Skjønner katter når vi er lei oss?

[Gjest Elissima]

Jeg gråter som bare det denne helga, og stakkars katten er våt i pelsen. Hun ser såå bekymra ut og slikker meg på nesa og legger poten på hodet mitt. Skjønner katter at vi kan bli lei oss?

[Lunete]

Definitivt. Kattene mine kommer alltid og legger seg hos meg og trøster meg om jeg er trist eller syk:-)

Håper du føler deg bedre snart:-)

[Gjest Doh]

Ja, følelser er de innmari vare for. Koselig at pusen vil trøste da

[Minya]

Definitivt.

Kattetrøst er også en av de beste trøstene som finnes.

[Enilorac]

ååå søtt

Det lurte jeg også litt på faktisk. Kranglet skikkelig med kjæresten min foran valpen min (som egentlig er ganske vilter) hun ble helt stille. kjæresten min dro hjem og jeg satt meg ned og hun var heeelt rolig og slikket meg litt på benet. På den tiden av døgnet pleier hun å hoppe rundt og bite på ting og være gæren. Tror hun skjønte at noe var på fære, det var søtt. Og deilig at hun viste hensyn haha

[Gjest Gjest]

Jepp, de forstår oss.

[Perelandra]

Katter som har tette bånd til menneskene sine, er flinke til å lese hva slags stemning og humør de har. Jeg tror ofte at kattene er flinkere til å tyde menneskene enn motsatt vei. De har gjort seg avhengig av oss, men vi er ikke like avhengig av kattene.

[Gjest Lille-pus]

Svaret er veldig enkelt og kort, det er 'Ja'.

[Perelandra]

Her får jeg trøst av pus. Bildet ble tatt da jeg hadde svineinfluensa i 2009, og var syk i flere uker.

*bilde fjernet*

Endret 14. april 2013 av Perelandra

[Gjest Elissima]

Her får jeg trøst av pus. Bildet ble tatt da jeg hadde svineinfluensa i 2009, og var syk i flere uker.

Så søtt! Jeg trodde ikke dyr kunne merke ulike sinnsstemninger, men merker at pusen min er mer i nærheten av meg denne helga enn vanlig. Og slikker meg i panna og på armen.

[Gjest sophia21]

Det gjør de definitivt Også blitt dumpa for en stund siden, og vært mye trist og grått mye, og pusen min har vært ekstra kosen etter det. Kommer alltid og legger seg ved siden av meg, maler og slikker på meg, og "prater" mer med meg enn før.

[Gjest EryMax]

Katter merker både om du er trist og om du har vondt. Jeg har en god kompis som brakk beinet flere steder å ble sengeliggende med store smerter, katten hans la seg oppå foten for å varme den sånn at smertene skulle bli mindre.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en pus som var veldig sosial og kosete, han ble ekstra "innpåsliten" når jeg var i dårlig humør.

Var jeg trist og gråt, så la han seg inntil meg og malte. Var jeg sur og grinete og egentlig mest hadde lyst til å være alene, så fulgte han etter meg, satte seg oppå meg, småbet meg i håret og ansiktet, mens han pratet og pratet og pratet nonstop, "JEG KREVER OPPMERKSOMHET", så det var umulig å ikke bli glad igjen. Kan ikke motstå sånne skjønne vesener, jeg.

Han var den perfekte medisin mot alt som er vondt..

Anonym poster: 234ddd600d6bd3fab30d137eeb52a18f

[Gjest Funky Punk]

Mine smådyr vil sjeldent ligge på fanget om det ikke er for kloklipp, lek eller mat.

Eneste unntaket er når jeg er lei meg eller veldig dårlig...da kommer de krypende opp i sofaen og legger seg ved siden av eller oppå meg

De kan også våkne opp om morgenen, fulle av energi, men så fort de ser at jeg er i skikkelig dårlig form så roer de seg ned igjen og blir veldig tålmodige og snille

[ninuska_]

Absolutt. Om jeg er syk, ligger pus i senga med meg opptil flere dager, og han står kun opp for å gå på toalettet og spise/drikke. Vanligvis er han først opp før å mase om å gå ut - og de dagene er han musestille. Hvis jeg har en dårlig dag, tvinger han snuta si opp i ansiktet mitt og skal være på fanget for å kose. Godgutten

[Anglofil]

Ja, det vil jeg absolutt si. Akkurat som mamma og pappa merker at pusen vår savner meg. Han lusker rundt på rommet mitt, legger seg i klærne mine, ligger kun i stolen min, luster rundt og sitter i vinduet mitt og speider. Med en gang jeg kommer hjem forandres denne oppførselen og han blir "glad og leken" igjen. Jeg tror absolutt katter kjenner følelser og kjenner hvordan vi har det.

Mvh Yvonne

Endret 16. mars 2013 av Yvonne