Når svigermor ikke godtar forholdet

[Gjest Nesehorn]

Ei venninne av meg i slutten av 20-årene fant seg en kjæreste for en stund tilbake, et forhold som det tilsynelatende ikke var noe galt med. Men venninnen min har en medfødt sykdom/tilstand som gjør at hun ikke har utviklet fungerende eggstokker, og må gå på hormontilskudd resten av livet for å fungere. Hun har heller ingen eggceller, og kan derfor ikke få barn.

I begynnelsen av forholdet var det ingen problemer, de flyttet sammen, og det meste så lovende ut. Helt til hans mor fikk greie på tilstanden hennes. Moren hans ble sint, og mente at hun ikke var egnet som kjæresteemne for sønnen i det hele tatt, lagde krangler og prøvde å "fryse" henne ut av familien og forholdet. Det kom litt frem mellom linjene at svigermor drømte om å få barnebarn, og denne drømmen falt litt i grus. Sønnen hennes hadde hele tiden vært klar over at hun ikke kunne få barn, helt siden før de ble kjærester.

Noen måneder senere sprakk forholdet, med tårer og sorg for begge parter, selv om ingen av dem egentlig ville gå fra hverandre. De orket bare ikke mere krangel og innblanding fra moren hans, fordi hun ringte og kom på besøk omtrent hver eneste dag for å lage krangel og hakke på kjæresten til sønnen sin. Venninnen min er helt knust, og orker ikke tanken på noen gang å skulle gå inn i noe nytt kjæresteforhold igjen.

Jeg fikk høre om dette etter at forholdet var slutt, og fikk det bekreftet av hennes nåværende eks-kjæreste. Jeg ble helt sjokkert over at det går an for noen mennesker å oppføre seg sånn. Men jeg har også fundert mye over hva de kunne ha gjort for å redde forholdet. Jeg har ikke kommet frem til noen fornuftige konklusjoner, så derfor deler jeg historien med dere her for å høre hva dere tenker at dere ville ha gjort.

Hva skal man gjøre, liksom?

[Wildy]

For det første; helt uakseptabel oppførsel av mor !

For det andre; det er en sønn her som burde ha satt foten ned for lenge siden,

[AnonymBruker]

Dette synes jeg var svakt av sønnen.

Anonym poster: e553dda839135626056dc14e4792a78f

[Hulderen]

De skulle ha satt klare grenser for svigermor. Latt henne tydelig fått vite at dette var sønnens valg. I verste fall flyttet langt unna, så hun ikke kunne komme på hyppig besøk. Men jeg ser at det er vanskelig, med tanke på venner, jobb, interesser.

Dette var veldig synd for jenta. Håper ikke det skremmer henne fra å gå inn i nye forhold.

[AnonymBruker]

sønnen burde jo satt ned foten mot sin mor da. er han voksen nok til å ha samboer er han jo voksen nok til å snakke med moren sin

Anonym poster: 01ffd2b9eb7f0d29cf8458948b3dc3c2

[Pria]

Jeg tror hun skal være glad for at hun ikke endte opp med den mannen siden han åpenbart ikke er i stand til å sette ned foten for sin mor. Hvis det virkelig er sant at hun kunne komme på besøk DAGLIG kun for å rakke med på henne er det et Guds under han hun i det hele tatt slapp inn i huset.

[Gjest Tirkes]

Det er nok ikke bare-bare å sette ned foten til sin mor eller å trekke opp grenser for sin mor. Skal man be henne fysisk holde seg unna og kutte henne ut av livet sitt? Eller skal man si fra at man er klinkende uenig i det hun farer frem med? Noe jeg har intrykket gutten i TS sin historie gjorde, ettersom det var daglig krangel med denne moren involvert. Da er det et alternativ igjen, og det er å kutte ut mor fullstendig.

Det skal egentlig noe til å sage over blodsbånd, selv om man er hårreisende uenige.

Det kan også være mer til historien som vi og som TS ikke vet. Kanskje mannen visste om dette, men at det var litt sårt - bare ikke sårt nok til å være en dealbreaker? Kanskje hadde de også andre problemer.

Jeg synes denne svigermoren virker som et svigermonster av rang, og burde ta seg ei pære og innse at det finnes andre muligheter, alt fra eggdonoasjon til adopsjon. Men det er veldig lett å være etterpåklok.

Alt vi kan gjøre nå er å håpe at den knuste jenta finner en mann som er mann nok for henne, men en familie som ønsker henne velkommen uten betingelser.

[Cathrine88]

Sønnen har vel blitt overkjørt av bulldosermoren sin hele livet og derfor ikke utviklet ryggrad. Tragisk.

[AnonymBruker]

Det er nok ikke bare-bare å sette ned foten til sin mor eller å trekke opp grenser for sin mor. Skal man be henne fysisk holde seg unna og kutte henne ut av livet sitt? Eller skal man si fra at man er klinkende uenig i det hun farer frem med? Noe jeg har intrykket gutten i TS sin historie gjorde, ettersom det var daglig krangel med denne moren involvert. Da er det et alternativ igjen, og det er å kutte ut mor fullstendig.

Jo, det er det faktisk. Når mor er i ferd med å ødelegge voksenlivet til sin sønn så setter man ned foten. Det er ikke nødvendig å kutte kontakten helt, men å si klart i fra at dette har ikke mor noe med og man vil ikke at hun tar det opp igjen. Da kan man legge på røret eller avbryte samtalen hvis det blir tatt opp igjen. Det er veldig viktig for alle voksne mennesker å lære seg og sette grenser for andre. Gjør man ikke det blir man overkjørt og gir styringen over livet sitt til andre.

Anonym poster: e553dda839135626056dc14e4792a78f

[Gjest Gjest]

Venninnen din skal være glad for å bli kvitt den der veiklingen som var den fyren. Enn at han lot mora få lov til å hakke på henne på den måten.

[AnonymBruker]

Eh, jeg synes ikke man skal skylde på sønnen her. Hvem vet hva han har forsøkt, det finnes en håndfull grusomme kvinnemennesker der ute som lukker ørene for alt andre har å si, og kan være skikkelig ekle!

Og når alt kommer til alt, er det skjelden en sønn vil forkaste og hive ut sin mor til fordel for en kjæreste, dessverre..

Grusomt gjort av svigermoren i allefall, for et fælt kvinnemenneske, æsj!

Anonym poster: 588e5117105664b5e9058405d596335d