Er dere fornøyde med valgene dere har gjort i livet?

[tenker]

Jeg spiste middag med noen litt yngre folk for ikke så lenge siden, og det fikk meg til å tenke...

Så annerledes jeg var, den gang jeg var 18/19! Så mye mer tøysete, fnisete, optimistisk og smånaiv! Jeg hadde sikkert bekymringer da også, men jeg husker dem i alle fall ikke. The future was so bright... I had to wear shades. Skulle gjerne hatt den tida igjen, jeg :Drømmesmiley:

Her jeg sitter i dag, føler jeg meg skeptisk og kynisk i forhold. Jeg har erfart og opplevd ganske mye negativt og vanskelig siden den gang. Jeg har det egentlig ikke så ille i dag, men den samme åpne, livsglade, superoptimistiske jenta blir jeg nok aldri. Joda, erfaringene har modnet meg og sikkert gjort meg til en "dypere" og mer grublende person. Men jeg er ikke sikker på om det er verdt prisen jeg har betalt.

Dette ble sikkert litt vagt, men hvordan er det med dere? Forhold, valg av utdannelse, jobb, barn (man angrer jo ikke på dem, men likevel), flytting, osv. Er drømmene blitt oppfylt? Har dere klart å leve etter at "veien blir til mens man går", og ikke sett dere så mye tilbake? Jeg tilbringer ikke tiden med endeløse grublerier, men det er noen ganger jeg sørger litt over den jenta jeg engang var.

[Gjest Queenie]

Å nei, livet ble nok ikke helt som planlagt... Har snublet i for mange tuer og vært nede i altfor mange grøfter. Skulle nok vært litt mer kynisk, og ikke trodd så godt om alle. Melt min egen kake mer, kanskje?

Jeg har gjort mange valg jeg har angret på i etterkant. Først og fremst når det gjelder forhold, tror jeg. Mye jeg gjerne skulle hatt ugjort der...

Også angrer jeg på at jeg begynte å røyke for 20 år siden... :-?

[Barbie]

Nei, livet ble langtfra som jeg hadde tenkt.

Jeg fikk et dårligere liv enn jeg hadde håpet.,

Noe er jeg selv skyld i, noe kan andre lastes for.

Jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg aldri har vært 100% lykkelig.

Livet er greit nå, men jeg har mye dritt i ryggsekken som er ødeleggende.

Det meste hadde vært annerledes, om jeg bare fikk en sjanse til.

[Rannva]

Alt i alt er jeg veldig fornøyd.

Eneste jeg angrer på, er et katastrofeekteskap jeg ikke burde hatt. Men på den andre siden har jeg lært mye og vokst på erfaringen, og det har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag.

Men så er jeg bare 24,5 år, og har kanskje noen feil "waiting to happen" i fremtiden..

[tuji]

Jeg har valgt riktig mann og riktig yrke, så så langt er jeg fornøyd!

[Suzy]

Jeg har gått på trynet utallige ganger, hatt det helt forferdelig og angrer ikke på noe.

NÅ har jeg det nemlig bra og det jeg har gjort på veien hit har modnet meg og gitt meg erfaringer som holder livet ut

[Gjest Moonshadow]

Jeg har tatt mange dårlige valg i mitt liv men angerer ikke på noen av dem.. Det har gjort meg til en sterk og forsåelsesfull person.

[VesleBråka]

Jeg skjønner hva du mener, før hadde jeg så mye ungdommelig overmot, alt jeg prøvde meg på fikk jeg til (litt fordi jeg er sta, litt fordi jeg hadde flaks), store forventninger til fremtiden og hva den måtte ha. Det har gått veldig bra, bl.a. har jeg fått meg en utdannelse jeg er ganske fornøyd med og en mann bedre enn jeg noengang turde håpe på. De siste par årene med nedgangstider har derimot gitt meg og min fremtidsoptimisme en knekk. Jeg har måttet innse at livet blir ikke alltid som man tror, og de fleste forutseer ikke tunge dager når man står ved start-linjen. Nå er ikke alt tapt, jeg er i begynnelsen av en karriere jeg håper skal gå seg til og bli bra. Men jeg har ikke den sikkerheten i meg lengre, at jeg VET at det blir bra. Jeg har lært litt om livet og hvilke veier det tar. Jeg er fortsatt såpass optimist at jeg tror resten også har stort potensiale til å bli bra, men akkurat nå er jeg ikke den sorgfrie lykkelige sommerfuglen jeg var før. Jeg håper imidlertid å komme noenlunde tilbake dit igjen, har bare et par motbakker å krabbe over først.

