Lei av livet og mannen - gå nå?

[Gjest drittlei]

Jeg er 34 år, gift og ingen barn. Jeg er så lei av mannen min, og blir fysisk uvel av tanken på han. Jeg har vært på reise i to uker nå, men jeg savnet han ikke og ikke glad for å se han igjen. Sitter med en følelse av at livet passerer forbi, og det er ikke dette livet jeg vil ha.

Han er så ekstremt egoistisk. Aldri gjør han noe for å glede meg, eller gjør noe han egentlig ikke vil fordi han vet det vil gjøre meg glad. Jeg jobber mer enn han, tjener mer enn han, handler alt, lager all mat, gjør alt husarbeide osv.

Så hva gjøre? Gå? Det føles så trist å skulle være 34 år, singel og barnløs. Hva skjedde egentlig, Hvordan havnet jeg her, er spørsmål som kverner i hodet.

Jeg savner "glade meg".. Nå er jeg bare trist og lei meg.

Mannen sier ikke stort, og jeg tenker at han må være lei og. Det kan jo ikke være moro å ha en dame som alltid er sur og negativ.

Æsj.. hvordan ble livet slik?

jeg har mange tilbud fra andre menn, men jeg har aldri vært utro og kommer nok heller aldri være det.

[AnonymBruker]

Om du får tilbud fra mange menn så forblir du vel ikke singel lenge uansett. Men tror du bør snakke med mannen din for å finne ut om det er noen vits å fortsette.

Anonym poster: f32592a3ee6b97cd8d0e2ebdd4e69ace

[AnonymBruker]

Gjør du noe for han da?

Anonym poster: 7dc6e48df1d42f459f3833bb63eb6172

[Gjest TS]

Gjør du noe for han da?

Anonym poster: 7dc6e48df1d42f459f3833bb63eb6172

Ja. Jeg lager all mat, spør han hver dag hva han ønsker til middag og lager dette, rydder huset, kjøper sexy undertøy, hans stil i huset/interiør osv. Men får ingenting tilbake.

[Gjest Lille-pus]

Jeg er 34 år, gift og ingen barn. Jeg er så lei av mannen min, og blir fysisk uvel av tanken på han. Jeg har vært på reise i to uker nå, men jeg savnet han ikke og ikke glad for å se han igjen. Sitter med en følelse av at livet passerer forbi, og det er ikke dette livet jeg vil ha.

Han er så ekstremt egoistisk. Aldri gjør han noe for å glede meg, eller gjør noe han egentlig ikke vil fordi han vet det vil gjøre meg glad. Jeg jobber mer enn han, tjener mer enn han, handler alt, lager all mat, gjør alt husarbeide osv.

Så hva gjøre? Gå? Det føles så trist å skulle være 34 år, singel og barnløs. Hva skjedde egentlig, Hvordan havnet jeg her, er spørsmål som kverner i hodet.

Jeg savner "glade meg".. Nå er jeg bare trist og lei meg.

Mannen sier ikke stort, og jeg tenker at han må være lei og. Det kan jo ikke være moro å ha en dame som alltid er sur og negativ.

Æsj.. hvordan ble livet slik?

jeg har mange tilbud fra andre menn, men jeg har aldri vært utro og kommer nok heller aldri være det.

Hva gjør han da ?

Du er sikker på at du ikke har havnet i den fellen at du plutselig har begynt å se på ham som 'mindreverdig' nettopp fordi han ikke jobber mer enn deg, tjener mer enn deg, kler seg penere, trener mer, hjelper mer til på kjøkkenet, handler mer osv. ?

[Gjest Fleecejakke]

Bedre lykkelig alene.

[AnonymBruker]

Altså, alvorlig talt, hvorfor bli i et forhold der du bare dras ned, mister energi og ikke føler at du får noe tilbake? Hvis han hadde vært syk, hvis det var noe han ikke kunne noe for, hvis ting kanskje forandret seg til det bedre etter hvert, så hadde situasjonen vært en annen.

