Hvordan få draget?

[AnonymBruker]

Nå har jeg vært singel i to år uten en eneste date eller i det hele tatt blitt sjekket opp og jeg er lei! Jeg får ikke de jeg vil ha, for jeg får ikke formidlet at jeg vil ha dem sånn at de skjønner det. Men det virker også som ingen vil ha meg når jeg aldri blir sjekket opp!

Utseendet mitt skremmer ingen, tror jeg. Jeg er blond, har lange ben, symmetrisk ansikt, store blå øyne, normalvektig og blir stadig bedt om leg på polet selv om jeg er over 30 år.

Jeg ble mobbet hele oppveksten, men er nå trygg på meg selv på alt annet enn kjærlighetslivet. Ingen gjetter at jeg vokste opp uten venner, det vet jeg. Men jeg stoler ikke på signaler som sendes eller tør å sende sterke nok signaler selv. Da snakker jeg om øyeflørting og snakking, som ofte kan være vennskapelig. Tror jeg. Men fysiske signaler klarer jeg å fange opp. Bare at de skjer ikke.

Jeg mangler noe grunnleggende kunnskap i sjekking, så kan noen lære meg opp? Jeg drar ut på puber og ser rundt meg og smiler, har det gøy med venner, men ikke en gang de fulleste tar kontakt når jeg går i baren. Det skjer ingenting når jeg sitter alene på kafé og koser meg, på butikken eller de nye fritidsinteressene jeg har startet på.

Så hvordan sjekke? Hva er de sikre tegnene på at en mann er interessert som aldri slår feil? Hvordan kan jeg oppføre meg interessert nok uten at jeg driter meg ut for ofte fordi jeg har misforstått signaler? Hvordan få oppmerksomhet på byen? Hvordan ta en hyggelig samtale videre?

Hilsen sjekkenoldus

Anonym poster: 91128881593262f42ba0a66afc8a581a

[Gjest Gjest]

Samme her. Jeg har fått høre mange ganger av folk at jeg er pen, men den store oppmerksomheten fra menn mangler. Jeg er jo litt sjenert, men hvorfor skal det være så avskrekkende? Noen få ganger har jeg vært den "jaktende", men uten hell, så derfor vil jeg ikke være så frempå. Så jeg føler man ikke oppnår noen kontakt uansett.

[LarryGopnik]

Samme her. Jeg har fått høre mange ganger av folk at jeg er pen, men den store oppmerksomheten fra menn mangler. Jeg er jo litt sjenert, men hvorfor skal det være så avskrekkende? Noen få ganger har jeg vært den "jaktende", men uten hell, så derfor vil jeg ikke være så frempå. Så jeg føler man ikke oppnår noen kontakt uansett.

Jeg er sjenert selv. Beskytter meg fra andres blikk ved å kontrollere følelsene, ansiktsutrykk, kroppsspråk. Da føler man seg mindre sårbar.

LG

[Gjest RockOn]

Mulig dere er så pene at de tenker "jeg har ikke sjangs uansett" eventuelt så ser dere veldig uoppnåelig ut kanskje? Det behøver ikke å være utseendet, men kanskje heller væremåte.

[AnonymBruker]

Mulig dere er så pene at de tenker "jeg har ikke sjangs uansett" eventuelt så ser dere veldig uoppnåelig ut kanskje? Det behøver ikke å være utseendet, men kanskje heller væremåte.

Blir det ikke veldig innbilsk å tenke at man er for pen? Jeg har faktisk tenkt at jeg sikter for høyt og burde nedjustere forventningene. Da jeg var yngre sendte jeg definitivt ut ikkeprøvdeg-vibber, men har jobbet hardt med meg selv og tror nå jeg sender ut hyggelige og avslappede signaler. Jeg får i hvert fall ganske lett nye venner.

Sjekkenoldus

Anonym poster: 91128881593262f42ba0a66afc8a581a

[AnonymBruker]

Jeg blir spesielt forvirret over mengden menn her inne som hardnakket påstår at kvinner kan velge og vrake i en uendelig sjø av villige menn. Kanskje jeg er det sjarmklumpen jegernpuahate kalte incel?

Sjekkenoldus

Anonym poster: 91128881593262f42ba0a66afc8a581a

[absinthia]

Tja... skulle til å si at det bare var å se fornøyd ut og henge i baren, men så så jeg jo at du sier at du smiler og ser glad ut. Hvordan er kroppsholdningen din? Hvordan kler du deg?

Den gang jeg var en single noen og 30 -åring, ble jeg omtrent alltid forsøkt sjekket opp av menn som både var langt yngre enn meg og noen eldre enn meg, derfor " gjemte jeg meg" ofte sammen med de hårete gutta ved baren og diskuterte musikk ( endte forsåvidt opp med den ene som jeg bor sammen med) fordi det ble litt slitsomt iblant, selv om jeg er temmelig sjenert og dårlig på smalltalk.

