Gjest Pippi65 Skrevet 15. mars 2013 #1 Skrevet 15. mars 2013 Vi var sammen i 20 år og har 4 barn sammen. Vi har hatt det som par flest, opptatt med barn, jobb, hus og alt det der, For 1 1/2 år siden ble jeg kjent med ei dame, som jeg fikk god kontakt med. Syntes hun var veldig forskjellig fra meg, og det var hun som var mest ivrig på kontakt, men etter hvert fikk vi god kontakt, og hun ble som en god venninne jeg betrodde meg til.Hun spurte meg etter hvert om samboeren min kunne hjelpe henne med restaurering av et fritidshus hun hadde kjøpt, oj jeg sa ja, siden jeg var vant til at snekkermannen min tok på seg slike oppdrag av og til. Jeg har alltid stolt på han, og stolte også på henne, men det skjedde. Han var utro med henne rett før jul, og ble som besatt av henne... Han sa han ville flytte ut, og da jeg få dager senere fant ut at de hadde et forhold, så flyttet han ut, på julaften !. Hun var forøvrig den første jeg fortalte det ti, før jeg avslørte utroskapetl !! Jeg var dobbelt sveket. Han flyttet rett inn til henne, men sa tydelig først at det kan være han hadde gjort sitt livs tabbe og at han hadde nok ikke tenkt gjennom dette godt nok. Det var et forferdelig sjokk for meg !! Var helt forferdelig de første ukene, men hadde heldigvis venner og slekt som støttet meg.Han bor hos denne dama og har helt glemt både meg og barna. Kommer ikke på samvær og jeg har ikke fått snakket med han ipå en ordentlig måte. Ringte han tidligere, men han skjøt bare ut dritt fra kanonen sin, så jeg orker ikke snakke med han,han prøvde bare å forsvare utroskapen sin, og de samværene han har vært på, har ikke fungert, for han er så ustabil. Damen han bor hos påstår hun er synsk og manipulerer han voldsomt, og det er hun som nekter han kontakt. Jeg har kommet meg ganske bra, men det er tungt og trist, men barna er jo hos meg hele tida, og vi har det fint. Men hva går det av menn i 40- årsalderen ? Midtlivskrise ? Vil han våkne ? Hva skjer da ? Han vil da vel finne ut at greset ikke er grønnere på den andre siden ???? Ingen som tar tilbake en som har holdt på slik ?? Og når våkner han fra bobla si ?? Har noen gode råd å gi meg i min situasjon ????
lashara Skrevet 15. mars 2013 #2 Skrevet 15. mars 2013 stakkers deg. Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at uansett hva som skjer så tar du ikke tilbake noen av dem. 26
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2013 #3 Skrevet 15. mars 2013 Konsentrer deg om ditt eget liv og gå videre. Han er en tapt sak.
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2013 #4 Skrevet 15. mars 2013 Ja, jeg tenker også slik.. men er det aandre også som har synspunkter ? Erfaring med samme opplevelse. Pippi65
Sign Skrevet 15. mars 2013 #5 Skrevet 15. mars 2013 Men hva går det av menn i 40- årsalderen ? Midtlivskrise ? Vil han våkne ? Hva skjer da ? Han vil da vel finne ut at greset ikke er grønnere på den andre siden ???? Ingen som tar tilbake en som har holdt på slik ?? Og når våkner han fra bobla si ?? Har noen gode råd å gi meg i min situasjon ???? Huff, klem til deg. Større svik skal man nesten lete lenge etter. Håper du klarer å holde deg på beina og at ungene dine kommer seg gjennom dette. Jeg tror han vil "våkne". Og oppdage at han har gjort sitt livs tabbe. Akkurat nå er han antakelig inne i en rosa sky av forelskelse og begjær, men hverdagen og realitetene kommer der også. Vær du sikker på det. Om du i så fall vil ta han tilbake er nesten opp til deg å vurdere. Ingen andre kjenner deg og din mann (xmann) og vet hvordan forhold dere har/har hatt. Men jeg synes det viktigste her er ungene. At de får en hverdan som er trygg og forutsigbar og at de vet at du er der for dem - uansett. Forhåpentligvis vil faren etterhvert innse at han har et ansvar og at barna trenger kontakt med han. Vet ikke hvor store barn dere har, men han kan jo bare håpe at når den tid kommer at barna er storsinnede nok til å ville ha kontakt med han til tross for det sviket han har utsatt dem for. Ta vare på deg selv i denne tiden, ta i mot hjelp fra familie og venner og forbered deg på en hverdag alene. Det er uansett greit å være i stand til å ta vare på seg selv og sine. 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2013 #6 Skrevet 15. mars 2013 Huff, jeg synes synd på deg. For et svik! Ta aldri tilbake noen av dem. Og den beste hevn mot en sånn mann er å få et godt liv. Kom deg ut på dating, få deg en god mann, og bli lykkeligere enn noen sinne! Anonym poster: 90f6a6067a572382b86143513f6ce6a0 6
Gjest Pippi65 Skrevet 15. mars 2013 #7 Skrevet 15. mars 2013 Trodde aldri at noe sånt skulle skje med oss. Kom som lyn fra klar himmel. Vet jo at HUN har jobbet hardt for å få han dit hun ville. Og han er gjennom- manipulert, men ser det ikke selv, og hun gjør alt hun kan for at han og jeg ikke skal snakke sammen, heller ikke være i samme rom, helt snålt. Barna er 6, 13, 15 og 17 år gamle. De tre største bryr seg ikke særlig om han, hun største vil ikke ha kontakt mer med han...Svik mot meg og svik mot dem. Hna kom ikke engang i bursdagen til minstemann, og heller ingen gave.. Så trist !
