Spørsmål til dere som er i avstandsforhold

[AnonymBruker]

Hvor ofte pleier dere å snakke sammen? Har dere noen krav til hvordan/hvor ofte kontakten skal foregå? Hva ville dere gjort dersom deres partner ikke hadde lyst/behov for å snakke så mye som dere ønsker?

Jeg har vært i et avstandsforhold med en italiener i 1,5 år nå. Vi pleide å møte hverandre annenhver måned, i tillegg til at vi snakket minst annenhver dag, og jeg trivdes godt med det. I oktober dro han til Mexico og USA for å jobbe i fem måneder. Jeg var veldig bekymret for hvordan dette skulle påvirke forholdet, og fremtiden viste at jeg hadde god grunn til å bekymre meg. Siden oktober har vi snakket omtrent én gang i uka. Jeg synes dette er altfor lite, og blir lei meg for at han ikke kan sette av mer tid til å snakke med meg, osv. Jeg føler livet mitt står på pause når det går så lang tid mellom hver gang vi snakker, og det gjør meg enda mer frustrert når det virker som om han har det helt fint med så lite kontakt.

Han sier han prøver så godt han kan, men at han er veldig opptatt med å få orden på livet hans, osv. Dette er en fyr som nettopp ble ferdig med studiene sine, og som prøver å få seg en god jobb, men dette er tydeligvis veldig tidskrevende. Jeg føler ikke jeg forventer mye - jeg ønsker bare å vite hvordan dagen hans har vært og at han har det bra før jeg legger meg til å sove.

Dette Amerika-oppholdet har gjort at jeg har mistet tilliten min til han på mange måter. Jeg skjønner ikke at noen kan gå så lenge uten å snakke med kjæresten sin og fortsatt ha det bra, og jeg skjønner ikke at noen kan være så opptatte at de ikke har tid til å sette av 10 min av dagen sin til dette.

Overreagerer jeg? Jeg føler jeg har vært veldig tålmodig i fem måneder nå, men ingenting blir bedre. Dersom dette bare var en flørt eller en person jeg nettopp var blitt sammen med, ville jeg nok ha dumpet han tvert... Men dette er en fyr jeg virkelig har sett for meg å tilbringe mange år sammen med, og vi hadde det så bra sammen før han dro. Jeg føler jeg sitter skikkelig fast, da jeg ikke er fornøyd med sånn som ting er mellom oss nå, men samtidig så vet jeg at jeg heller ikke kommer til å være fornøyd hvis jeg slår opp med han. Ja, jeg vet at tiden heler alle sår og sånt, men som sagt, følelsene mine har aldri vært så dype før.

Anonym poster: ecdbd10f004ecb12fbbcde3d676c0016

[AnonymBruker]

vi snakker hver dag, og har også mye tidsforskjell. Så det er jo mulig så lenge han faktisk har lyst til å snakke med deg

Anonym poster: ef6a3f32d72bda67a9af5a2de507277b

[Gjest Murica]

Vi hadde 6 timers tidsforskjell (usa & norge), men vi klarte alltids å få snakket litt før og etter jobb. Null problem =)

[AnonymBruker]

6 timer forskjell her og (dvs 5 nå, for de innførte sommertid sist helg) og vi snakker sammen hver dag, ca 3 ganger daglig på skype. En gang eller to daglig er han på trådløst nettverk,ellers går det på mobildata. Han har 3 GB inkludert i måneden, det holder ca akkurat.

Blir også noen sms i løpet av dagen. Har vært sammen litt over ett år, ikke sett hverandre siden oktober. Med trådløse nettverk ca overalt der borte, burde det ikke være noe kjempeproblem å kunne skype et par minutter for dagen om man har en smarttelefon.

Anonym poster: 61fed2119168e600b91c39afb7d2b4b1

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis slik at vi snakker sammen hver dag, men vi hører fra oss hver dag. Snakker sammen så godt som hver dag. Å ikke høre fra kjæresten min på en hel uke hadde jeg ikke orket.

Anonym poster: f2f5fb25f76fc9127b9343be8ea6f8bf

[AnonymBruker]

Vi har ikke tidsforskjell, så får snakket mye eller litt hver dag bortimot. Vi har ikke noe krav på mengde kontakt men begge føler det er best å få snakket såpass hyppig. En dag i uka hadde jeg nok ikke holdt ut og hadde garantert mistet tro på at han virkelig ville ha meg.

Anonym poster: c64c05b38803a955a401a52215bb46b1