Dagliglivs-læring for barn med nonverbale lærevansker

[AnonymBruker]

Hei

Jeg trenger noen råd og tips. Skal forsøke å forklare "problemstillingen" så godt jeg kan. Jeg har en stedatter på 12 år som jeg etterhvert har forstått har en eller annen grad av det som kalles nonverbale lærevansker. Vi bor ikke sammen enda, men det vil vi gjøre innen utgangen av året. Jeg vet lite om nonverbale lærevansker, men ser hun er forskjellig fra mine barn på en rekke områder.

For å forklare litt om nonverbale lærevansker henter jeg fra en bok: Barna har ikke verbale språkproblemer, men mangler evne til å forstå sine sosiale omgivelser. Strever med å se egen atferd i forhold til andre, viser mangelfull forståelse av andres gester, ansiktsuttrykk, kjærtegn og andre nonverbale uttrykk for ulike holdninger og følelser. Vansker med å forstå betydningen av dimensjonene tid, rom,størrelse,avstand og retning. Lærer ikke ved å observere andre, men må ha det verbalt forklart.

Jeg trenger tips til hvordan hjelpe henne i hverdagen så hun blir mer selvstendig og trygg. Modenhetsforskjellen mellom henne og de andre jentene i klassen er nå så stor at hun er sosialt veldig ensom.

Jeg skal komme med eksempler på hvordan hun fungerer/ikke fungerer på ting som burde være selvsagte for en 12-åring: Vi har strevd lenge for å få inn en rutine på kveldsstell. Nå får hun beskjed om å dusje hver dag. Dette har vi terpet på hver kveld (dvs iallefall 50% samværstid som hun er hos far) i over ett år. Likevel spør hun nesten hver kveld; skal jeg bruke denne såpen? Skal jeg vaske håret? Skal jeg ta på nattøyet etter dusjen? Og det med å kaste trusen i skittentøyskurven og ta på seg ren etter dusjen er IKKE automatisert.

Hun tar seg ikke mat på eget initiativ hvis hun er alene heime noen timer, uansett om hun får beskjed om å gjøre det før vi/faren drar f.eks på jobb og hun har fri. Hun må bli fortalt at nå bør hun skifte genser for hun har gått med den samme i 5 dager (noe som betyr sosialt selvmord når hun begynner på ungdomsskolen)

Jeg trenger tips til hvordan ting kan gli litt lettere i hverdagen så hun kan føle seg selvstendig og trygg på hva hun skal gjøre, og ikke risikere å få et ufortjent glefs av irritasjon for samme spørsmålet for ørtende gang hvis vi er slitne.

Dere som har erfaring med dette; er det en ide å foreslå en liten huskeliste limt på innsida av skapdøra hennes på badet, med feks "Kveldsstell: legg undertøy og sokker til vask, dusj og vask kroppen hver dag med såpe, vask håret hver onsdag og lørdag, puss tenner" Eller er dette nedverdigende å foreslå??

Blir veldig glad for tips for hva som kan fungere, og hva jeg som snart 50% omsorgsperson for henne må tenke på!

Anonym poster: d0ec6f4429780f857b951703e774bf9c

Anonym poster: d0ec6f4429780f857b951703e774bf9c

[estrella]

Det første jeg tenkte var å sette seg ned sammen med henne og lage et skjema (gjerne med bilder OG tekst hvis det hjelper?) at etter dusj så gjør man sånn og sånn.

Det kan gjerne mine litt om pictogram som gjerne brukes i sammenheng med personer som ikke har språk en gang. F.eks på baderomsspeilet henger det bilder med do, trekke i snora, vaske hender, pusse tenner, gre håret o.l. Selvsagt trenger det ikke å være så basic og detaljert. Men det er jo kanskje et alternativ? Når jeg jobbet med personer som trengte dette hadde vi slikt til de fleste tingene egentlig. Så kunne vi bytte ut bilder alt etter hvilken aktivitet vi skulle bruke det til.

Evt. at dere kan få hjelp av fagfolk til å veilede dere hvordan dere kan tilrettelegge best mulig for henne. For det er jo egentlig det man må gjøre, tilrettelegge, slik at hun klarer mest mulig selv og lærer dette her etterhvert.

[Gjest Gjest]

TS her

Takk for svar. Ja, jeg tror vi må sette oss ned med henne og få henne til å fortelle hva hun strever med/ikke forstår eller husker. På den ene siden MÅ vi øve henne så hun må strekke seg litt (ser noen gangen tendenser til at hun bare forholder seg passiv i påvente av å få en direkte beskjed om hva hun skal gjøre så hun dermed slipper å anstrenge seg noe særlig med å finne ut hva hun nå bør gjøre). Samtidig må vi ikke stille så omfattende krav til henne at hun sliter seg ut eller opplever stadige nederlag.

Det jeg syns er vanskelig, er at mye av dette burde vært på plass allerede, så vi hadde hatt kapasitet til sammen å jobbe med med sosiale ting nå som hun skal begynne på ungdomsskolen og slikt blir mer krevende. Jeg tror ikke vi bør ta for mange ting om gangen å øve henne i, da blir det for slitsomt. Samtidig stresser deg meg at hun trenger så veldig veldig lang tid før noe sitter i fingrene, og det gjør at vi får for mye å rekke over på kort tid.

Jeg trenger rett og slett mer øvelse i å håndtere en annen måte å lære et barn ferdigheter på. Er så vant til at mine ofte lærer mye ved å observere andre, mens denne jenta får ingenting "gratis" fordi dette ikke er hennes måte å lære på. Av og til så er jeg usikker på om hun spør om og om igjen om det samme fordi noe er nytt og hun uansett har behov for å spørre mange ganger, eller om det er MIN måte å ordlegge meg på og forklare ting for henne på som ikke funker. Vaaanskeeeliiig dette...

[Sulosi]

En nabo av meg har hengt opp gule lapper over nesten hele huset hvor det står påminnelser til hva barnet skal gjøre. De gjentar mye verbalt men enkelte ting er greitt å skrive ned slik at de slipper å fotfølge barnet. Eks på badet er det lapper om hva som skal gjøres og når (eks Pusse Tenner, morgen og kveld).

[AnonymBruker]

Skal du ta over hele ansvaret for denne 12-åringen når dere flytter sammen? Lykke til med det. Det høres forresten ut som om hun har Asperger.

Anonym poster: 49171d3f298402264e6b20c401e722b6

[Gjest Gjest]

Skal du ta over hele ansvaret for denne 12-åringen når dere flytter sammen? Lykke til med det. Det høres forresten ut som om hun har Asperger.

Anonym poster: 49171d3f298402264e6b20c401e722b6

TS her.Jeg skal selvfølgelig ikke ta over hele ansvaret, men når jeg har funnet meg en mann som har barn fra før, så følger det med et ansvar når man velger å flytte sammen. Jeg har også barn som han må forholde seg til. Jeg har tenkt på Asperger, men det er mye som ikke passer med det. Men jeg har lest i faglitteratur om Asperger og non-verbale lærevansker om at "alle med Asperger har nonverbale lærevansker,men ikke alle med nonverbale lærevansker har Asperger". Slik jeg ser det, har denne jenta et sug og et savn etter det sosiale, men hun vet ikke helt hvordan hun skal ta initiativ til venneaktiviteter eller klare å følge med i samtalen. Hun er alltid glad og fornøyd og aktiv når hun er ilag med mine barn eller i aktiviteter sammen med mange barn, så jeg tror ikke hun har Asperger. Hun er også veldig fysisk kjærlig og liker klemmer og armkrok selv om hun er nokså stor.

Kanskje lapper og huskelister er veien å gå så man ikke ender opp med endeløse spørsmål og repetisjoner som tærer på tålmodigheten og man ender med å gi barnet knappet og irriterte svar. Det tror jeg bare vil bryte henne ned og gjøre henne mer usikker framfor å bygge litt selvtillit og selvstendighet.

[estrella]

Det vil iallefall ikke hjelpe hvis dere blir irritert på henne. Dere må late som om det er første gang dere sier det, hver gang. Hun trenger nok mye støtte for å lære.

Har hun noensinne vært til utredning ifh til hun sliter med?

[Gjest Gjest]

Ts her. Jeg kan ikke si hun har vært til utredning for nonverbale lærevansker, men hun har et sjeldent syndrom der vansker med matematikk er svært vanlig. Derfor har hun hatt tilpasset læreplan hele barneskolen, så flere fag enn matematikk er ivaretatt. Div fysiske ting som følger med syndromet har også gjort at hun i tidlige barneår hadde hjelp med å lære seg å snakke tydelig. Ellers så har det vært mye fokus på fysiske plager som medfører medisinering og inntil for få år siden endel fysiske begrensninger i hvilke aktiviteter som var mulig. Jeg tror at å følge opp alt det medisinske og skolefaglige har tatt foreldrenes kapasitet fullt ut, i tillegg til at det er flere barn i familien. Derfor har det ikke vært krefter til å ha nok fokus på det jeg som "litt utenforstående" ser siden jeg så lett kan sammenligne med mine egne barn.

Nå har imidlertid mye av de fysiske problemen kommet under kontroll så jeg vil tro tiden er overmoden for å se på andre ting som det sosiale og praktiske i hverdagen.

Jeg er også opptatt av å finne metoder som gjør at hun unngår å oppleve at jeg blir irritert på henne, så jeg må jobbe hardt med egen tålmodighet.

[Celtic Heart]

Hvordan kan du si at det er non-verbale lærevansker hvis hun ikke har vært til utredning?

Vil også si at tingene du lister opp for at hun ikke har asperger, ikke nødvendigvis er noe en person med asperger sliter med.

Hva sier foreldrene til dette med non-verbale lærevansker? Hva slags metoder brukes hjemme hos mor?

Det er veldig viktig at samme metoder brukes i begge hjem for ikke å skape mer frustrasjon for barnet.

[Gjest Gjest]

Hvilket syndrom har hun? Sikker på at hun ikke har generelle lærevansker?

[Gjest Gjest]

TS her. Jeg vil ikke si navnet på syndromet, for jeg vil ikke utlevere henne for mye. Jeg og far har merket oss endel ting og diskutert mye, og vært på kurs i annen forbindelse enn med jenta da, men om nonverbale lærevansker. Det er også sagt at "alle" med det syndromet hun har har nonverbale lærevansker. Dette gjorde far ganske oppbrakt med en gang, men det er jo ulike grader av nonverbale lærevansker. Og etterhvert som vi har lest, observert og diskutert mer, så finner vi mange tegn hos henne både i hjemmesituasjon og i skolesituasjon.

For alle barn er rutiner og vaner viktige og trygghetsskapende, og enda mer viktig for barn som henne. Det har vist seg å være svææært vanskelig å få til like rutiner og krav i de to hjemmene jenta har, dessverre!! Jeg håper det kan bedre seg etterhvert, at vi kan diskutere mer sammen og komme fram til "satsningsområder" som følges opp nøye i begge hjem frem til f.eks utvalgte ferdigheter er automatisert og mestres godt.

Dette er vanskelig. Jeg har klart å finne så lite konkret man som omsorgsperson kan tenke på å gjennomføre i hverdagen for å få ting til å gli lettere. Jeg skjønner iallefall at min ide om "huskeliste" ikke er så dum og at det kan hjelpe på noe. God forberedelse før nye situasjoner eller nye oppgaver der ting forklares nøye trinn for trinn er også viktig. Men jeg antar at det er mange flere tips og metoder som jeg bare ikke vet om enda.

[Gjest Gjest]

Da har du kanskje lest denne?

http://m.bokklubben.no/SamboWeb/mobil/produkt.do?produktId=3024731

[Celtic Heart]

TS her. Jeg vil ikke si navnet på syndromet, for jeg vil ikke utlevere henne for mye. Jeg og far har merket oss endel ting og diskutert mye, og vært på kurs i annen forbindelse enn med jenta da, men om nonverbale lærevansker. Det er også sagt at "alle" med det syndromet hun har har nonverbale lærevansker. Dette gjorde far ganske oppbrakt med en gang, men det er jo ulike grader av nonverbale lærevansker. Og etterhvert som vi har lest, observert og diskutert mer, så finner vi mange tegn hos henne både i hjemmesituasjon og i skolesituasjon.

For alle barn er rutiner og vaner viktige og trygghetsskapende, og enda mer viktig for barn som henne. Det har vist seg å være svææært vanskelig å få til like rutiner og krav i de to hjemmene jenta har, dessverre!! Jeg håper det kan bedre seg etterhvert, at vi kan diskutere mer sammen og komme fram til "satsningsområder" som følges opp nøye i begge hjem frem til f.eks utvalgte ferdigheter er automatisert og mestres godt.

Dette er vanskelig. Jeg har klart å finne så lite konkret man som omsorgsperson kan tenke på å gjennomføre i hverdagen for å få ting til å gli lettere. Jeg skjønner iallefall at min ide om "huskeliste" ikke er så dum og at det kan hjelpe på noe. God forberedelse før nye situasjoner eller nye oppgaver der ting forklares nøye trinn for trinn er også viktig. Men jeg antar at det er mange flere tips og metoder som jeg bare ikke vet om enda.

Det er jo det første som bør på plass før man begynner å endre på masse annet rart. Jeg synes du griper dette an helt feil for å være ærlig. Jenta må utredes skikkelig og fagfolk bør hjelpe dere til metoder som fungerer for henne.

Jeg har en sønn på samme alder med asperger syndrom og ad/hd. Tålmodighet og terping er det som skal til. Enkelte ting vil de kanskje aldri lære, og det må man som omsorgsperson bare respektere og akseptere.

Jeg må fortsatt fortelle ham at han må ha tannkrem på tannbørsten når han pusser tennene. Dette har han blitt fortalt 2 ganger daglig siden han fikk sin første tann, men det sitter fortsatt ikke. Og vi må nok fortsatt fortelle ham det i noen år til, sånn er det bare.

[Gjest Gjest]

Da har du kanskje lest denne?

http://m.bokklubben....oduktId=3024731

Ts her. Ja denne boka har jeg lest, og den var veldig oppklarende. Må nok leses mange ganger tenker jeg. Noe er så rettet mot fagfolk som diagnostiserer at det er vanskelig å forstå for "oss vanlige", men må si at jeg fant boka veldig nyttig. Fikk den anbefalt av ei som har jobbet med diagnostisering.

Og til deg rett over her; jeg er HELT ENIG I det du skriver at like rutiner må på plass i de to hjemmene. Nå er ikke dette bare opp til meg, jeg er outsider-omsorgspersonen her for å si det sånn.Men dette har jeg sagt fra første stund og jeg kommer ikke til å gi meg på dette.

Jeg syns utredning bør gjøres ,men også her kan jeg kun indirekte påvirke saken. Jeg er usikker på hvorfor foreldrene kvier seg sånn for det. Kanskje er det "så mye som feiler" jenta allerede at det føles som en byrde med enda et navn på "noe galt" i mangel av bedre ord å bruke. Jeg tror vi ville kommet mye lengre veldig mye fortere om vi hadde hatt profesjonelle rådgivere.

Slik det er nå har jeg bare konstatert at hun i veldig mange sammenhenger er helt annerledes enn mine egne barn i reaksjonsmåte og læringsmåte og prøver etter beste evne å tilpasse meg HENNES måte å forstå ting på så hun ikke skal måtte oppleve nederlag hjemme. Det tror jeg det er nok av i skole- og sosialsammenheng.

Du som har en sønn med Asperger (hvis jeg har forstått faglitteraturen riktig så har AS-unger alltid nonverbale lærevansker), jeg lurer på når du forklarer sønnen din hvordan han skal gjøre en bestemt ting, og så spør han om igjen neste gang og neste gang han skal gjøre den samme tingen. Er det fordi han har forstått det han skal gjøre, men bare glemmer framgangsmåten til neste gang, eller får du følelsen av at han ikke har forstått og at du bør bruke andre ord for å forklare? Håper du forsto hva jeg mente nå, lurer veldig på om det er mine ordvalg jeg må jobbe med for å lettere nå inn.

[Celtic Heart]

Sønnen min har asperger syndrom, men ikke non-verbale lærevansker. Det er ikke det at han ikke kan forstå eller lære, men hvis det ikke interesserer ham eller han finner det nødvendig så engasjerer han seg ikke.

Nå er heller ikke as hans eneste diagnose, og de fleste som ikke vet at han har as ville heller ikke tatt ham for å være en med as.

Eneste rådet jeg kan gi er å være spesifikk med færrest mulig ord. F.eks kan jeg si til min yngste sønn: nå kan du gå å finne deg rene klær å gå å dusje. Han vil da finne rene klær, vaske håret og kroppen og tørke seg godt for deretter å kle på seg.

Til eldstemann må man dele opp denne informasjonen.

1. Nå må du finne rene klær. Vente til han kommer ned.

2. Nå skal du dusje.

3. Du skal vaske håret og kroppen.

( han har egen hylle i dusjen med egen shampo og såpe, hvor det sår per hår og per kropp på)

4.Nå må du komme ut av dusjen ( ikke at han glemmer det, men han tømmer gjerne varmtvannet hvis ingen sier noe annet)

Man bør også være forsiktig med å trampe inn på foreldrenes metoder angående diagnoser og fremgangsmetoder, da dette kan skape store konflikter da det kan være et ekstremt sårt tema.

[Gjest Gjest]

Ts her

Tusen takk for svar, Celtic Heart! Jeg forstår at vi da kan komme langt med litt mer tilrettelegging heime så hun slipper å bruke så mye energi på å lete eller "komme på" hvordan hun kan gjøre ting.

Jeg ser absolutt det du sier om at jeg bør være forsiktig, og hvorfor det er sårt og vanskelig. Jeg har hittil vært VELDIG forsiktig siden vi ikke bor under samme tak enda, og nå føler jeg at jeg er blitt ordentlig kjent med jenta.Har vært kjæreste med faren hennes i 2 år nå.

Det som gjør at jeg presser mer på nå og snakker mer om at vi må tenke på tiltak, er at hun selv uttrykker at hun føler seg annerledes og ikke har noen venner, og så opplever jeg at hun "jages hit og dit" fordi hun tydeligvis ikke klarer å finne ut selv i hvilken rekkefølge hun bør gjøre ting hvis hun får to beskjeder samtidig, og at dette gjør henne lei seg og frustrert. Det er så unødvendig, jeg mener at det er vi voksne som bør tenke over VÅR måte å opptre overfor henne på tilpasse oss henne, istedetfor motsatt.

Så tenker jeg mye på at hun tross alt er så høytfungerende at med trening og konsekvent opptreden burde hun lært seg mye av det hun ikke kan i tidligere alder. Dette fordi det enda er mye igjen å lære før hun kan klare å bli en selvstendig person som kan bo alene som ung voksen. Jeg har f.eks et barn som er jevnaldrende med henne, og som koker (enkel) middag heime, mens hun ikke engang smører sin egen matpakke. Så spriket er stort, og etter mitt syn myyee større enn det trenger å være hvis hun bare blir fulgt tettere opp.

Et hjertesukk fra meg, dette. Uansett, tusen takk for svar! (Og også for oppklaring om at AS ikke alltid medfører non-verbale lærevansker, jeg er ny i dette og i det jeg har lest har det blitt framstilt slik at AS alltid medfører nonverbale lærevansker)

[Gjest Trollmor]

Hei,

Du høres ut som en stemor jeg ville hatt for mine barn ;-)

Du har mange gode tanker. Du nevner at dere allerede jobber med å automatisere rutiner. Kjempebra.

Jeg vil tro at noe av vanskene hennes er å lagre informasjon i minne. Når dagligdagse rutiner ikke blir lagret og automatisert er det lett å bli frustrert og føle seg utilstrekkelig.

Jeg henger meg på forslagene om lister. Om dere ser hun trenger visuell støtte er det viktig å ta med bilder. Hvis ikke Vik det holde med at dere skriver.

Jeg tenker dagsplan/ukesplan. Hva skal hun den dagen og hvordan ser de neste dagene ut?

Det finnes gratisprogram på nettet som en kan fylle ut, hente bilder og plotte inn. Dette kan skrives ut og henges opp. Dette kan lette hverdagen hennes, vi liker alle å ha oversikt over hva som skjer/hva vi skal.

På andre områder kan dere henge opp "huskelister". På kjøkkenet; hva hun skal huske på, på badet, i gangen, på rommet, hva skal i sekken ol. Det er viktig å ha disse listene på faste plasser og lett tilgjengelig.

Min erfaring er at dette kan være til stor hjelp. Hun er også så stor at hun kan bruke disse hjelpemidlene selvstendig etter en stund.

Jeg erfarer med barn i samme alder at de hår tilbake til listene flere ganger for å få hjelp til å huske, eller bekreftelse på at de husker riktig.

Du har gode tanker og det høres ut som dere er på riktig vei med tilretteleggingen.

[Gjest Gjest]

Ts. her

Tusen takk, Trollmor :-) Det med lister skal jeg prøve å få innført, jeg tror også at det kan holde med stikkord uten bilder, men det får vi erfare etterhvert. Tipset om dags-/ukeplan skal jeg sjekke ut, absolutt! Her hjemme bruker meg og mine 2 unger ei whiteboard-tavle der vi skriver opp div husketing for uka, samt at de har et skjema over ukepliktene sine. Når vi kommer "storfamilie" under samme tak, har jeg tenkt å sette opp nyinnkjøpt stor whiteboard-tavle der alles navn og ukedagene skal stå. Mulig hun trenger noe mer detaljert enn det den tavla kan tilby, men det er en start og litt sånn "likt-for-alle-tiltak" som ikke roper ut at "du er annerledes".

Hun er en så god, blid og kjærlig jente, så jeg håper virkelig at vi klarer å hjelpe henne å øke funksjonsnivået/selvstendigheten og derved kanskje selvtilliten så ting kan løse seg litt mer på den sosiale siden. Hun vil nok være en god og snill venn for den rette ungen/ungene.

[Gjest Gjest]

Nå er det jo faktisk sånn da, at dersom hun har nonverbale lærevansker så frarådes bilder og forvirrende visuelle elementer i feks prøver og oppgaver. Så å lage huskelister med visuelle effekter/bilder hadde jeg ikke villet gjort. Kun kort tekst.

[Gjest Læreren]

Hei

Jobber i skolen og har barn m non verbale lærevansker der.

Oppskrifter på alt mulig et veldig lurt og et typisk tiltak for dem. Slik som feks morgen og kveldstell. Mat etter skolen eller liknende. Bilder er ikke noe poeng gjerne fordi disse barna sjelden er visuelle me. Mer auditive. Muntlige instruksjoner er viktig. Masse konkret positiv forsterkning på ønsket adferd. Når det et sagt synes jeg dere skal få en skikkelig utredning og at slike hverdagsrutiner planlegges sammen m hjelpeapparat og biologisk mor.