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2013 #8 Skrevet 15. mars 2013 Fy faen, det første jeg tenker er at han er en idiot, men også tvers gjennom manipulert av henne, men ærlig talt..!!! han der fortjener ikke deg o familien din. Føler med dere alle. klem Anonym poster: b26c7dab6b3faeef4c0d1de6581315c4 2
Titti72 Skrevet 15. mars 2013 #9 Skrevet 15. mars 2013 Føler virkelig med deg. Dette høres helt forferdelig ut. Jeg tipper han våkner av komaen etter en stund og kommer krypende tilbake. Da er det isåfall opp til deg hva du gjør, men da vil han antakelig ihvertfall ta tak i forholdet til undene sine, og bli far igjen. Gi det tid, så vil det nok bli bedre. Han kan ikke sitte i bobla si for evig. 1
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2013 #10 Skrevet 15. mars 2013 Nei, fy f!! Det er bare så idiotisk hele greia! Denne mannen må jo ha mistet alt vett! Men han kommer nok til å ønske kontakt med barna sine etterhvert, og da får dere komme dere til familievernkontoret og lage en detaljert samværsavtale. Barna dine trenger kontakt med sin far, hele denne situasjonen blir verre for dem hvis han ikke er der for dem. Og da må du slippe han til og ikke snakke stygt om han til og med barna -og jeg vet av erfaring at dette er vanskelig! I brudd der en av foreldrene svikter barna sliter barna mer med psykiske vansker etterpå. Sender deg en god klem!
Kattugla Skrevet 15. mars 2013 #11 Skrevet 15. mars 2013 Huff, jeg synes synd på deg. For et svik! Ta aldri tilbake noen av dem. Og den beste hevn mot en sånn mann er å få et godt liv. Kom deg ut på dating, få deg en god mann, og bli lykkeligere enn noen sinne! Anonym poster: 90f6a6067a572382b86143513f6ce6a0 Signerer denne. Ikke sett livet på vent for en som behandler deg og barna slik. Det er dessuten ikke helt utenkelig at han tror han har deg i sin hule hånd, når eller hvis det skulle passe ham og det tror jeg du vil fort finne ut av hvis du viser tegn på å gå videre. OM du vil ha han tilbake er så en helt annen historie! Ellers vil jeg bare si jeg føler med deg som har havnet i en slik forferdelig situasjon - hva jeg mener om mannen og denne såkalte "venninnen" egner seg ikke på trykk.. 3
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2013 #12 Skrevet 15. mars 2013 Signerer denne. Ikke sett livet på vent for en som behandler deg og barna slik. Det er dessuten ikke helt utenkelig at han tror han har deg i sin hule hånd, når eller hvis det skulle passe ham og det tror jeg du vil fort finne ut av hvis du viser tegn på å gå videre. OM du vil ha han tilbake er så en helt annen historie! Ellers vil jeg bare si jeg føler med deg som har havnet i en slik forferdelig situasjon - hva jeg mener om mannen og denne såkalte "venninnen" egner seg ikke på trykk.. Signerer denne! For noen svikefulle folk! De fortjener hverandre, du fortjener bedre.