Men det å bli i et forhold hvor du bare tappes for energi hver eneste dag kommer bare til å slite ut deg og det kommer igjen til å gå ut over barna.

Jeg mener det samme som flere andre her, at du burde gå dine egne veier, han er tydeligvis alt langt på vei på sine... Jeg er sikker på du kommer til å få igjen mye energi på det faktisk og du kommer til å oppleve det som en lettelse å bli singel plutselig faktisk! Det er jeg sikker på!

Anonym poster: 3b4ed653c3b038c89c0fd9b66ee9887b

[Gjest TS]

Hva gjør han da ?

Du er sikker på at du ikke har havnet i den fellen at du plutselig har begynt å se på ham som 'mindreverdig' nettopp fordi han ikke jobber mer enn deg, tjener mer enn deg, kler seg penere, trener mer, hjelper mer til på kjøkkenet, handler mer osv. ?

Jo, kanskje...

Men hvorfor vil han ikke gjøre noe for å glede meg. Han skal bestemme alt vi skal. Sofa, kjæledyr, Tv, interiør++++ ALT skal være på hans premisser. Når jeg sier imot og hva jeg vil bir han bare dritsur. Nå tenker jeg "Hvorfor skal jeg gidde jenke meg når han trumfer gjennom sine meniger og driter i mine ønsker.

Jeg ønsker meg så inderlig barn og en katt, men neida.. Barn kan han ikke for at han ikke kan gi meg, men hvordan kan han da nekte meg katt når dette hadde gjort meg så glad?

[Gjest Lille-pus]

Og hvordan tror du historien vil være om han fortalte den ?

Edit: En overflødig konsonant fjernet.

Endret 16. mars 2013 av Lille-pus

[Gjest TS]

Altså, alvorlig talt, hvorfor bli i et forhold der du bare dras ned, mister energi og ikke føler at du får noe tilbake? Hvis han hadde vært syk, hvis det var noe han ikke kunne noe for, hvis ting kanskje forandret seg til det bedre etter hvert, så hadde situasjonen vært en annen.

Men det å bli i et forhold hvor du bare tappes for energi hver eneste dag kommer bare til å slite ut deg og det kommer igjen til å gå ut over barna.

Jeg mener det samme som flere andre her, at du burde gå dine egne veier, han er tydeligvis alt langt på vei på sine... Jeg er sikker på du kommer til å få igjen mye energi på det faktisk og du kommer til å oppleve det som en lettelse å bli singel plutselig faktisk! Det er jeg sikker på!

Anonym poster: 3b4ed653c3b038c89c0fd9b66ee9887b

Ja, jeg tenker og slik nå, Jeg har vært lei lenge, men for føste gang tenker jeg nå at jeg faktisk må gå. Livert er for kort til å leve slik. Jeg gruer meg til alt. Selge hus og alt det praktiske, og det å sovne og våkne alene. Men det er nok verdt det. Jeg vil ikke være med en mann som alltid setter seg selv først.

[Gjest TS]

Og hvordan tror du historien vil være om han fortalte den ?

Edit: En overflødig konsonant fjernet.

Han vil nok si at at frholdet er "OK". Men at jeg er sur og gnåler om mye. At jeg ikke forstår han. At jeg er ryddenazi. At jeg gnåler om katt og barn selv om jeg jo VET at han ikke vil.

Men jeg tror det vil overraske han om jeg faktisk går.

[waco]

Jeg er 34 år, gift og ingen barn. Jeg er så lei av mannen min, og blir fysisk uvel av tanken på han. Jeg har vært på reise i to uker nå, men jeg savnet han ikke og ikke glad for å se han igjen. Sitter med en følelse av at livet passerer forbi, og det er ikke dette livet jeg vil ha.

Han er så ekstremt egoistisk. Aldri gjør han noe for å glede meg, eller gjør noe han egentlig ikke vil fordi han vet det vil gjøre meg glad. Jeg jobber mer enn han, tjener mer enn han, handler alt, lager all mat, gjør alt husarbeide osv.

Så hva gjøre? Gå? Det føles så trist å skulle være 34 år, singel og barnløs. Hva skjedde egentlig, Hvordan havnet jeg her, er spørsmål som kverner i hodet.

Jeg savner "glade meg".. Nå er jeg bare trist og lei meg.

Mannen sier ikke stort, og jeg tenker at han må være lei og. Det kan jo ikke være moro å ha en dame som alltid er sur og negativ.

Æsj.. hvordan ble livet slik?

jeg har mange tilbud fra andre menn, men jeg har aldri vært utro og kommer nok heller aldri være det.

Heldig han mannen din som har en så lite egoistisk dame som elsker å dra på fjorten dagers tur og ikke en gang savner mannen når hun kommer hjem! - Det hele blir forklart med at det er HAN som er egoistisk?

[waco]

Han vil nok si at at frholdet er "OK". Men at jeg er sur og gnåler om mye. At jeg ikke forstår han. At jeg er ryddenazi. At jeg gnåler om katt og barn selv om jeg jo VET at han ikke vil.

Men jeg tror det vil overraske han om jeg faktisk går.

Kanskje han har det vondt fordi du ikke er fornøyd med ham selv om han er fornøyd med deg?

[AnonymBruker]

Det skjer ikke ofte, men enig med waco her. Ironien er voldsom.

Anonym poster: b4b3cda3e910b98c86b05347f38e4146

[Gjest x]

ærlig talt folkens.. skjerp dere!

ts, bryt forholdet og gå.

[HHH]

Ta ansvar for ditt eget liv! Det er vel ikke trist og være singel og barnløs som 34 åring, mange er det. Og kanskje om et år eller to så har du den mannen du ønsket deg og et barn på vei (om det er det du vil) Eller så lever du et liv med deg selv hvor du koser deg og nyter livet med bare deg selv, og ikke noen teit mann som gjør deg trist.

[HHH]

Heldig han mannen din som har en så lite egoistisk dame som elsker å dra på fjorten dagers tur og ikke en gang savner mannen når hun kommer hjem! - Det hele blir forklart med at det er HAN som er egoistisk?

Så du mener det er mindre egoistisk og late som at man savner han når man er borte og glad for å se han når han kommer hjem, når man egentlig ikke har noen av de følelsene?

Det som er egoistisk er å gå rundt og lure andre om hva man føler for å få en følelse av at man ikke er egoistisk.

Alle må ta hensyn til sine egne følelser, det er først når man gjør dette at man kan tenke på andre.

[Gjest BettyBoop]

Gjør du noe for han da?

Anonym poster: 7dc6e48df1d42f459f3833bb63eb6172

fikk du med deg at hun gjør absolutt alt av husarbeid hjemme i tillegg til at hun jobber mer enn han?

[Hulderen]

Du sier det vil bli trist å være 34 år, singel og barløs. Er det bedre å være 34, misfornøyd samboer uten mulighet til å få barn?

Blir du singel, er du et steg nærmere å finne en mann å få barn med. I det nye forholdet, ikke gå i den fella å gjøre alt. Del på husarbeidet fra dag en.

[waco]

Så du mener det er mindre egoistisk og late som at man savner han når man er borte og glad for å se han når han kommer hjem, når man egentlig ikke har noen av de følelsene?

Det som er egoistisk er å gå rundt og lure andre om hva man føler for å få en følelse av at man ikke er egoistisk.

Alle må ta hensyn til sine egne følelser, det er først når man gjør dette at man kan tenke på andre.

Kanskje det var litt feil å kalle typen egoistisk? Hva egoistisk har typen gjort? Jeg har lest mye egoistiske handlinger trådstarter har gjort, men ingen typen har gjort.

Hvordan egoist er typen til trådstarter etter din mening?