[tenker]

Så bra for dere, dere som sier at dere har gått på trynet og bare blitt sterkere av det! Selv tror jeg jeg har det mer som Barbie:

Livet er greit nå, men jeg har mye dritt i ryggsekken som er ødeleggende.

Jeg har nok blitt klokere og antagelig sterkere, men tror aldri jeg kommer til å føle meg så glad, lykkelig, positiv og optimistisk som da jeg var (helt) ung.

[Mossa]

Jeg har et flott yrke, et flott hjem og en deilig kjæreste.

Alle valgene jeg har tatt opp gjennom årene har ført meg hit jeg er i dag....derfor jeg er svært glad for at jeg har tatt akkurat de valgene, og at jeg tryna alle de gangene!!

[Gjest Ethereal]

Alle kan vi vel angre på ting vi har gjort og sagt, men allikevel er det summen av erfaringer som gjør oss til den vi er.

Jeg hadde kanskje aldri noen sterke forestillinger om hvordan livet skulle bli, bortsett fra at jeg skulle jobbe innen akademia, som jeg gjør. I tillegg har jeg hatt et sterkt ønske om å reise mye, som også egentlig er oppfylt (bare at det meste er reiser i forbindelse med jobb, og innenfor Europa).

I valget av menn har jeg snublet til tider, som de fleste, men i ettertid kan jeg ikke si at jeg angrer. Som tjueåring var jeg kjepphøy, skråsikker og prinsippfast til tusen, men kanskje ikke alltid like sympatisk som person.

Så ja, jeg er fornøyd med livet slik det er blitt!

[Maetzii]

Alle kan vi vel angre på ting vi har gjort og sagt' date= men allikevel er det summen av erfaringer som gjør oss til den vi er.

Veldig godt oppsummert... Det er nemlig ikke enkelttingene jeg angrer på, men at de tilsammen har gjort meg slik jeg er idag.

[Timian]

Hmmm... jeg savner også den lykkelige og uvitende jenta jeg var som en del yngre *mimre*...

Har det godt nå, men skulle vel vært foruten noen trinn på veien! Skulle blant annet valgt en annen utdannelse om jeg kunne begynne på nytt..

Synes fortsatt jeg er ganske ung med mine 26 år! Har ikke vært gift, fått barn, tatt abort, røykt, prøvd stoff eller andre ting jeg selv ser på som drastiske valg.. :-?

Men føler nå engang at livet har mer å by på enn det jeg har akkurat nå!

Kjæresten min er super, og vi har det bare bedre og bedre etter min mening! Så ting ser ut til å gå den rette veien

Nå gjelder det bare å bli ferdig med studiene og få meg en jobb med noe HELT annet enn det jeg er utdannet til... :oops:

[Quinden]

Har valgt rett mann, men feil utdannelse, noe jeg har angret bitter på i mange år. Men nå har jeg søkt høyskolen så får vi se...

[Gjest Poirot]

Kjenner meg godt igjen i det Tenker skriver.

Men så kom jeg til å tenek på en samtale ejg hadde med han jeg var sammen da jeg var 17-18 år og vi gikk tur. Da snakket vi om hvor mye bedre det var å være på barneskolen, for da var alt problemfritt.... Men jeg vet jo at jeg hadde mitt å slite med da også (selv om det var en mindre standard enn nå, men det visste jeg jo ikke da!)

Hjernen vår glemmer mye av det triste man har opplevd, det virker derfor ofte som om det er verst nå.

Det JEG synes er vanskelig er at siden jeg var 6 har jeg hatt en vei å gå. Nå er jeg kommet til den ferdigstakede veiens ende, men det er ingen jobb i sikte. Og det er ikke noe gøy, for da kommer jeg meg ikke videre.