Frøya a'2012 Skrevet 15. mars 2013 #13 Skrevet 15. mars 2013 Først av alt, flott at du har familie og venner som trør til, håper du har en god person du føler du kan tømme deg helt til, å få ut alt du har hodet.. Så, mannen i historien....? Mennesker slutter aldri å forundre meg, behandlingen av deg, som kone, venn, medmenneske, mor til hans barn er rett å slett hinsides hva man kan og bør forvente av et annet voksent menneske. Behandlingen av deres felles barn? -hvilken behandling, om det stemmer som du sier, så er det jo totalt fravær av "behandling".... Det er er fryktelig svik, å for å være ærlig så blir jeg overrasket over den mentale kapasiteten til individet du beskriver... Jeg forstår at alt er dritt, men forsøk å se framover, fokuser på DEG, og barna. Gjør så mye som mulig ut av hverdagen, bruk våren til å vekk deg selv til livet. Gå på dater, treff venner, få en ny hårsveis, gjør det du trenger for deg selv. Og når mannen våkner opp, og blir grepet av hverdagen med din x-venninne, å kommer krypende tilbake, slipp han til barna, la han bruke all sin energi på å forsøke å rette opp i sitt svik mot de, men tenk deg nøye om, å kjenn på deg selv ifht om du vil ta han tilbake, det er det kun du som vet svaret på. Lykke til videre 2
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2013 #14 Skrevet 15. mars 2013 Trodde aldri at noe sånt skulle skje med oss. Kom som lyn fra klar himmel. Vet jo at HUN har jobbet hardt for å få han dit hun ville. Og han er gjennom- manipulert, men ser det ikke selv, og hun gjør alt hun kan for at han og jeg ikke skal snakke sammen, heller ikke være i samme rom, helt snålt. Barna er 6, 13, 15 og 17 år gamle. De tre største bryr seg ikke særlig om han, hun største vil ikke ha kontakt mer med han...Svik mot meg og svik mot dem. Hna kom ikke engang i bursdagen til minstemann, og heller ingen gave.. Så trist ! Sånt er helt ufattelig! Tenk at han er far, og ikke engang viser barnet sitt en oppmerksomhet på bursdagen! Helt utrolig at en som er pappa og omsorgsperson glemmer eller lar være noe sånt! Hva er det som skjer i hodet hans?? Du selv får bare ta tiden til hjelp. Men han bør bli presset litt på å komme tilbake til sin rolle som far. Det er kanskje slutt på forholdet mellom dere, men han er fortsatt far, med de forpliktelsene det medfører. Når det gjelder han, så ville jeg selv ikke tatt han tilbake om han angret. Han har kjørt sitt eget løp, gått fra dere uten å tenke på hvordan dere har det. Det sier sitt om han. Du klarer deg fint alene, og kan om du vil finne en annen mann etterhvert. Anonym poster: 7765940d1a13eacb14e21b7de6bace3d 2
Gjest Pippi65 Skrevet 15. mars 2013 #15 Skrevet 15. mars 2013 Takk for fine svar ! Det hjelper meg godt å høre hva andre mener om dette, for selv blir man gående å gruble og tenke. Aner jo ikke hva som skjer framover, men er i allefall kommet over det verste sjokket, men det er allikevel ufattelig trist. De to tenkte å holde dette skjult hele jula, men jeg visste det var noe og ga meg ikke , satte han til veggs 4 dager før jul, og da innrømte han det. Flyttet til sine foreldre den kvelden, bodde der 3 netter. Kom og var hos oss på julaften, men dro rett til henne, etter det... og siden har han bodd der. Han har ikke villet snakke om det etterpå, eller får ikke lov av ho, og viser ingen følelser, anna enn sinne og amperhet mot meg og også største datter, som har sagt rett ut til han hva ho mener.Hele situasjonen har vært uvirkelig. Men selv om det var et ufattelig sjokk, helt grusomt i jula, så har jeg gode venninner som har støttet meg og som jeg har snakket om alt med, og de venninnene vet jeg at jeg kan stole på, de har jeg kjent på årsvis.Og ungene mine har jeg heldigvis hatt hos meg hele tida. Gjennom familievernkontoret har vi en samværsavtale, hvor han må komme hjem hos meg og får ikke ha ungene på overnatting, pga at han har flyttet inn hos ny dame. Sånn må det bli det første året, Familievernkontoret fraråder at ungene skal hilse på ny partner det første året etter brudd.Hverdgaen går fint, jeg er opptatt hele tida, men av og til kommer tungen og triste tanker, og da får jeg bgrått ut i vedskjulet eller i allefall for meg selv. Til og med de tre største jentene sier rett ut til meg at aldri i verden om du tar tilbake pappa, da er du dum, sier de... Og fornuften sier at jeg bør ikke gjøre det ! Så jeg ser fram og håper at livet byr på nye muligheter, dessuten har jeg det fint med barna, og de blir boende fast hos meg, men jeg håper han vil stille opp annahver helg, selv om de tre første sier de ikke vil.Er det slik at en gang utro, alltid utro ?? Og med et sånt svik som dette er vel all tillit borte ??Man kan da vel aldri stole helt på en sånn mann noen gang ?