Om jeg skal tenke på det som måtte være mine fordeler var det at jeg ser glad ut, kler meg ikke helt som de fleste og skiller meg littegrann ut fra mengden, samtidig som jeg er rak i ryggen. Jeg ser snill ut og er visstnok søt og litt rar. Kan virke litt forvirrende på noen, fordi jeg elsker å gå i feminine ( og gjerne retro) kjoler, men er samtidig litt nerdete på metal, mens jeg liker mye annen musikk sommer kan snakke om og har peiling på bla.landbruk, naturfag og friluftsliv. Dette gjør at de først danner seg et førsteinntrykk på grunn av stilen, som de må revurdere når vi kommer i snakk.

Slår like gjerne av en prat med damer som med menn og gir egentlig litt f... i å fremstå som noe annet enn jeg er ovenfor andre, hadde mange guttekompiser ( skjønt, de er vel menn når de er over 20) og var hyggelig med damer også, selv om jeg har vært borte i at damer har vært misunnelig på meg, ute på byen.

Ble også mobbet som barn, men har for lenge siden forsont meg med at jeg faktisk er litt uvanlig og at dette er en fordel.

Endret 16. mars 2013 av absinthia

[AnonymBruker]

Anonym poster: 9457cacd4b39fd4f70a41eac93ccbe50

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg er akkurat som deg. Er dame i tidlig 30årene som er en taper på sjekkemarkedet uten at jeg forstår hvorfor. Jeg for også ofte kommentarer på at jeg er pen, jeg er riktignok lav, med langt mørkeblondt hår, store blå øyne, godt trent, rund bakdel med smal midje og kler meg pent (tror jeg). Jeg er sjenert, men smiler til folk, ser på folk og er hyggelig med de rundt meg. Er ingen hurpe mot noen. Likevel er jeg usynlig for menn. Hvorfor?

Begynner å tro at jeg aldri kan få meg kjæreste og egen familie, og at jeg kommer til å bli gammel alene

Anonym poster: 3dca419193e2138271908b466ccd441d

[AnonymBruker]

Tja... skulle til å si at det bare var å se fornøyd ut og henge i baren, men så så jeg jo at du sier at du smiler og ser glad ut. Hvordan er kroppsholdningen din? Hvordan kler du deg?

Den gang jeg var en single noen og 30 -åring, ble jeg omtrent alltid forsøkt sjekket opp av menn som både var langt yngre enn meg og noen eldre enn meg, derfor " gjemte jeg meg" ofte sammen med de hårete gutta ved baren og diskuterte musikk ( endte forsåvidt opp med den ene som jeg bor sammen med) fordi det ble litt slitsomt iblant, selv om jeg er temmelig sjenert og dårlig på smalltalk.

Slår like gjerne av en prat med damer som med menn og gir egentlig litt f... i å fremstå som noe annet enn jeg er ovenfor andre, hadde mange guttekompiser ( skjønt, de er vel menn når de er over 20) og var hyggelig med damer også, selv om jeg har vært borte i at damer har vært misunnelig på meg, ute på byen.

Ble også mobbet som barn, men har for lenge siden forsont meg med at jeg faktisk er litt uvanlig og at dette er en fordel.

Takk for langt svar!

For å svare litt:

Jeg har en rimelig klassisk stil og pleier å gå ut i skinnyjeans, topper med litt spesielt snitt, høye hæler og store dingleøreringer. Det er virkelig meg, så jeg tror ikke jeg skal endre det.

Jeg er gammel danser, så kroppsholdningen tror jeg skal være ok.

Tidligere gjemte jeg meg også litt, men tror jeg har kommet over det. Er rimelig fornøyd med meg selv, egentlig, hvis det ikke var for det at jeg får lite bekreftelse fra andre.

Snakker også lett om det meste, har lang utdannelse og mange interesser. Når jeg går ut så er det jo for å ha det hyggelig og gøy, så jeg snakker gjerne med de fleste uansett kjønn.

Jeg trives også med være annerledes.

At dette skal være så vanskelig...

Anonym poster: 91128881593262f42ba0a66afc8a581a

[AnonymBruker]

Mulig dere er så pene at de tenker "jeg har ikke sjangs uansett" eventuelt så ser dere veldig uoppnåelig ut kanskje? Det behøver ikke å være utseendet, men kanskje heller væremåte.

Hyggelig at du tror det. Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg er normalt pen. Jeg ser veldig mange damer som er penere enn meg som har kjæreste. Jeg tror ikke det er her problemet ligger.

Anonym poster: 3dca419193e2138271908b466ccd441d

[AnonymBruker]

Takk for langt svar!

For å svare litt:

Jeg har en rimelig klassisk stil og pleier å gå ut i skinnyjeans, topper med litt spesielt snitt, høye hæler og store dingleøreringer. Det er virkelig meg, så jeg tror ikke jeg skal endre det.

Jeg er gammel danser, så kroppsholdningen tror jeg skal være ok.

Tidligere gjemte jeg meg også litt, men tror jeg har kommet over det. Er rimelig fornøyd med meg selv, egentlig, hvis det ikke var for det at jeg får lite bekreftelse fra andre.

Snakker også lett om det meste, har lang utdannelse og mange interesser. Når jeg går ut så er det jo for å ha det hyggelig og gøy, så jeg snakker gjerne med de fleste uansett kjønn.

