min far har en kone og tre døtre - han kaller oss alle jenta si og klarer å vise oss alle kjærlighet.

[Gjest Erja]

Kjærligheten man har til barna vil alltid komme foran kjærligheten til en partner.

[Marsipan]

Hvis man er så selvsentrert som TS framstår, er det vel kanskje mest fornuftig å la være å få barn...

[challenger]

Hadde ikke gutten din (selv om han kanskje ikke er en gutt lengre, men mann) vært gutten din lengre om dere fikk en sønn? Hadde kjærligheten din til han forandret seg?

Anonym poster: a9f1c42c278f8f84c02f8ab01d7e1b5f

Nei for min del hadde det ikke forandret seg. Men det er den andre veien jeg er "bekymret" for, man veit jo aldri hvordan den andre parten ser på det liksom..

[AnonymBruker]

Nei for min del hadde det ikke forandret seg. Men det er den andre veien jeg er "bekymret" for, man veit jo aldri hvordan den andre parten ser på det liksom..

Så du er redd for at du skal bli sjalu på din egen datter fordi pappaen elsker henne?

Anonym poster: fa69b5323dbba322d9429a288f15cba8

[challenger]

Så du er redd for at du skal bli sjalu på din egen datter fordi pappaen elsker henne?

Anonym poster: fa69b5323dbba322d9429a288f15cba8

Ikke sjalu, men redd for å "miste" han til henne kanskje? At nå som han har fått ei ny jente i livet sitt er ikke jeg like viktig lengre.. Altså at ungen er nummer en uansett.

Sikkert tåpelig tenking, men..

[MissStiles]

Tråden er ryddet for personangrep.

MissStiles, mod

[Kåre Kålrabi]

Hjelpes.

[Britt Banditt]

Hjelpes.

Akkurat det samme tenkte jeg.

Jeg har barn, en datter, og for meg er dette helt absurde tanker..