Jeg orker ikke å være rundt folk hele tiden! *fosterstilling*

[Gjest BabyBlue]

Tingen er det at jeg har en venninne som har mistet en del venner over en kort periode pga. diverse årsaker (krangler, noen som ruser seg, endring i livssituasjon). Og nå vil hun være med meg - hele tiden! Jeg er veldig glad i henne og vi har det utrolig morro sammen, men problemet er at jeg lader batteriene mine når jeg er uten mennesker rundt meg, altså alene - hun er helt omvendt! Jeg synes det er verdens beste ting i verden å sitte på et rom, alene, i flere timer, og bare spille ps3 eller ligge i senga med en god bok. Kunne ha gått flere uker uten menneskekontakt, har gjort det uten problemer og stortrives. Hun på den andre siden lader batteriene sine med å være sosial, det å være alene en hel dag er uaktuelt for hennes del. Så selvsagt fører det til noen konflikter... nå har jeg i tillegg en fyr jeg holder på med ( ), og når jeg i tillegg er med henne ganske ofte kan jeg lett "henge" med folk opptil 5 ganger i uka. Det er altfor mye for meg! Jeg blir direkte dårlig og må da være helt alene i flere dager for å komme meg

Er det normalt? Jeg er ikke asosial og kommer godt overens med folk flest, men etter perioder med mye festing, filmkvelder med venner og jentekvelder blir jeg helt tømt for energi og MÅ være alene kjempelenge for å føle meg normal igjen.

Synes det er ironisk med tanke på at jeg var ensom på ungdomsskolen og savnet noen å være med - nå er kalenderen altfor full, og jeg savner alenetid som fy.

Er det noen som kjenner seg igjen?

[Minya]

Du er introvert, og det er mange av oss.

Bare si til henne at du trenger litt tid for deg selv også for å lagre litt energi. Hvis hun ikke forstår det, så lar du bare være å svare henne, eller åpne når du ringer på.

Noen ekstroverte mennesker må ha det inn med teskje, i dette tilfellet kanskje slegge.

Jeg takler heller ikke for mye sosialisering i løpet av kort tid. Jeg blir sliten, aggressiv og direkte sur om folk prøver seg med "Jammen du kan jo ikke sitte hjemme helt alene hele dagen!" Jo, det kan jeg vel! Det er slik jeg lader batteriene og får energi nok til å komme meg gjennom hverdagen.

[Gjest BabyBlue]

Hahahah! Ja, med slegge Jeg var alene hjemme i en uke fordi foreldrene mine dro vekk, og da brukte jeg hele uka på å sitte inne - alene! Eller, jeg gikk jo ut og trente og sånt, men hadde ingen form for menneskekontakt. Da jeg sa det til denne venninna mi fikk hun hakeslep og så på meg som om hun lurte på om jeg var feil skrudd sammen.

Jeg tror hun forstår det om jeg er tydelig, men hun er så forbanna seig! "Kom igjen da, bli med ut, pleeeeaaase?" Også ringer hun flørten min og sier at vi begge skal dra til han for å se film. Og da sitter jeg i saksa og drar ut med en hel gjeng allikevel. Jadda...

Vanligvis sier jeg bare at jeg er travel og trenger tid til jobb/skole i en uke, og da er mobilen min stille en lengre periode. Men nå vet hun at jeg har mye fri, og da ringer mobilen ganske ofte...

[Gjest Violetta]

Jeg skjønner deg godt jeg. Du må si fra og kreve egentid. Jeg også trenger det, men i en hverdag med mann og barn så blir det ikke mye av det..

[Botch]

Ja, jeg har det på samme måte. Jeg liker alenetid og må ofte ha noen korte øyeblikk alene når jeg er på fest og i selskap som varer en stund for å ikke bli for sliten.

Er ikke med venner så ofte, og har det ofte kjempegøy når jeg er, men det er fordi det er litt "sjelden vare" og da setter jeg veldig pris det, selv om jeg ikke føler at jeg har noen nære venner.

[AnonymBruker]

Jeg har det helt på samme måte. Kanskje jeg er hakket verre, for jeg kan få "pms"-tilstander med mye humørsvingninger og ingen energi til å gjøre husarbeid eller ting som MÅ gjøres om jeg ikke har fått alenetid iløpet av et par dager, noen ganger også holder jeg ut en uke.

Kjempe flaut og innrømme, og etter jeg fikk samboer og barn får jeg dekket så mye av menneskekontakten at jeg blir mentalt utslitt innimellom etter sykeperioder hvor mammaen trengs hele tiden blant annet. Dette går utover venner og familie utenom oss 3.

Anonym poster: 3864e0bbbb556a4701cbd7591566eb7b

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Glemmer aldri den gangen jeg bodde utenbys for å studere, og da fikk jeg nesten konstant besøk og det ble mer og mer slik at jeg gledet meg MER til venninnene skulle dra hjem igjen, enn at jeg gledet meg til å se dem igjen....Blir rett og slett kvalt av å være så hypersosial. O så er det slitsomt med folk som sier til meg "men du kan ikke være alene...!" når jeg opplyser at jeg skal være alene i helgen, men det er jo det jeg vil!

I dagens samfunn er det visst forbudt å være alene, er du alene, blir du automatisk sett på som en stakkar og ensom, det er ikek du som er feil skrudd sammen, det er samfunnet som er skrudd sammen feil :/

Anonym poster: 606bdf94dad0cd84ad98836aa8ad143c

[AnonymBruker]

Åh ja, utrolig slitsomt.

Jeg må vite når de drar igjen, de ukene det har vært for mye på planen. Foretrekker å være den som drar på besøk.

Anonym poster: 3864e0bbbb556a4701cbd7591566eb7b

[AnonymBruker]

Bare å skru av mobilen og ikke logge på face så får du litt fred og ro

Anonym poster: aec9e388324ff2c3ce2fa088aa6d1582

[Katniss]

Gjør som meg: skaff deg venner som du kan være "alene" sammen. Altså, skaff deg venner du kan bruke en hel dag på hver deres sofa med hver deres PC.

[Gjest BabyBlue]

Gjør som meg: skaff deg venner som du kan være "alene" sammen. Altså, skaff deg venner du kan bruke en hel dag på hver deres sofa med hver deres PC.

Har flere sånne venner. Men så har jeg også de få hypersosiale som er all over the place hele tiden. Det er så mye av de på en måte

[Katniss]

Har flere sånne venner. Men så har jeg også de få hypersosiale som er all over the place hele tiden. Det er så mye av de på en måte

Nå er jeg litt slem, men jeg finner det effektivt å tilby de alkohol for å "chille" de ned til et mer tolerabelt nivå.

[Gjest BabyBlue]

Nå er jeg litt slem, men jeg finner det effektivt å tilby de alkohol for å "chille" de ned til et mer tolerabelt nivå.

God idé

[Gjest Belus]

Har det sånn eg óg, temmeleg ekstremt, faktisk. Berre å vere nokre timar ute med nokon to dagar i strekk er forbanna slitsomt og overnattingar kan eg ikkje fordra med mindre vedkommande enten er ein slik eg kan vere åleine med eller har tenkt å dra med ein einaste gong morgonen etter.

Sjukt irriterande den tankegangen om at ein må vere sosial for å ha det bra, ha god sjølvtillit og liknande. "Kva skal du ferien då?" "Nei, ingenting, vere heime og slappe av." "Åja, eg skal på hytta med nokre venner, vil du vere med?" "Hehe, nei, trur ikkje det." "HÆ KVIFOR IKKJE ER DU SUR PÅ MEG ER DU DEPRIMERT HAR DU DÅRLEG SJØLVTILLIT ER DU SJUK??????"

Er vel ikkje noko anna å gjere enn å seie ifrå. Nokon folk må ha det inn med teskei og nokon med slegge, som det blei nevnt ovanfor her. Nokon tek ikkje poenget før du hiv deg i eit hjørne og lagar hisselyd når dei kjem for nær; true story.

[Tabris]

Jeg kjenner meg veldig igjen! Jeg er lik deg, Belus. Hvis jeg har sosiale avtaler to dager på rad, selv om det er noe jeg liker å gjøre og jeg koser meg, så må jeg ha noen dager alene etterpå.

Det er typisk tegn på å være introvert, TS. Og din venninne er et typisk eksempel på en person som er ekstrovert. Jeg ville forklart henne forskjellen på de to typene og sagt at du trengte en del alenetid for å lade batteriene. Hvis det ikke går inn, så er det bare å skru av lyden på mobilen de dagene du trenger ro.

[Gjest BabyBlue]

Problemet for oss introverte er at folk forventer at vi skal være så forbanna tilgjengelige nå til dags - facebook og mobil skal liksom være på hele tiden, og om vi ikke svarer lurer andre på om vi har dødd, ligger i koma eller omg: ignorerer de

Tror det var lettere for oss einstøinger før i tiden

[AnonymBruker]

Du er introvert, jeg er som deg. Noen trenger mer alenetid enn andre. Helt naturlig.

Anonym poster: e5b0b5b6f47c6180ac4e4d0fda5d043c

[AnonymBruker]

Tror det var lettere for oss einstøinger før i tiden

Jeg er uenig. Sosiale medier har gjort det enklere å være sosial uten å bli tappet for energi. Å ha kontakt med folk på facebook er mye mindre energitappende enn å være omgitt av folk rundt meg.

Anonym poster: e5b0b5b6f47c6180ac4e4d0fda5d043c

[AnonymBruker]

Just show her this vid!

Anonym poster: e5b0b5b6f47c6180ac4e4d0fda5d043c

[Gjest Gjest]

Hehe, jeg er også sånn. Det å vite at man har en hel dagen uten noen form for forpliktelser eller avtaler er utrolig deilig. Gjøre det jeg vil(som oftest minst mulig), i mitt tempo og til de tider som passer meg.

En kveld alene med Tv, godteri, pizza og brus synes jeg er helt fantastisk

Gleder meg til jeg blir "voksen", da skal jeg kjøpe meg ei hytte langt in på fjellet. Tanken på helger der uten noen form for mas eller stress, og gjerne med ei avslappende kone eller en rolig hund gir meg tårer i øya.

Jeg liker jo også mennesker. Drar ut en gang i ny og ne. Trener med andre noen ganger. Drar på kino med venner. Omgås venner/folk på jobb osv. Har ikke noe i mot mennesker, og uten venner ville jeg hatt et kjedelig liv. Men jeg trenger ikke gjøre noe HELE tiden.

Har en venn som alltid må finne på noe. Maser og maser og maser lol Skjønner ikke at han orker.