AnonymBruker Skrevet 15. mars 2013 #1 Skrevet 15. mars 2013 Hvorfor er min mor så kort mot meg og kjølig i stemmen hver min bror er til stede men mot han er hun oppmerksom, enig og den varmeste tilstedeværende man kan tenke seg. Straks hun er alene med meg er hun en helt annen, mere normal og langt mere behagelig å være i sammen med. Det nytter ikke å spørre henne om hvorfor det er slik for hun nekter å skjønne problematikken om jeg bringer det på bane. Andre som har erfart lignende og kan evt si noe om hva det kan dreie seg om. Væremåten hennes er slik generelt og ikke foranlediget av en spesiell hendelse der og da.. men det psyker meg ut at hun er sånn mot meg hver gang han er der og han er der like ofte som meg.. som om jeg ikke fantes..liksom : / Anonym poster: b430fb4868f5e99fefc7cd163316d0c0
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2013 #2 Skrevet 15. mars 2013 Hei, Leit at hun er sånn mot deg. Har en baby på armen så jeg må være kort men dette tenker jeg: Hun er frustrert over noe. Se på dine styrker, og dine svakheter. Hva er hun irritert over? Spør henne ærlig når hun begynner. Er det noe du har gjort og kan dere fikse det? Selvfølgelig skal hun være snill med deg, men hun ser ikke at du blir lei deg. Vis følelser om ta detopp hver gang hun er ufin. Det ordnerseg. Anonym poster: d81df92d92f354e75ddf3d79dcbf5a3d
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2013 #3 Skrevet 15. mars 2013 Hei, Leit at hun er sånn mot deg. Har en baby på armen så jeg må være kort men dette tenker jeg: Hun er frustrert over noe. Se på dine styrker, og dine svakheter. Hva er hun irritert over? Spør henne ærlig når hun begynner. Er det noe du har gjort og kan dere fikse det? Selvfølgelig skal hun være snill med deg, men hun ser ikke at du blir lei deg. Vis følelser om ta detopp hver gang hun er ufin. Det ordnerseg. Anonym poster: d81df92d92f354e75ddf3d79dcbf5a3d Du for jo det at jeg kan ikke fortsette å spørre henne lenger når hun ikke erkjenner problematikken. Det har vært slik lenge og suger mine krefter så jeg har tatt et bevisst valg for å bygge meg selv opp, og det er å mest mulig treffe min mor på tomannshånd, da flyter samtalen greit og det er tilstedeværelse og varme i rommet Det kjennes godt å ta avstand fra det negative, men det kan ikke være mitt ansvar å fortsatt skulle prøve å løse det negative når det stjeler all min energi Avstand har hittil vært løsningen Ts Anonym poster: b430fb4868f5e99fefc7cd163316d0c0
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2013 #4 Skrevet 15. mars 2013 "Du forstår jo det" skulle det stå i første setning Ts Anonym poster: b430fb4868f5e99fefc7cd163316d0c0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå