Avstandsforhold og satsing

[AnonymBruker]

For et år siden traff jeg en fyr fra Canada da jeg oppholdt meg 3 mnd i USA. Hva vi sikkert begge trodde var en ferieflørt utviklet seg, og tre uker etter en stk tårevåt avskjed var vi sammen igjen. Jeg måtte hjem en tur pga forpliktelser, reiste bort igjen, pga omstendigheter måtte jeg dra hjem igjen en måned for tidlig, skulle over igjen i november, og ble nektet innreise og fratatt visum. Søkte nytt på ambassaden her, fikk avslag. I mellomtiden har vi hatt kontakt med immigrasjonsadvokater, som sier de kan ordne meg et type arbeidsvisum som jeg er godt kvalifisert for. Det koster BARE 5000 dollar, nærmere 30.000 norske. Jeg har selvsagt ingen garantier, og er rimelig lei av å sitte her i limbo og vente. Ikke har jeg 30.000 å søle vekk på ingenting heller sånn egentlig.

Jeg har en motorsykkel stående der borte som er verdt litt, men den vil jeg enten bruke der borte, eller ta hjem til Norge. Jeg har solgt den jeg hadde her og har de pengene på konto, de dekker frakt og avgifter osv på den jeg har stående der borte. Jeg har en bil som det er lån på, men der sitter jeg med et overskudd om jeg selger den. Men jeg vil ikke kvitte meg med noe mer her før jeg VET noe. Vil ikke risikere å sitte her hjemme uten et eneste transportmiddel og bli totalt asosial.

Når jeg da spør min kjære hva han vil gjøre om jeg fremdeles ikke slipper inn, vil han ikke svare. Han kan komme hit. Vi kan begge flytte til Canada. Jeg kan godt flytte til Kina jeg, bare han er der. Men USA er rimelig vanskelig/dyrt.

Jeg føler han bare snakker og snakker, og handler ikke i det hele tatt. Og når jeg da sier han får bli enig med seg selv hva som er viktigst for ham, å fortsette slik han lever og jobber nå, eller om han vil bytte ut sin nåværende arbeidsgiver for vår skyld, svarer han at han elsker meg og vil tilbringe resten av livet sitt med meg. Men HVORDAN han har tenkt å få det til om han ikke vil flytte på seg, svarer han ikke på.

Det er ikke noe stort problem å skaffe ham jobb her, og det har jeg sagt til ham ørten ganger, men det går bare ikke inn. Han har faktisk fått navn på arbeidsgiver og ca lønn i mnd, det overser han glatt.

Spørsmålet er om jeg skal satse 30.000 eller om jeg bare skal be ham sende tingene mine og "have a nice life". Jeg er jo veldig glad i ham, men jeg synes dette går veldig en vei, og jeg lager mye problemer for meg selv om jeg kaster 30.000 som jeg ikke har, ut vinduet i verste fall!? Han spytter gjerne i noen kroner selv, men han har neppe halvparten engang.

De siste dagene har vi ikke akkurat vært gode venner pga dette. Jeg har forstått at han er et vanedyr og det mest behagelige for ham er at jeg kommer dit, men når det ikke er et alternativ? Han går fullstendig i vranglås og svarer som sagt ikke, slenger på når vi snakker sammen osv. Jeg veksler mellom å være lei meg og forbanna....

Og siden det er så populært å spørre om alder her, vi er begge over 40!

Anonym poster: b249d15d400c462b30733b8a625ee5e9

[AnonymBruker]

Dette er nok ikke liv laga.

Anonym poster: 91e1796dd17a5d653dd5eebbb9f95279

[Gjest Murica]

Dette hørtes veldig komplisert ut.

Han virker ikke som han er så veldig engasjert.

Å bruke 5000 dollar på noe som ikke er sikkert er veldig mye penger, og spesielt når det er på en mann som nekter å snakke med deg om det.

Skjønner det er vanskelig, men dette er ikke noe jeg ville satset på.

Eneste grunnen til at jeg turte å bruke 80 000 på å flytte til usa var fordi mannen min var fast bestemt på at en av oss flytter, og han forsikret meg konstant at dette klarer vi på ene eller andre måten.

[AnonymBruker]

Min og driver og forsikrer meg om at dette går så bra, for det ordner seg alltid for ham. Også sitter han med hendene i fanget og venter på at løsningen skal ramle ned fra oven, eller han våkner en morgen og drømmene hans er kommet i oppfyllelse....

Anonym poster: b249d15d400c462b30733b8a625ee5e9

[Gjest Murica]

Da har du vel egentlig svaret ditt, hvor mye kan han bry seg om han ikke orker å gjøre noe?

[AnonymBruker]

Jeg visste vel egentlig hva folk ville svare selv, men må bare få det bekreftet-samtidig er det noe som holder meg igjen fra å bare ende det hele nå.

Planen var egentlig å treffes i Canada i april...men så ble det mai...Og nå har han satt på bremsene/mener jeg skal svi 30 lapper og prøve å få visum, han vil ikke dra til Canada, er vel redd for at han ikke kommer inn igjen i USA, det er ikke noe igjen for ham der, bla bla. Men kanskje han kan reise dit om jeg får enda et avslag. Og smugle meg over grensen, sånn filmstyle?

Han er en racer på å bekymre seg over unødvendige ting i mange tilfeller, mens i andre bare trekker han på skuldrene og sier dette går så bra.

Jeg blir gal!

Anonym poster: b249d15d400c462b30733b8a625ee5e9

[Gjest Murica]

Var det du som skrev noe lignende for ca ett halvt år siden?

[AnonymBruker]

Har hatt noen tråder i andre deler av forumet om visum og andre praktiske ting, men har vel ikke hatt noen slike utblåsninger om samlivet vårt før

Anonym poster: b249d15d400c462b30733b8a625ee5e9

[Gjest Murica]

For ca ett halvt år siden var det også en dame som hadde problemer å komme inn i USA. Hennes kjæreste fra Canada jobbet ulovlig i USA og nektet å dra til Canada for å kunne få henne inn der istedet.

Mye av de samme problemene dere har. Husker derimot ikke alderen hennes.

Så bare lurte på om du var den samme.

Du må nesten bestemme selv om dette er noe du virkelig ønsker å satse på. Selv syns jeg det virket veldig vanskelig, men så er jeg ikke forelsket i denne mannen heller, så jeg kan ikke akkurat sette meg inn i hvordan du føler.

[AnonymBruker]

Joda, det var oss. På karriereforumet under arbeidsvisa i USA. Advokatene virker sikre i sin sak, har alt jeg trenger på plass mht sponsororganisasjon, arbeidsgiver etc for å få et P1 visum for atleter, men ja....De 30.000 holder meg igjen.

Anonym poster: b249d15d400c462b30733b8a625ee5e9

[Gjest Murica]

Er det advokater med godt omdømme?

[AnonymBruker]

De har holdt på siden -80 tallet og har spesialisert seg på hestefolk. Medlem av noe immigrasjonsadvokatforening og lignende.

Lite info/anmeldelser å finne på dem eller, er det på en del andre advokater/kontor. Mye av grunnen til at jeg er litt skeptisk, er at jeg kontaktet dem i oktober første gang, hyppig mailutveksling i løpet av få dager, så ble det stille. Jeg trodde kanskje det var pga Frankenstorm som traff NY, men de hadde kontorer i Oklahoma.... Sendte de Mail igjen og spurte om dette var en lost cause eller hva, fremdeles ikke svar.

Så fikk vi tips om en grei advokat. Viste seg at han samarbeider med de andre. Og da ble jeg skeptisk!

Anonym poster: b249d15d400c462b30733b8a625ee5e9

[up!]

Jeg visste vel egentlig hva folk ville svare selv, men må bare få det bekreftet-samtidig er det noe som holder meg igjen fra å bare ende det hele nå.

Planen var egentlig å treffes i Canada i april...men så ble det mai...Og nå har han satt på bremsene/mener jeg skal svi 30 lapper og prøve å få visum, han vil ikke dra til Canada, er vel redd for at han ikke kommer inn igjen i USA, det er ikke noe igjen for ham der, bla bla. Men kanskje han kan reise dit om jeg får enda et avslag. Og smugle meg over grensen, sånn filmstyle?

Han er en racer på å bekymre seg over unødvendige ting i mange tilfeller, mens i andre bare trekker han på skuldrene og sier dette går så bra.

Jeg blir gal!

