"Barneværnet er så strenge"

[Gjest aanonym]

Nesten alle har sagt til meg at barneværnet er utrolig strenge og at det skal lite til før ungen havner i fosterhjem. Jeg bodde med min voldelige stefar og min psykisk ustabile mor, enda ble ikke en jævla dritt gjort. De sa jeg måtte tilgi min stefar og fortsette og bo der(enda han har vært voldelig mot meg, mor og min bror i flere år!).Nå bor jeg hos min far som aldri er hjemme og som nesten ikke har mat. Han drikker også alkohol når han vil. Jeg er 14 (blir 15 i år), er det derfor jeg ikke blir tatt seriøst? Fordi jeg er en tenåring?

[Gjest Gjest]

du bør nok ta deg en alvorsprat med helsesøster.

trerskelen for å bli sendt i fosterhjem er veldig stor,men som 14 åring har du utalerett i vordan du vil ha det.

mange på din alder bruker også beskylinger mot foreldre for å få viljen sin hos foreldre.Eksempel kan være at tennåringen ikke får sitte på data til langt på natt eller ikke får overnatte hos en mye eldre kjæreste etc..

[AnonymBruker]

Det er trist at du ikke blir tatt på alvor. Er foreldrene dine flinke til å snakke for seg sånn at barnevernet tror på dem?

Be om hjelp andre plasser enn du har vært hittil. Og legg fram saken på en saklig og behersket måte. Mange har vanskelig for å tro på en sint tenåring som sier ting på en sur måte. Jeg sier ikke at du er sånn, men mange tenåringer er det, og da er det vanskelig å vite om de er seriøse eller om de bare finner på ting fordi de er sinte. Jeg har selv opplevd at vår tenåringsgutt kommer med påstander som høres ganske ille ut om meg og sin far når han er sint, mens virkeligheten handler om at han ikke får lov til alt han vil. Og jeg vet om mange andre tenåringer som gjør det samme. Så for å bli tatt på alvor er det veldig viktig at man snakker på en måte voksne forstår.

Kan du snakke med noen andre voksne som kan hjelpe deg å tale din sak?

Marit

Anonym poster: c01a8af37b0556337e0384f763a64fab

[org]

Helsesøster eller en lærer kan hjelpe deg. Be om en samtale med en du stoler på.

[Gjest Gjest]

Nesten alle har sagt til meg at barneværnet er utrolig strenge og at det skal lite til før ungen havner i fosterhjem. Jeg bodde med min voldelige stefar og min psykisk ustabile mor, enda ble ikke en jævla dritt gjort. De sa jeg måtte tilgi min stefar og fortsette og bo der(enda han har vært voldelig mot meg, mor og min bror i flere år!).Nå bor jeg hos min far som aldri er hjemme og som nesten ikke har mat. Han drikker også alkohol når han vil. Jeg er 14 (blir 15 i år), er det derfor jeg ikke blir tatt seriøst? Fordi jeg er en tenåring?

Jeg sitter med samme erfaring som deg.

Vi hører ofte om de feilene som blir gjort ved at de griper inn unødig, men vi hører ikke om de tilfelle der de ikke griper inn i situasjoner der de burde grepet inn.

Jeg sitter derfor med det innrykket at det er barnevernets evne til å vurdere når de bør gripe inn eller ikke gripe inn det er noe galt med. Slik sett vil noen si at det er barnevernets evne til å ta riktige beslutninger det er noe galt med, - uansett om det er inngripen eller manglende inngripen (evt feil inngripen) som blir gjort.

[AnonymBruker]

Det heter barnevEEEEEEEEEEEEEErn!!! Med EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE

Anonym poster: a4f937d1e3c1db67c802baf43a0b1927

[Samaysa]

.

Endret 30. januar 2014 av Samaysa

[AnonymBruker]

Kjære TS, det er vondt å høre, jeg vokste opp mye på samme vis som deg, og møtte på et ubrukelig barnevern. Gjør opptak med lyd og/eller video, med mobil, spionpenn, skjul et kamera, hva enn du har for hånden, og dokumenter hva som skjer hjemme. Lager alt på en minnepenn/cd/whatever og gå til politiet. Hard å gjøre mot sine foreldre, men du har ikke godt av å vokse opp i et slikt miljø TS:(

Anonym poster: 454678cef4a49e03cf4d611a2797415c