Pakistansk kjæreste som bor med familien sin

[Gjest Jente 22]

Jeg ble sammen med en pakistansk gutt rundt nyttår. Han er 26 år og jeg er 22. Vi jobber på samme jobb og det var der vi ble kjent med hverandre. Han er omsorgsfull, snill og veldig mye bra. Jeg har aldri hatt noe særlig familie. Bodd for meg selv siden jeg var 16. Har nå egen leilighet,egen bil og full jobb. Føler jeg lever et selvstendig liv og liker det veldig godt. Kjæresten min har en annen kultur, og er mye mer bundet og sammensveiset med sin familie. Han bor sammen med mamman sin og to brødre i en bitteliten leilighet hvor alle deler samme rom. Kjæresten min snakker flytende norsk, men hans mor, tante( som også bor der mye) og ene bror, snakker verken norsk eller engelsk. Den andre broren snakker også norsk. Når jeg er på besøk der føler jeg meg ganske ukomfortabel med tanke på at de snakker i vei på sitt språk og jeg ikke forstår noenting. Selv om dem er veldig gjestfrie og hyggelige. De er ganske liberale med tanke på religion, og han er ikke nødt til å gifte seg med en fra samme land og kultur. Familien sier han kan finne seg en norsk jente, det er helt opp til han. Jeg syns det er veldig bra at han har et godt forhold med sin familie, men det er han som betaler husleien for dem og de har på en måte felles økonomi og konto. Og han sier til meg at han ikke kan flytte sammen med meg på grunn av dem. Han sier det ikke vil være sånn for alltid, men at han ikke vet når i fremtiden han kan eventuelt bo med meg. Når han er hos meg et par dager på rad, så er han nødt til å dra hjem og spandere tid sammen med dem. De ønsker og ha han der så mye som mulig, og han ønsker også og være mye med sin familie. Dette trenger jo ikke og være et problem, men jeg skulle på en måte ønske at han var mer selvstendig. At han bodde for seg selv, lagde sin egen mat osv. Jeg ønsker jo og kunne starte min egen familie en dag, og jeg vet ikke om jeg passer inn i hans kultur og familie. Tenker veldig mye på dette. Er det noen som har erfaring med å ha en pakistansk kjæreste, eller en fra en annen kultur ? Trenger litt råd fra erfaringer her. Beklager at teksten ble veldig tett, fikk ikke til og dele opp innlegget. Hilsen Jente 22.

[Athena27]

Hei TS !

Nå er ikke jeg sammen med en mann med pakistansk bakgrunn, men min kjæreste er utenlandsk så jeg kjenner litt til utfordringene du opplever. Jeg synes du skal ha ros for hvordan du har etablert ett så selvstendig liv for deg selv, er ikke mange som klarer det når man står slik på egne ben fra en så ung alder !

Det høres jo ut som at det av både praktiske og tradisjonsrelaterte årsaker til at din kjæreste bor med sin familie. Spesielt skjønner jeg dette dersom din kjærestes far ikke er i bildet, da er det normalt hos dem at sønnene i familien må ta ett mye større ansvar. Det er bare slik i deres kultur/tradisjon. Men, jeg har en bekjent som var i en lignende situasjon som deg. Hun måtte bo sammen med sin familie da foreldrene og hennes lillesøster var avhengig av hennes inntekt. Måten hun og hennes mann løste dette på var at de kjøpte ett hus som de flyttet inn i. De delte huset i deler slik at alle fikk sitt "privatliv", men allikevel så stod min bekjent og mannen for utgiftene tilknyttet bolig.

Jeg tror nok egentlig at kjæresten din er mer selvstendig enn du tror. Mye er kulturrelatert, det er vanlig hos dem at moren i huset ofte lager mat, vasker klær, rydder etc i huset. Situasjonen hadde gjerne vært anderledes dersom han bodde for seg selv(?).

Når det gjelder deres tradisjoner og kultur og din tilnærming og tilpasning til dette, så er jo dette en egen sak. Her må du snakke med din kjæreste og finne ut hva han forventer av deg. Hvilke tradisjoner og hvor mye av deres kultur er det forventet at du skal "adoptere"? Har din kjærestes familie noen tradisjoner, kulturrelaterte faktorer tilknyttet det å starte familie og barneoppdragelse som du bør vite om? På ett tidspunkt tenker jeg at du og din kjæreste må snakke om dette dersom forholdet mellom dere blir mer seriøst.

[Gjest Gjest Mann]

Jeg har såvidt vært borti noe av det samme. Kulturforskjellene er litt for store til at dette blir bra over tid - dårlig integrert familie får du ikke gjort noe med, det er deres ansvar. Veldig mange pakistanere henger igjen i gamle tradisjoner, og vil etterhvert hente en ektefelle fra Pakistan framfor etnisk norske.

På meg virker det som du har en dårlig magefølelse. Følg den, og ikke bruk masse tid/år på noe som aldri vil bli helt 100%.

[AnonymBruker]

Du kommer aldri til å bli kvitt familien hans. De flytter nok inn med dere, og så må dere forsørge de.

Anonym poster: ff0e36435e4b20d4062d93449ab05b93

[Gjest Tayba]

Jeg er en Pakistaner og mitt råd til deg er at du bør droppe han på flekken. Hvorfor gå inn i et forhold med en pakistaner når du kan velge mellom alt annet! Hadde vært annerledes om han og hans familie var litt mer integrert men virket som de ligger langt bak. Save ureself er mitt råd. Jeg sittet selv fast og gruer meg til de skal flytte inn hos Oss

[AnonymBruker]

Plutselig føler jeg meg innmari heldig som slipper å bo med mannen sin familieråd denne måten...er det er fremtid du ønsker deg Ts? Tenk når dere får barn..da vil de være på deg konstant..

Anonym poster: f218ddb3144c38eea4ffea1c0fc8809f

[Zzyzx]

Gifter du deg med han her så gifter du deg med familien hans også. Mange pakistanere har et i våre øyne snodig forhold til familie og penger/verdier, der alt av verdier flyter grenseløst mellom familiemedlemmer. Gifter du deg med denne mannen kan du sannsynligvis si farvel til alt materielt du ser på som ditt eget. Det er en kulturell greie. Familie har en helt annen posisjon enn vi er vant til, selv om de ikke nødvendigvis bor sammen.

Jeg jobber sammen med flere pakistanere og iranere som har et helt vestlig tankesett sånn til daglig, men når det kommer til dette med familie og den kulturen de har der så vet jeg at jeg kunne ikke engang delt leilighet med en av dem. De på sin side synes jeg er dritrar som ikke ukritisk låner ut 30 000 til en venn av familien fordi han trenger penger, for det er bare sånn man gjør. Greit nok for dem, som har hele storfamilien og venner av denne å støtte seg på økonomisk, siden det går begge veier der, men det har jo ikke jeg.

Dette her trenger slettes ikke være et resultat av å være dårlig integrert, det er ikke sånn at man må oppføre seg som en nordmann i alt og ett for å være integrert. Man kan fint ha svært tette familiebånd og likevel fungere som en normal nordmann utenfor privatsfæren. Det har vel heller aldri vært et mål for integreringen å få folk til å kaste sin egen kultur rett ut vinduet.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann fra et av nabolandene. For ham var det uaktuelt å flytte hjemmefra før vi var forlovet, begge hadd jobb og skulle kjøpe leilighet sammen. Han så for seg at vi kjøpte bolig i samme naboag, helst sameme rekkehus, som familien hans og at deler av min lønn skulle brukes til å forsørge familien hans - selv om begge foreldrene var i jobb.

I tillegg til det over var han utrolig dårlig når det kom til alt av huslige ting. Siden moren hans gjorde alt hjemme kunne han verken vaske, lage mat, vaske klær eller rydde. Når han var på besøk hos meg så det ikke ut etter ham når han dro, fordi han bare slapp ting der han stod og forventet at jeg skulle rydde det. Det var helt fjernt for ham at han skulle rydde noe, så lenge det var et kvinnelig familiemedlem som kunne gjøre det for ham.

Mannen hadde selvsagt andre gode kvaliteter, og vi var sammen noen år, men kulturforskjellen ble for stor. Han kom seg litt med tanke på husarbeid og matlaging, men han var ikke til å rikke når det kom til økonomiske problemer.

Anonym poster: 2733342ba9a0e90badc668a91b27d47e

[AnonymBruker]

Hvor mange tråder om det her trenger man egentlig? Kan dere ikke bruke hodet selv?

Anonym poster: 11a29736a22f6261ef780690c1f3a593