[Kalas]

Men så kom jeg til å tenek på en samtale ejg hadde med han jeg var sammen da jeg var 17-18 år og vi gikk tur. Da snakket vi om hvor mye bedre det var å være på barneskolen, for da var alt problemfritt.... Men jeg vet jo at jeg hadde mitt å slite med da også (selv om det var en mindre standard enn nå, men det visste jeg jo ikke da!)

Sant, sant. Ting var like vanskelig da vi var små, det er bare perspektivene på ting som har blitt litt annerledes. Jeg husker ennå hvor grusomt jeg hadde det som niåring - det at jeg ikke hadde fått solgt alle maimerkene mine lå over meg som en mare! For ikke å snakke om alle jentene i klassen som ikke ville være sammen med meg fordi jeg var barnslig.

Det er få valg jeg angrer på her i livet. Angrer på at jeg lot meg påvirke til å gå handel og kontor i stedet for språklinja. Også angrer jeg på at jeg har tilgitt vel mye fra endel dustete menn...

[Tusenfryd]

Jeg angrer ingenting jeg har gjort, men innser vel at jeg kunne gjort enkelte ting annerledes. Mht utdannelse fx.

Mannen i mitt liv kunne jeg ønske jeg hadde møtt før, men samtidig så hadde jeg neppe vært klar for ham tidligere.

I det store og det hele er jeg fornøyd med livet mitt - MEN det er annerledes enn jeg hadde forestilt meg det.

[Shantee]

Reagerer på at så mange ser tilbake på ungdommen som en sorgenfri periode, der man kun lo og var lykkelig. Jeg er 18 år(19 senere i år) og har ikke overskudd til å være "lykkelig". Jeg verken jobber eller har kjæreste, og tør ikke tenke på hvor stresset jeg skulle ha vært da. Saken er at jeg har hele tiden har for mye å gjøre; skole(!), trening og andre aktiviteter. Rekker jeg ikke over noe får jeg dårlig samvittighet.

Jeg kan heller ikke si at jeg deler det synet mange av dere hadde på framtiden da dere var på min alder. For min del ser jeg ikke noe lyst på framtiden i det hele tatt. Vet fremdeles ikke hva jeg skal bli..

Nå ser det vel ut som jeg er en svært deprimert person, men det er jeg altså ikke.

Har ikke fått gjort så mye som jeg angrer på. Kunne kanskje ha tatt mer sjanser.. Angrer selvfølgelig at jeg begynte å røyke da jeg var 13, selv om det kun var "fest" røyking. Ble til kafé røyker og av-og-til røyker, og dette er litt vanskelig å venne seg av med(lol).

[:-) anna]

Hmm det høres ut somom noen av dere opplever livet som noe dere er utsatt for istedet for noe dere nyter å få være med på.

Det er jeg ikke enig i.

Jeg synes at det å angre på ting man har gjort er litt sånn bortkastet energi. Kanskje hadde man blitt lykkeligere hvis bare man hadde valgt annerledes, men det vet man aldri... man kunne faktisk blitt mer ulykkelig også. Og det er i allefall helt sikkert at man ikke hadde hatt et perfekt liv uansett hva man hadde valgt.

Om man vil bli lykkelig må man stå for valgene man gjør og ikke tro at lykke er å gjøre de rette valgene... Her i landet har de fleste av oss all grunn til å være lykkelige. Og lykke er noe man velger... det handler i stor grad om å se etter. (For de fleste av oss... )

"Hvorfor klage under stjernene over mangelen på lyse punkter i ditt liv. "

...sa... var det Wergeland

[Gjest Chica]

Nå er jeg "bare" 24 år, men hittil er jeg svært fornøyd. Det eneste jeg kommer på i farten er at jeg burde kanskje valgt en videregående skole med bedre miljø på. Jeg valgte en såkalt bra skole, valgte den på grunn av bra faglig rykte. Jeg kom i en klasse med veldig forsjellige folk, og vi ble aldri ordentlig kjent. Jeg fikk noen venner på vgs, som jeg fortsatt har kontakt med, mens mange i klassen hilser knapt på hverandre når man møtes... Angrer derfor litt på at jeg ikke sjekket mer om miljøet før jeg søkte meg dit. Men, selvfølgelig kunne det ha blitt sånn på andre skoler også. Heldigvis hadde jeg en bra vennegjeng fra ungdomskolen som jeg tilbragte fritiden med, vi har fortsatt god kontakt.