Jeg trives også med være annerledes.

At dette skal være så vanskelig...

Anonym poster: 91128881593262f42ba0a66afc8a581a

Hva slags menn liker du da? Jeg er dessverre litt overfladisk, og må kjenne en fysisk tiltrekning før jeg kan være intim eller i et forhold med en mann. Det er her jeg ikke syns jeg har mange å velge mellom. De få mennene som er pene har jeg inntrykk av at har "venteliste".

Anonym poster: 3dca419193e2138271908b466ccd441d

[AnonymBruker]

Hva slags menn liker du da? Jeg er dessverre litt overfladisk, og må kjenne en fysisk tiltrekning før jeg kan være intim eller i et forhold med en mann. Det er her jeg ikke syns jeg har mange å velge mellom. De få mennene som er pene har jeg inntrykk av at har "venteliste".

Anonym poster: 3dca419193e2138271908b466ccd441d

Etter å ha levd i sølibat i to år har jeg nok blitt mindre kresen enn før, men fysisk tiltrekning må være tilstede. Det er plenty kjekke menn, men de er enten opptatt eller så er de uinteressert i meg. Husker egentlig ikke sist noen viste interesse, kjekk eller ei. Siden de kjekke ikke viser interesse så er det lett å tenke at jeg sikter for høyt, men når ingen i det hele tatt virker interessert...

Kanskje jeg har feil selvbilde? At jeg egentlig ikke finnes attraktiv?

Anonym poster: 91128881593262f42ba0a66afc8a581a

[AnonymBruker]

Etter å ha levd i sølibat i to år har jeg nok blitt mindre kresen enn før, men fysisk tiltrekning må være tilstede. Det er plenty kjekke menn, men de er enten opptatt eller så er de uinteressert i meg. Husker egentlig ikke sist noen viste interesse, kjekk eller ei. Siden de kjekke ikke viser interesse så er det lett å tenke at jeg sikter for høyt, men når ingen i det hele tatt virker interessert...

Kanskje jeg har feil selvbilde? At jeg egentlig ikke finnes attraktiv?

Anonym poster: 91128881593262f42ba0a66afc8a581a

Vi kan da ikke være så stygge? Jeg ser i allefall mange som er mindre pene enn meg som har massevis av drag på menn. Jeg ønsker meg bare en kjæreste, jeg..

Anonym poster: 3dca419193e2138271908b466ccd441d

[AnonymBruker]

Vi kan da ikke være så stygge? Jeg ser i allefall mange som er mindre pene enn meg som har massevis av drag på menn. Jeg ønsker meg bare en kjæreste, jeg..

Anonym poster: 3dca419193e2138271908b466ccd441d

Jeg håper da ikke vi er så stygge, men når all erfaring tilsier at jeg ikke er spesielt attraktiv så blir det vanskelig å ikke vurdere det som en mulighet. Selv når jeg føler meg pen og utstråler selvtillit skjer det ingenting. Og jeg har aldri fått en mann jeg ville ha. For meg er det da logisk at det enten er noe jeg ikke har skjønt eller at jeg ikke er attraktiv.

Anonym poster: 91128881593262f42ba0a66afc8a581a

[Gjest Z]

Jeg er hun i innlegg nr. 2. Dere to i tredveårene som mener dere ikke har draget, hvor bor dere? Vi kunne jo gått ut sammen og øvet oss litt, dersom vi bor i samme by... Jeg bor i Oslo.

[AnonymBruker]

Sjekker dere opp selv eller venter dere alltid på gutta?

Anonym poster: f70fd7ab24af4a48bc37727f85405824

[AnonymBruker]

Sjekker dere opp selv eller venter dere alltid på gutta?

Anonym poster: f70fd7ab24af4a48bc37727f85405824

Begge deler, alt etter dagshumør. Ingen av delene fungerer.

Sjekkenoldusen

Anonym poster: 91128881593262f42ba0a66afc8a581a

[Gjest Gjest]

Jeg er også i starten av 30 årene, jeg blir sjekket opp over alt, aner ikke hvorfor men tror det først og fremst handler om utstråling her. Jeg vil si jeg er pen, men ikke smellvakker. Liten, slank, langt hår, store øyne.

Poenget er jeg er alltid veldig blid, ler, elsker å snakke med folk osv. Dette er tydeligvis veldig tiltrekkende for jeg møter karer som ber meg på date de merkeligste steder, treningen, butikken, jobb. Altså midt på dagen og klinkende edru;) Jeg kjenner mye penere jenter en meg selv som ikke er i nærheten av å ha det samme draget, men jeg er som sagt en utadvendt og glad person. Jeg er allerede gift så desverre er det meste av oppmerksomheten uønsket nå for tiden..

Jeg har heller aldri vært redd for å sjekke opp selv, er det en jeg vil ha så går jeg for det. Kan ikke alltid sitte å vente! Min forrige samboer gikk jeg bare bort til på byen å ba om nummeret hans, funket som bare det

[Gjest .-L-.]

Du prøver til man får det til. Enkelt og greit