Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er slutt. Jeg klarer ikke stoppe å grine, hulker ukontrollert. Han elsker meg fortsatt, og jeg elsker han. Men det ble nettopp slutt. Det gjør så vondt.. Jeg vil ikke være alene.. Jeg vil kysse han mer, jeg vil holde han. Jeg angrer. Vil ikke gjøre det slutt likevel. Jeg klarer det ikke. Jeg angrer for at jeg gjorde det slutt, men han mener det er for det beste. Han er lei av at jeg tviler, han har tvilt selv. Så han mener det må bli slutt nå. Så nå sitter jeg her alene. I vår leilighet. Alene. Han gikk til en kompis. Jeg griner. Og griner. Han var min første kjæreste. 3 år holdt vi sammen. I oppturer og nedturer. På de gode dagene er han min utvalgte, han jeg skal bli grå og gammel med. Vi kranglet sjelden, elsket hverandre høyt. Men vi ville forskjellige ting i fremtiden. Vi ville bo på forskjellige steder. Tenk at noe så trivielt skal ødelegge kjærligheten. Jeg kjenner jeg hater han litt for å ikke prøve hardere. Hvorfor kunne han ikke inngå komprimiss med meg. Jeg kunne strukket meg langt, men jeg kan ikke gi opp alt for han, ikke når han ikke er villig til å gjøre det samme tilbake. Jeg er redd for å være alene. Jeg er ensom. Kommer aldri til å oppleve denne kjærligheten igjen. Dette var spesielt. Vi passet aldri sammen, men følelsene for hverandre var så intense at vi ble sammen likevel. Selv om jeg visste det ikke kunne funke i lengden. Men jeg klarte ikke holde meg unna, og i alle 3 årene har jeg tenkt på å gjøre det slutt. Fornuften ville gjøre det slutt, og i dag fikk fornuften det som den ville. Følelsene og hjertet derimot er knust i fillebiter. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er apatisk. Er redd, Er ensom, er trist. Så forbanna trist. Savner kjæresten min. Det har gått 1 time, og jeg savner han. Tårer over alt. Hvor skal jeg bo? Det gjør så vondt. Vet ikke hvorfor jeg skriver alt dette. Masse uforståelig pjatt. Tenkte vel at det skulle hjelpe. Det gjorde det ikke. Jeg har det vondt inni meg. Hvorfor kunne ikke dette funke??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vet ikke om det hjelper at jeg sier det, men du gjorde nok det rette. Vil man forskjellige ting med livene sine, blir det veldig vanskelig å være sammen. Men klart det gjør vondt. Du får trøste deg med at det vil bli bedre, selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå. Du må bare ta tiden til hjelp, innse at det vil gjøre vondt en tid framover, og bare prøve å holde ut så godt du kan. Sender deg en stor klem :klem:

Gjest Emmanuelle
Skrevet (endret)

Har hatt det akkurat likedan som deg, masse følelser men vi passet ikke sammen i dagliglivet, gjorde det slutt omtrent annahver dag i 3 år men fant alltid tilbake igjen.

Nå, flere år senere. er jeg sjeleglad for at det er slutt, men jeg er også veldig takknemlig for at det skjedde.

Har ikke flere råd å gi deg annet enn at det er en mening med alt og at det blir bedre :)

Endret av Emmanuelle
Gjest Elissima
Skrevet

Føler med deg, er i samme situasjon selv. Trist å høre at du også gråter, klem til deg :klem:

Når man ikke vil/kan endre livssituasjon eller framtidsplaner så blir det vanskelig. Da vil han ikke nok tenker jeg. Og da er ikke han den rette for deg likevel. Bare send meg pm om du vil, så kan vi oppmuntre hverandre. Ikke stort annet enn å ta tiden til hjelp.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg kan ikke si annet enn at jeg føler med deg. Er snart tre uker siden det ble slutt med meg og eksen, men det gjør fortsatt så vondt! Vi var sammen i 3år.

Jeg sitter også igjen med den følelsen av at han er en dritt som ikke en gang gidder å prøve hardere, men kanskje det rett og slett er det beste. Det blir bedre, men det er jo helt j**** i starten. Gråt masse, få det ut og det er rart å si det, men det beste er å være fra han en periode. Ikke tenk for mye, det er det som gjør alt verre.

:hug:

Skrevet

Føler så sykt med deg.

Jeg har en kjæreste jeg elsker og gjerne vil bygge fremtiden min med, men vi er for like. Vi er for sterke personer satt sammen. Vi kan krangle over ingenting. Og ingenting gir mening. Nå er han usikker. Jeg føler meg sikker på at han er riktig og at vi bare må lære oss å la den andre vinne litt innimellom.. Så jeg går med klump i magen, dumper han meg i nærmeste fremtid eller ikke.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...