hvor hardt skal man prøve før man gir opp

[Gjest NO WOMEN NO CRY]

vil bare dele en opplevelse jeg er oppi.

jeg er en gutt som har vært gjennom enn del nå.

for nøyaktig en og en halv mnd siden så gjorde min samboer gjennom 2.5 år det slutt.

hennes begrunnelser var da at hun hadde mistet enn del følelser.

i ettertid så har det selvfølgelig kommet frem at det er flere faktorer som har spilt inn for den avgjørelsen. deriblant at hun ønsker å stå på egne ben og finne seg selv igjen.

alt dette her kom som lyn fra klar himmel for meg.

det er ingenting som har vist at noe er galt.

jeg har trodd at alt har vært veldig bra hele veien.

jeg ble selvfølgelig sjokkert , skuffet, sint osv men det viser seg også det at alle andre rundt oss er sjokkerte deriblant hennes familie medlemmer og venner.

de liker meg veldig godt alle sammen og jeg gjør selvfølgelig det samme.

vi brukte 6 mnd på å bli sammen men hun brukte 3 dager på å gjøre det slutt.

det er ikke logisk i min verden at man skal gi så lett slipp på ting.

vi sitter igjen med en leilighet i dag og vi har også en hund som vi ikke vet hva vi skal gjøre med for ingen av oss kan ta vare på han alene.

i disse 1.5 mnd som har gått så har vi bodd sammen bortsett fra en uke som jeg flyttet ut.

det har vært tøft men ingen av oss hadde noe sted å bo.

jeg må jo innrømme at jeg sikkert som mange andre gutter har gjort alt for å få henne til å ombestemme se, få henne til å skjønne hva som egentlig skjer.

jeg har tatt med henne ut på middag, kafe prøver å legge planer der vi kan gjøre ting sammen.

jeg kiler henne på armer osv.

vi sover sammen

egentlig ting som kjærester gjør normalt.

hun har tatt i mot men ikke gitt noe tilbake.

dette har jo selvfølgelig ikke hjulpet på noe som helst måte.

jeg har snakket med hennes venner, familie osv men ingenting hjelper.

det virker som at hun viser en stolthet og stahet som jeg aldri har sett maken til.

i og med at vi har bodd sammen så har det selvfølgelig vært enn del diskusjoner osv rundt vårt forhold der ting har blitt sagt som vi ikke mener.

det er nok mange gutter/jenter som har vært oppi ting og fortsatt kommuniserer med hverandre.

mine nærmeste venner sier til meg at jeg må gi fullstendig F..... i henne og en dag, det tar ikke lang tid at hun vil skjønne hva hun mister osv.

hun vil angre og komme tilbake bare gi henne tid.

jeg venter ikke på at det skal skje men det er så mange historier der ute som viser seg at man finner fram il hverandre igjen når man kjenner på savnet og man finner ut hva man har mistet.

jeg har selv opplevd dette en gang tidligere og det var et stygt brudd. nå jeg ga opp for å få henne tilbake så kom hun tilbake etter 2-3 uker.

jeg sier ikke at det skjer igjen, men det har skjedd.

jeg kommer heller ikke til å vente lenger men kommer hun tilbake så får jeg ta det da.

her har dere noen ting som hun har sagt til meg som har gjort alt så mye vanskeligere for meg i denne prosessen.

du er den beste kjæresten jeg noen gang har hatt, derfor så gjør dette her vondt for meg også ( hennes ord ).

du er den beste gutten jeg noen gang har møtt.

alle i min familie liker deg så godt.

du er en veldig spesiell gutt.

jeg er livredd for at jeg kommer til å angre på dette her.

men det må jeg ta som det kommer.

hvorfor sier hun dette??

hvorfor gå fra meg da?????

som sagt så er dette ting hun har sagt til meg.

vårt forhold har egentlig vært veldig bra utifra henne og min forsåvidt men hun trenger tid for seg selv.

den siste uken har vi vært lite sammen og vært kald mot hverandre.

jeg har vært ute til sent på kvelden så kommet hjem og lagt meg.

NÅ har jeg endelig skjønt hva som egentlig skjer og hvorfor.

jeg har forstått at ting er utrolig lite gjennomtenkt.

hun er så forvirret at hun ikke vet hva hun vil men akkurat nå så er det avstand som er løsningen.

jeg fortjener absolutt ikke dette her.

jeg fortjener noe bedre og noen som er stabile.

jeg har innsett at denne damen trenger tid for seg selv og finne ut av hva hun egentlig vil i sin verden.

og det får henne ikke så lenge jeg er tilstede og gjør alt og stiller opp hele tiden for at hun skal ha det bra.

hun vil være fri.

hun er forøvrig 25 år nå og jeg er 30.

vi har også bestilt en tur sammen med i forbindelse med faren hennes som fyller 50 år. der er det 30 stk fra hennes side som skal være med.

denne turen skal jeg også egentlig være med på.

forøvrig så ble denne turen bestilt 3 uker før dette her skjedde.