Anonym poster: b249d15d400c462b30733b8a625ee5e9

Du visste jo at du kom til å miste visumet ditt hvis du dro ut av statene for tidlig! Selvfølgelig vil ikke han risikere det samme! Hvis dere skal få det til å fungere må dere spille på lag begge to, du også. Hvis han jobber ulovlig i statene, er det fullt forståelig at han ikke vil dra til Canada for å smugle deg inn!

30.000 er mye penger, men det er ikke så mye penger at du ikke har råd til det, dersom du vil. Det finnes ingen garantier for fremtiden.

Synd at dere ikke kan møtes og snakke om dette face to face, så her blir dere nødt til å åpne dere og være ærlige over Skype! Ikke hold tilbake, og ikke døm!

For ordens skyld er jeg også i et avstandsforhold, så jeg forstår godt følelsen din

Kan jeg spørre om hvordan han kan ha fått et jobbtilbud med lønnsforslag via deg uten å ha søkt? Min kjære forsøker å få jobb her, det kommer til å skje, men det er ikke bare å knipse med fingrene det heller. Tar gjerne i mot tips som fører til det du tydeligvis har klart å ordne

[AnonymBruker]

Visste og visste, jeg har hatt litt problemer i immigration hver gang, men jeg hadde jo ikke gjort noe ulovlig...

Jobbene jeg har til ham går gjennom bekjentskaper. Har familie i byggebransjen, de har sagt de kan bruke ham så lenge han har to friske armer, og en bekjent vet om en som ser etter folk innen det han jobber med nå.

Moren hans er engelsk, så han kan få engelsk pass. Dermed trenger han ikke noe arbeidstillatelse etc, pga EØS og det der.

Men slik som han har snakket til meg de siste par dagene, begynner jeg å bli forbanna og jeg føler meg urettferdig behandlet. I går lekset han opp for meg, jeg ble helt paff. Og når jeg prøver å svare, legger han på. Så da må jeg sende sms istedet med argumenter, forsvarstaler og forslag til løsninger mens jeg sitter og sipper.

Når jeg da fortalte ham i dag at jeg syntes han var veldig urettferdig i sine beskyldninger ovenfor meg i går, får jeg bare sorry til svar. Jeg svarte at "Det hjalp virkelig, jeg er ikke sint og skuffet lengre" fikk jeg til svar at han bare ville ha meg tilbake. Han så ikke sarkasmen.

Vel, han dytter meg vekk. Jeg begynner å bli sint. Og meg sint-det er et dårlig tegn om han virkelig vil fortsette dette.

Anonym poster: b249d15d400c462b30733b8a625ee5e9

[up!]

Høres ikke ut som om dere spiller på lag. Ikke du heller. "Og meg sint - det er et dårlig tegn om han virkelig vil fortsette dette", hva er det? Det høres jo nesten ut som en trussel

Selvfølgelig så han ikke sarkasmen, 1. han er mann, 2. han er amerikaner. Han trodde det hjalp og sa at han ville ha deg tilbake. Da vet du hva han vil. Han vil deg ikke vondt og han ønsker å ha deg i livet sitt.

Du må gjøre noe for å kanalisere sinnet ditt. Jeg forstår at du er lei deg, sint og frustrert, men å ta det ut på ham og lage kamp mellom dere vil bare drive dere fra hverandre.

Du sier at han legger på, men hvordan er samtalen når han legger på? Hvis det er en amper og hett under taket og samtalen ikke når frem, er det kanskje ikke så rart?

Det er ikke bare bare å få engelsk pass, og det er ikke bare bare å få seg jobb selv om bekjente vet om folk som ser etter folk som driver med det han driver med, det vet jeg veldig godt. Løsningene dine er helt habile, men det betyr ikke at de er "quick fixes", de vil også ta tid.

Hva lekset ham opp? Det ligger sikkert mye viktig informasjon der! Han prøver nok å nå frem til deg også, dere bare kommuniserer på ulik bølgelengde.

Kan du prøve å skrive ham en konstruktiv mail i forhold til hva du tenker? Da får i hvertfall ikke samtalen aksellerert til en krangel, fordi emailing tar så lang tid at pulsen rekker å synke igjen mellom slagene.

Sånn som det høres ut fra utsiden akkurat nå, er det største problemet mellom dere at du er så sint! Det er forståelig, men det hjelper dere ingenting. Du må adressere sinnet ditt og begynne å se på ham som lagspilleren din igjen.

Mine tanker..

[up!]

