Gutten min..

[AnonymBruker]

Blir så trist og lei. Har tre barn. Jeg og barnefar skilte lag i høst. Vi har 50/50 deling. Gutten min på ni år har ikke vært seg selv i det siste. Fått med hjelp av læreren hans å få han til å åpne seg litt. Har åpnet seg for meg nå og sier "jeg har det mye bedre her" og "jeg vil heller bo mest hos deg".

Saken er at far er mye sint og kjefter mye. Han forteller også at far har dunket hodet hans i veggen og holdt han hardt i øret. Har sett en gang at gutten rykket til en gang far ble sint (som at han ble redd).

Læreren har snakket med far og far har snakket med gutten. Virker på gutten som at det har vært godt å si hva han tenker på. Håper i løpet av helgen at han skal åpne seg mer. Blir så trist av at han ikke har det bra.

Hva gjør jeg? Far og jeg er ikke så på godfot akkurat nå. Men for et par uker siden når vi var det sa han "om en av de sider de vil bo mer hos en av oss er det helt i orden". Nå imidlertidig vet jeg ikke hvordan han stiller seg til det.

Anonym poster: 7a5ad988e2c534c72091d6311fbb6b84

[lillevill]

Han dunket hodet til gutten i veggen?? Hvorfor har dere ikke anmeldt???

Om dette er sant så er jo det barnemishandling.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke ts er ute etter og straffe far som barnemishandler her. Kan være at far trenger lit råd og veilledning oppi en stresset hverdag med barna 50-50..

Hva med å snakke sammen gjennom familievernkontoret? kan være det er lettere og lufte det der, si at du ser at ditt barn på 9 kan ha bedre av og være litt mer hos deg for en periode? Kanskje far også ser at det kan være "enklere" for en periode..??!

Jeg syns man skal ta barnet på alvor og prøve å løse det så alle parter får det bra.

Kan være stressende for far å ha tre barn alene, og når en blir sliten så er det lett og reagere med sinne. synd, men i flere tilfeller sant.

Vil gi deg en ts og si Lykke til!

[AnonymBruker]

Sånn. De skulle etter planen til far idag. Eldstemann var vrang og sår hele morgenen helt til han bryter ut i gråt fordi han ikke vil til far. Jeg prøvde så godt jeg kunne å gi han forståelse på hva han følte og trygge han på at pappa vil han bare godt. Men han nektet. Ikke ville han på skolen heller. Og jeg skjønner det godt. Gutten er kjempe lei seg og trist og nå også sint på pappa. Da jeg ringte pappa å sa hva som skjedde og at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre sa han at da får han bare være hos meg. Den planlagte turen i svømmehallen i ettermiddag får han ikke være med på.

Prøver å snakke med far om hvordan vi kan løse dette. Far mener at dette er noe jeg har konstruert og at det er JEG som må løse situasjonen. Han er ikke med på at han må skape gode situasjoner med gutten og sier han aldri har gjort de tingene gutten sier. Det er jeg som må løse dette fordi det er hos meg det kommer frem at han ikke vil til far.

Anonym poster: 7a5ad988e2c534c72091d6311fbb6b84

[AnonymBruker]

Hmm, vanskelig dette. Men når far ber deg løse dette, kan du ikke da si at din løsning er at dere prater med familivernkontoret? Vil tro at de er interessert i å hjelpe dere med å finne løsninger, uten å være dømmende på noen måte.

Anonym poster: f52e43879d57c9abdd39eb2c04de6927

[AnonymBruker]

Vær så snill å prøv å snakke med rette instanser i kommunen du bor i. Både helsestasjonen og skolen kan veilede deg og gi deg kontaktinformasjon.

Det er alltid noen kompetente personer som hjelper til i sånne saker. Utfordringen er nok at faren er skeptisk til dette og ikke vil ha "innblanding" fra tredjepart.

Viktig at gutten blir hørt, men det er jo slik at barn ofte er veldig lojale og ikke alltid vil fortelle fremmede om hvorfor de ikke trives hos den ene av foreldrene. Prøv å vær forsiktig med hvordan du ordlegger deg når du snakker med faren, og prøv å si at dere alle trenger hjelp til å løse dette.

Masse lykke til til deg og gutten din.

Anonym poster: 4c8caa95fe07d85461979ae1be89f949

[Kontormus]

Sånn. De skulle etter planen til far idag. Eldstemann var vrang og sår hele morgenen helt til han bryter ut i gråt fordi han ikke vil til far. Jeg prøvde så godt jeg kunne å gi han forståelse på hva han følte og trygge han på at pappa vil han bare godt. Men han nektet. Ikke ville han på skolen heller. Og jeg skjønner det godt. Gutten er kjempe lei seg og trist og nå også sint på pappa. Da jeg ringte pappa å sa hva som skjedde og at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre sa han at da får han bare være hos meg. Den planlagte turen i svømmehallen i ettermiddag får han ikke være med på.

Prøver å snakke med far om hvordan vi kan løse dette. Far mener at dette er noe jeg har konstruert og at det er JEG som må løse situasjonen. Han er ikke med på at han må skape gode situasjoner med gutten og sier han aldri har gjort de tingene gutten sier. Det er jeg som må løse dette fordi det er hos meg det kommer frem at han ikke vil til far.

Anonym poster: 7a5ad988e2c534c72091d6311fbb6b84

Dette er blåkopi av hvordan vi hadde det i min sønns oppvekst.

Far mente i utgangspunktet at han selv skulle tilføre gutten sine verdier og gjøre ting på sin måte og ville ikke ha noen innblanding fra meg under samvær. Javel, og det resulterte i maaaange slike komæsjer med at han ikke ville dit.

Når det ble for ille skar jeg gjennom og krevde at han fikk være hjemme hos meg med beskjed om at sånn blir det, og gjøre hva du vil med det men jeg foreslår at du starter med å få i deg selv og tenker over hvorfor det blir sånn!

Nå er gutten 15 og er overhodet ikke hos faren til tross for at han bor kun 7 minutter unna til fots.

[AnonymBruker]

Alarmklokkene ringer her hos meg. Ikke la han ha han. Gud bedre hva han finner på med dem? Straffer han gutten for bruddet? Er han bitter og sur på deg, fordi du gikk? Nei, dette må tas tak i. Håper inderlig gutten får hjelp. Noen er mer sensitive enn andre, og et brudd kan være veldig hardt og ødelegge mye. Mye mer enn voksne tror. Når barn opplever skilsmisse, så frarøves tryggheten deres. De blir forvirret, føler skyld og kan bli deprimerte. Alle barn ønsker å bo sammen med mamma og pappa.

Anonym poster: 78bf4ea19565514e2d2a9ccaa8703430

[estrella]

Hvis han føler seg trygg hos deg og heller vil være der enn hos far så hadde jeg latt ham få lov. Det at far i det hele tatt tar tak i ungen under kjefting er ikke bra. Det sitter lenge hos barna. Ikke bare gjør det vondt fysisk (i varierende grad, alt etter hvor hardt det er), men det gjør vondt inni barnet, at en av foreldrene gjør slikt. Foreldre er jo de personene man alltid skal ha som støtte, som elsker deg og er glad i deg. Hvis far er sint burde han lære å si dette på en ordentlig måte til barnet. Ikke ta tak i han.

[Gjest Marmot]

Jeg tror ikke ts er ute etter og straffe far som barnemishandler her. Kan være at far trenger lit råd og veilledning oppi en stresset hverdag med barna 50-50..

Dette må jeg si står i sterk kontrast til tråden der alenemoren hadde slått ungen sin, der det var et enormt hylekor om at barnevernet måtte ta barnet osv. Jøss.

[AnonymBruker]

Han får være her.

Forsøkte nå å få far til å komme å snakke med gutten for han var sønderknust siden han ikke fikk være med på svømming. Jaja, det skulle jeg ikke gjort, ble ikke noen ålreit samtale og jeg sitter igjen med et inntrykk av at far ikke ser gutten i det hele tatt. Det gjorde vondt verre.

Kommer til å ringe helsestasjonen i morgen, kanskje vi kan få noen samtaler med familieteamet. Gutten har det ikke bra, helt klart mye som er vondt i forbindelse med skilsmissen.

Anonym poster: 7a5ad988e2c534c72091d6311fbb6b84