Har katter humor?

[AnonymBruker]

Jeg bor alene med katten min. Jeg synes det er morsom å tulle og tøyse litt og synes selv at jeg er ganske morsom. Når jeg tuller med katten og gjør grimaser og gjør meg til så ser jeg ofte at værhårene på en måte hever seg og peker oppover i steden for ut til sidene og det rykker på en måte litt i kroppen på ham. Dette har jeg ikke lagt merke til når jeg ikke tuller med ham. Det er da jeg tror at han ler, eller smiler. Tror dere han synes jeg er morsom?

Anonym poster: ed35efeffcf061dd689dc3353bd69a40

Anonym poster: ed35efeffcf061dd689dc3353bd69a40

[Kamikatze]

Nei. Katter synes ikke vi er morsomme, men latterlige. Et menneske vil alltid være patetisk i en katts øyne. Den ler ikke av gjøgleriet, men av deg.

Og ja, katter har humor. Enkelte, i alle fall. Min kunne være goofy, og dumme seg, for så og sjekke responsen. Og spankulerte stolt når publikum flirte. Hun kunne lyve også.

Det kreves intelligens for å forstå humor. Er det noe som kjennetegner rovdyr som jakter aktivt, er det nettopp at de har velutviklet intelligens. Sånn sett skulle det være nærliggende å tro at særlig flokkdyr som ulv, er såpass sosiale vesener at de gjerne kan ha utviklet sin egen form for humor. Kanskje ulvehyl er dyreverdenens svar på standup?

Tror det er i dyreriket som hos oss. Noen forstår humor, andre ikke.

[Anoia]

Det er tydelig at katter synes det er veldig moro når vi blir overrasket i hvert fall.

F.eks når man er på vei gjennom stua med hendene fulle, og de løper frem og svinser rundt føttene til man nesten snubler, og når man lager en forskrekket lyd hopper de avsted med halen rett til værs og virker fryktelig fornøyde med seg selv

Eller å gjemme seg og plutselig hoppe frem og få matmor til å skvette - kjempestas!

[Aurora M.]

Eller å gjemme seg og plutselig hoppe frem og få matmor til å skvette - kjempestas!

Kjenner godt igjen den ja! Pusina mi har avansert det litt. Hun gjemmer seg under sofaen, er stille som en mus. Og når jeg så sitter der godt plantet og fordypet i en eller annen film eller bok, så griper hun tak i ene ankelen min med begge potene og drar til. Det slår aldri feil, jeg skvetter så hjertet holder på å stoppe hver gang! Når hun har fått ventet respons, hopper hun glad og fornøyd frem på gulvet med buskehalen til værs!

Ellers har hun en annen klassiker: Hun har et teppe øverst på bokhylla der hun elsker å ligge. Der har hun dratt med seg noen leker opp, bl.a en diger svart mus med noe bjellestyr inni. Jeg ser henne ikke ordentlig når hun ligger oppå der, for det er en kant foran. Hun ligger ofte der og studerer folk og lurer... Er jeg uheldig og går like under der, hender det rett som det er at jeg plutselig får en diger svart mus i hodet med tilhørende bjelleklang! Det er slikt man liksom aldri helt klarer å venne seg til..

Hun har til dags dato ikke sluppet ned noe derfra andre ganger enn når jeg går under der, og det skal egentlig godt gjøres å time det akkurat sånn at hun treffer! Så humor ja, definitivt, om enn en litt småond en..

[Gjest Lille-pus]

Katter har humor ja

Og deres humoristiske sans har svært ofte det utvalgte mennesket som 'offer'

Endret 15. mars 2013 av Lille-pus

[Gjest Doh]

Ikke min

[Anoia]

Ellers har hun en annen klassiker: Hun har et teppe øverst på bokhylla der hun elsker å ligge. Der har hun dratt med seg noen leker opp, bl.a en diger svart mus med noe bjellestyr inni. Jeg ser henne ikke ordentlig når hun ligger oppå der, for det er en kant foran. Hun ligger ofte der og studerer folk og lurer... Er jeg uheldig og går like under der, hender det rett som det er at jeg plutselig får en diger svart mus i hodet med tilhørende bjelleklang! Det er slikt man liksom aldri helt klarer å venne seg til..

Nå lo jeg godt!

[Gjest pærecider]

Tror så absolutt at dyr har sans for humor. Terrierterroristen her elsker å snike seg bak meg og spretter unna mens halen logrer vilt hvis jeg prøver å ta etter ham. Tror han syns det er morsomt å se meg løpe etter ham, han er helt i ekstase da

[Perelandra]

Jeg mistenker også at katter har humor ved at de undrer seg mye over menneskers merkelige oppførsel. For eksempel tror jeg mange lurer på hvorfor mennesker med jevne mellomrom sitter på en hard hvit stol med vann oppi.

[Aurora M.]

Jeg mistenker også at katter har humor ved at de undrer seg mye over menneskers merkelige oppførsel. For eksempel tror jeg mange lurer på hvorfor mennesker med jevne mellomrom sitter på en hard hvit stol med vann oppi.

Haha, ja jeg tror du har helt rett i det. Jeg har tilskuer oppå badekarkanten hver gang jeg bader jeg og. Jeg lurer på hva hun sitter der og tenker altså.. Kanskje hun føler hun må passe på meg, fordi jeg tydeligvis ikke er istand til det selv.

Jeg tror de lurer fælt på hvorfor vi spiser det vi gjør og. Jeg satt her i morges og spiste plommer, og nysgjerrig som hun alltid er, så må hun jo stikke snuten borti. Hun rynket på nesen og trakk seg bakover, og da jeg løftet den til munnen, fulgte hun hånden min hele veien og jeg er overbevist om at inni henne var det noe sånt som: "Skal hun virkelig spise det der? Er det mulig?! Hun kan umulig vite sitt eget beste.. Kan det være at hun faktisk liker det? Hun slutter iallefall aldri å forbause meg.. Her kommer jeg med ferske saftige mus som hun kaster fra seg, mens det der sitter hun å tyller i seg med glede. Jeg tror jaggu det er bra jeg er her og passer på jeg, for hun der vet en aldri hva kan finne på.." o.s.v

[Leo]

Ja, katter har humor. En litt ond en. Jeg har f.eks. en katt som har levd lenge som hjemløs og er litt nervøs og lettskremt. Den andre katten min elsker å gjemme seg for så å sprette frem og skremme vettet av den nervøse stakkaren og da er det nesten så jeg kan høre den onde latteren til "skremmeren".

[AnonymBruker]

Tror min har en form for ond humor, hun klarer i alle fall å underholde seg selv. For en stund tilbake hadde jeg brettet sokker, og lagt alle sokkeballene oppå kjøkkenbordet. Så måtte jeg løpe, og fikk ikke lagt på plass de bretta klærne. Når jeg kom hjem lå 6 av parene på gulvet, og bikkja hadde spist hull i alle sammen. Tenkte katta hadde vært uheldig og dyttet noen ned fra bordet.

Lat som jeg er, lar jeg dem ligge på bordet og setter meg for å se på tv. Plutselig blir det stille, og ingen dyr er å se, så jeg går på kjøkkenet. Og der sitter søren meg katta og vipper ned sokker til en forventningsfull hund som tar i mot dem med kjeften. Så gnager han litt på dem, før katta vipper ned et nytt par! 13 par gikk til sammen den dagen :/

Ellers kommer hun hver morgen og klorer på madrassen, jeg reiser meg og prøver å få tak i henne, hun piler av gårde, jeg legger meg ned igjen og dette gjentar vi sikkert 5-6 ganger før jeg står opp.

Anonym poster: 18008b27fa96a17149f28ef903596164