Jeg vil forresten også si at det virker som om du er sint og opprørt fordi du virkelig ønsker å ha ham i livet ditt Det er situasjonen som er "fienden" her, ikke hverandre! Husk hvorfor dere er i dette i det hele tatt. Det er på grunn av noe veldig fint

Og så synes jeg man skal ha en høy terskel for krangling og vanskeligheter når man er i avstandsforhold. Ikke fordi det er så fint og flott å krangle, men fordi man gjør så godt man bare kan, i omstendigheter som rett og slett er vanskelige!

Ta deg litt tid til å roe ned pulsen din

Så lurer jeg på, hva er det du ønsker av ham for å skulle satse 30.000,-?

[AnonymBruker]

Hva jeg ønsker av ham for de 30.000 er at dersom de kastes ut av vinduet, er at han er villig til å flytte på seg. Bekreftelse. At han kan være litt konstruktiv og handle, istedetfor å bare snakke om hvor fælt han savner meg. Jeg har allerede svidd 10.000 på ingenting i et forsøk på å komme meg over igjen til ham, uten at det lyktes.

Han var sint da han lekset opp for meg i går, jeg er en snylter som utnytter venninnene mine og en partyprinsesse bla. Jeg har EN venn igjen i hjembyen min, og det er for å være sikker en mann. Alle menn vil knulle venninnene sine, i følge ham. Jeg har bodd hos foreldrene mine når jeg har vært hjemme, om jeg da ikke er ute og "snylter" på vennene mine og kjøper klær for pengene jeg sparer ved å la dem forsørge meg.

Rart de gidder å invitere meg da, jeg er ikke den som liker å trenge meg på!! Men før jeg vet hva som skjer med meg og ham, har jeg ikke villet finne meg leilighet og flytte til en annen by, for så å kanskje flytte utenlands noen uker/mnd senere. Så det var nok en del usikkerhet og sjalusi som kom hoppende til overflaten.

Jeg har skrevet en del avhandlinger til ham de siste dagene, men får bare svar som I love you, miss you, I want you by my side, bla bla. Ikke et ord om at han har forstått eller prøver å forstå hva jeg prøver å formidle til ham.

Vi har hatt det veldig fint sammen hele veien, men hverken jeg eller han takler usikkerhet og det "ukjente" veldig godt. Har bedt om vi kan snakke sammen litt mer uforstyrret med forbud mot å kline på før den andre får åpne munnen.

Nå er han på jobb, men vi har nå allerede rukket å småkrangle litt på skype og sms før han begynte.... :/

Anonym poster: b249d15d400c462b30733b8a625ee5e9

[up!]

Snakker dere om hvordan dere kan finne en måte å kommunisere på en måte som gjør at dere forstår hverandre?

Har du sagt til ham at du er villig til å bruke de 30.000,- dersom han er villig til å flytte på seg om det ikke går gjennom?

Hvor lenge er det siden dere har sett hverandre?

Kanskje ta noen dager hvor dere ikke snakker om forholdet og fremtiden?

[AnonymBruker]

Vi så hverandre sist i oktober, da jeg måtte dra hjem en måned før planen pga noe som oppstod her hjemme.

Jeg har spurt ham om hva vi skal gjøre dersom å bruke de 30.000 ikke fører frem. Det kan han ikke svare på. Det er da han går i angrep og sier alt han har er jobben sin der borte og om jeg forventer han skal gi opp den pga meg.

Han ber jo egentlig meg om å gjøre det samme. Og det er helt greit. Hvorfor er det så ugreit for ham? Er det bare meg som krisemaksimerer siden jeg ønsker en plan B?

Jeg synes det er veldig surt å tape 30.000 kr om forholdet skal gå i vasken samtidig fordi han ikke vil gjøre noe....

Anonym poster: b249d15d400c462b30733b8a625ee5e9

[up!]

Ok, det er lenge. Og du får ikke reise inn i statene nå i det hele tatt, ikke en gang på ferie?

Han ønsker ikke å si opp jobben sin. Føler at det er alt han har. Om ikke annet er du nødt til å akseptere at det er sånn han føler det. Du står selvfølgelig fritt til å føle hva du vil om det.

Det virker på meg som om du føler at han vil ha deg, på den betingelsen at du kommer til ham, og at det gjør deg usikker i forhold til ham. Stemmer det?

Har dere snakket om å spleise på de 30.000,-?

Hva føler du egentlig her? Ønsker du dette?