når jeg spør om hvorfor hun ikke har åpnet seg før vi bestilte turen så får jeg tilbake et svar om at jeg trodde ting skulle ordne seg inntil da.

har dere hørt???

jeg et ikke om jeg kommer til å møte opp på flyplassen eller ikke ennå men det får tiden vise.

jeg har funnet ut av at jeg må komme meg ut fort som bare det.

la henne få tiden for seg selv.

være alene med hunden vår og virkelig kjenne på den virkelige verden.

ikke ta noe som helst kontakt med henne.

la henne ta kontakt hvis det er noe.

hvis hun angrer på alt dette her så vil hun ta kontakt på en eller annen måte.

jeg har forstått at det er ikke jeg som har mistet noe MEN hun som har mistet MASSE, og det vil hun forstå en dag.

jeg må og skal gjøre mitt for å komme meg videre i livet nå.

gresset er ikke grønnere på andre siden av berget.

ingen fortjener og oppleve dette her uansett hva som skjer eller har skjedd.

kommunikasjon er veldig viktig i et forhold.

man må kunne respektere hverandre og snakke om hverandres problemer for å løse opp i ting.

eneste som jeg angrer på i dag er at jeg har prøvd så lenge uten positive resultater.

gutt :har du vært oppi lignende situasjon og fant dere tilbake til hverandre?

jente : hvorfor sier og gjør hun det hun gjør?

[Majott]

Først tenkte jeg at dette ikke er noe jeg kan forholde meg til, ettersom du kaller deg gutt. Ok, 16-17 år, med slike problemer, det kan andre svare på.

Så kommer det fram at du faktisk er 30??? Og fortsatt kaller deg GUTT??

Håper virkelig at du er mann nå, og ikke en gutt? Og om du er en gutt enda, så kan vel det være endel av årsaken til at samboeren din ikke vil mer.

Uansett, det høres ikke ut som hun er forvirret. Men at hun øsnker seg ut av forholdet, rett og slett.

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til, rett og slett. Anser du deg for å være en mann, med alt det innebærer, er det nok større sjans for at hun kommer tilbake enn om du anser deg for å være en GUTT med alt det innebærer av anvarsfraskrivelser, retten til å være barnslig, retten til å ikke rydde eller gjøre rent etter seg, retten til å kunne leve som en guttunge rett og slett. Det er det ingen kvinner som orker i lengden.

[Gjest NO WOMEN NO CRY]

Majott

misforstå meg rett her.

gutt eller man har da ingenting å si her.

poenget er hva jeg føler er det riktige.

[AnonymBruker]

Høres ut som en tapt sak dette. Kommer hun tilbake så vil du før eller senere slite med tanker i forhold til om hun nok en gang vil miste følelser for deg og det er det ikke verdt.

Nei, kom deg videre.

Anonym poster: 345f440d9a6b271d456444256f61b8f5

[Gjest Snuppi]

Er enig med Majott om at hun ikke er forvirret og ønsker seg ut av forholdet.

Det ikke jeg skjønner er hvorfor du har snakket med hennes familie om bruddet??

De har ingenting med dette å gjøre. Dette er mellom dere to.

Endret 15. mars 2013 av Snuppi

[Gjest Gjest]

åårh jg blir så irritert av folk som skaffer seg dyr uten å ta forbehold i noe som helst!!!! tenk dere om neste gang!!!!

[Gjest NO WOMEN NO CRY]

Er enig med Majott om at hun ikke er forvirret og ønsker seg ut av forholdet.

Det ikke jeg skjønner er hvorfor du har snakket med hennes familie om bruddet??

De har ingenting med dette å gjøre. Dette er mellom dere to.

dette er fordi hennes brødre er mine to nærmeste venner :/

[Gjest Snuppi]

dette er fordi hennes brødre er mine to nærmeste venner :/

Aha.... Ok.

[Majott]

Majott

misforstå meg rett her.

gutt eller man har da ingenting å si her.

poenget er hva jeg føler er det riktige.

Anbefaler deg å lese innlegget mitt enda en gang. Gutt eller mann er faktisk ganske så viktig! På alle områder.

[AnonymBruker]

Hei TS.

Jeg opplever nesten det samme som deg nå. Og må si jeg føler så utrolig my med deg.

Hun hjemme hos meg er også helt forvirret, vet ikke hvordan det er med følelser ect.

Og hun forvirrer meg. Alt er bra, inntil jeg kan feks spørre henne om hun føler det bedre

eller om hun fortsatt har tvil. Da virker det som hun "flipper" ut. Ellers kan hun om

dagene sitte og snakke med meg om fremtid oppussing, tur vi skal på. Ting vi må prøve ect.

Og da blir jeg enda mere forvirret. Jeg har nå prøvd i ca 2 år, uten og føle at jeg kommer noen vei.

Men tanke på at jeg er 37 år, har jeg bestemt meg for å ta tak.

Jeg har bestemt meg for å flytte ut og bo for meg selv. Rett å slett for det er enklere å

takle ting enn når hun er der. Og gå rundt i samme hus med en person som er usikker

på følelser for deg, er vondt. Ingen personer bør oppleve det. Da mener jeg egentlig at de kan dra

ut og "opplev" verden og kjenne på ting. Enn at den personen som sitter der og har det

vondt og blir forvirret av alle tingene skal dra. Men det virker som "folk" som

ikke vet hva de føler for sin partner ikke ser hvor vondt en person som sitter med

1000 spørmål har det... Kansje det er en ide for deg, ta med deg sakene og dra.

Enten som kommer hun tilbake eller så gjør hun ikke det. En liten trøst, er at

mange par finner sammen igjen etter tid fra hverandre. Nå skal jeg ikke

stå nær KG sitt hyllekor om å dumpe henne. Men ordne deg en plass for deg selv,

ikke sitt og vente på henne. La henne kjenne på ting. Ting kan ende lykkelig.

Til info, jeg flytter ut i dag. Og min samboer har ringt meg konstatnt i hele dag om

at jeg ikke må dra. At hun har følelser for meg og ikke vil miste meg.

Men pr dags dato har det gått for langt for meg.. Og det er faktisk jeg som trenger tid.

At jeg ikke gjorde dette før, gjør meg vondt...

Lykke til TS

Anonym poster: fd3e7511cf3dc7ee30bd5628d3b4a8aa

[Gjest NO WOMEN NO CRY]

Hei TS.

Jeg opplever nesten det samme som deg nå. Og må si jeg føler så utrolig my med deg.

Hun hjemme hos meg er også helt forvirret, vet ikke hvordan det er med følelser ect.

Og hun forvirrer meg. Alt er bra, inntil jeg kan feks spørre henne om hun føler det bedre

eller om hun fortsatt har tvil. Da virker det som hun "flipper" ut. Ellers kan hun om

dagene sitte og snakke med meg om fremtid oppussing, tur vi skal på. Ting vi må prøve ect.

Og da blir jeg enda mere forvirret. Jeg har nå prøvd i ca 2 år, uten og føle at jeg kommer noen vei.

Men tanke på at jeg er 37 år, har jeg bestemt meg for å ta tak.

Jeg har bestemt meg for å flytte ut og bo for meg selv. Rett å slett for det er enklere å

takle ting enn når hun er der. Og gå rundt i samme hus med en person som er usikker

på følelser for deg, er vondt. Ingen personer bør oppleve det. Da mener jeg egentlig at de kan dra

ut og "opplev" verden og kjenne på ting. Enn at den personen som sitter der og har det

vondt og blir forvirret av alle tingene skal dra. Men det virker som "folk" som

ikke vet hva de føler for sin partner ikke ser hvor vondt en person som sitter med

1000 spørmål har det... Kansje det er en ide for deg, ta med deg sakene og dra.

Enten som kommer hun tilbake eller så gjør hun ikke det. En liten trøst, er at

mange par finner sammen igjen etter tid fra hverandre. Nå skal jeg ikke

stå nær KG sitt hyllekor om å dumpe henne. Men ordne deg en plass for deg selv,

ikke sitt og vente på henne. La henne kjenne på ting. Ting kan ende lykkelig.

Til info, jeg flytter ut i dag. Og min samboer har ringt meg konstatnt i hele dag om

at jeg ikke må dra. At hun har følelser for meg og ikke vil miste meg.

Men pr dags dato har det gått for langt for meg.. Og det er faktisk jeg som trenger tid.

At jeg ikke gjorde dette før, gjør meg vondt...

Lykke til TS

Anonym poster: fd3e7511cf3dc7ee30bd5628d3b4a8aa

hei.

utrolig fint innleg.

jeg er hundre prosent sikker på at du gjør det rette.

jeg skal gjøre det samme neste uke.

ta med alle tingene mine og bare flytte ut.

du har veldig mange gode poeng her.

håper inderlig det løser seg for dere.

hold meg oppdatert er du snill.

jeg er veldig spent på utviklingen.

[Inwe]

Det er nok over! Kom deg vekk, kom over henne, lev livet. Så skal du se det kommer nye sjanser på nye jenter

[Gjest Snuppi]

hei.

utrolig fint innleg.

jeg er hundre prosent sikker på at du gjør det rette.

jeg skal gjøre det samme neste uke.

ta med alle tingene mine og bare flytte ut.

du har veldig mange gode poeng her.

håper inderlig det løser seg for dere.

hold meg oppdatert er du snill.

jeg er veldig spent på utviklingen.

Bra for deg!

Lykke til!

[Gjest Mille]

Ikke sett deg selv i denne situasjonen. Vis henne at du er sterk, at du klarer deg uten henne. Hvis du trygler og ber og venter, har hun deg i sin hule hånd, hun VET hun kan komme tilbake når som helst ! Si klart og tydelig at det er slutt, kom deg videre:-) Du fortjener noen som setter pris på deg, ikke ei som tuller slik. Lykke til :-)