Gjest Mille Skrevet 15. mars 2013 #16 Skrevet 15. mars 2013 Du må få snakket med han. Familien er best tjent med å være sammen, uansett. Lykke til !!
Gjest Skrevet 15. mars 2013 #17 Skrevet 15. mars 2013 Har ikke en av dine venninner en kompis eller bror eller noe som er villig til å stille opp litt? (En denne bortløpne mannen din ikke kjenner så godt) Iscenesett et lite "rollespill" hvor det ser ut som om du er på flørtern med en kjekkas. Informer for all del ungene, kall det "aprilsnarr" for minsten eller noe. Ex'en din fortjener å steke i eget fett. Tipper han får noe å tenke på om det ser ut som om du går videre. 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2013 #18 Skrevet 15. mars 2013 Har ikke en av dine venninner en kompis eller bror eller noe som er villig til å stille opp litt? (En denne bortløpne mannen din ikke kjenner så godt) Iscenesett et lite "rollespill" hvor det ser ut som om du er på flørtern med en kjekkas. Informer for all del ungene, kall det "aprilsnarr" for minsten eller noe. Ex'en din fortjener å steke i eget fett. Tipper han får noe å tenke på om det ser ut som om du går videre. Min erfaring at den som har gått ut av forholdet og innledet noe nytt med en gang ikke lar seg berøre en gang at eks-en dater med andre. Angeren vil evt komme etter lang tid, kanskje to eller tre år. Akkurat mens de lever lykkelig med forelskelse, sex, spenning og bekreftelse bryr de seg katten om eks-en gjør det samme. Dessverre! For man vil jo så gjerne gjøre sin eks like vondt som man fikk selv da han var utro. Det er rett og slett ikke noen god måte å få tatt igjen noe så grusomt som et utroskap er. Vi som blir rammet får heller løfte hodet høyt og gå videre og håpe på bedre tider der framme et sted. Anonym poster: 315fbbf0c41ed407582d015ec08e3789 2
Pysa Skrevet 15. mars 2013 #19 Skrevet 15. mars 2013 Vil du ha en mann som ignorerer sin datter på 6 år? Seriøst? Det er ille nok med de store ungene, men en 6-åring vil bære med seg dette sviket hele sitt liv. 2
Gjest Pippi65 Skrevet 15. mars 2013 #20 Skrevet 15. mars 2013 Jeg har ikke noe behov for å gjøre likedan mot han eller hevne meg, men jeg håper forholdet deres ikke varer. Er det ikke noe som heter; Du får tilbake det du legger ut, karma.... Håper virkelig at han våkner og ser hva han har stelt i stand. En ting er sviket mot meg, noe annet er sviket mot ungene.. Han vil nok ha kontakt med ungene etter hvert, men de 3 største jentene tror jeg ikke vil være så mye hos han. Gutten vår vil nok det. Han er skuffet over faren, selvfølgelig, og sa en kveld til meg; hvorfor kunne ikke HO finne seg en anna mann ? Veldig skuffende at faren ikke vil ha kontakt nå. Grunnen er at han får nok ikke lov av henne til å komme hit på samvær, tenker hun er redd for at han flytter tilbake ??? Så han trenerer samvær til neste meklingsmøte, for hn vil ha ungene hos de to, men det vil jo ikke ungene, og heller ikke jeg. Denne dama er trygdet pga depresjoner og har en voksen sønn boende hjemme som også er trygdet pga psykiske problemer. Han har nettopp giftet seg med en dame fra Asia, og de fire bor sammen i et lite hus, bokollektiv.... Skjønner ikke det går han av en 4-barnsfar og gå fra oss til de boforholdene der ? Her er det så mye manipulasjon inne i bildet, og det ser jo ikke den som blir manipulert, ennå i allefall. Jeg tenker at jeg er ferdig med han, men syns jo det er veldig trist at familielivet vårt tok en sånn brå slutt. Man har aldri noen garantier for noe, det vet jeg nå...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå